Verapoly erkebispedømme
Verapoly erkebispedømme er et romersk-katolsk erkebispedømme i den indiske delstaten Kerala. Det kan føre sitt opphav tilbake til to ulike jurisdiksjoner, Angamaly erkebispedømme (grunnlagt 1599) og det apostoliske vikariatet Malabar (grunnlagt 1659), som begge ble opprettet for den tomaskristne minoriteten ved Malabarkysten, som følger den østsyriske ritus. Etter at de tomaskristne fikk opprettet sine egne jurisdiskjoner, omfatter Verapoly bispedømme i dag bare katolikker av latinsk ritus.
Verapoly erkebispedømme | |||
---|---|---|---|
Archidioecesis Verapolitana (latin) | |||
Kirke | romersk-katolsk | ||
Land: | India | ||
Kirkeprovins | Verapoly | ||
Suffragan- bispedømmer: | Calicut, Cochin, Kannur, Kottapuram, Vijayapuram | ||
Bispesete | Ernakulam | ||
Sogn | 143 | ||
Areal | 1500 km² | ||
Innbyggere | 2 750 000, derav 10 % katolikker | ||
Opprettet | 1599/1659/1886 | ||
Utskilt fra | Cochin | ||
Offisielt nettsted | |||
Statistikk |
Historie
redigerAngamaly erkebispedømme ble skilt ut fra Cochin bispedømme i 1599 spesifikt for de tomaskristne i Kerala. For å fremheve kristendommens lange historie i dette området, fikk det status som erkebispedømme, selv om det var suffragan under Goa metropolitanbispedømme. Bispesetet lå først i Angamaly, senteret for de tomaskristne, men ble allerede året etter flyttet til Cranganore (dagens Kodungallur) og bispedømmet omdøpt til Cranganore bispedømme. De katolske erkebiskopene av Angamaly/Cranganore viste imidlertid ikke mye interesse for de tomaskristnes tro og liturgi, og prøvde å konvertere dem til den latinske ritus. Dette førte i 1653 til et opprør, der de tomaskristne sverget å aldri mer underordne seg romersk-katolske biskoper, og ordinerte sin egen biskop.
Pave Alexander VII sendte derpå karmelittiske misjonærer for å forhandle med de tomaskristne om en gjenopptagelse av samarbeidet. 1659 opprettet paven et eget apostolisk vikariat, det apostoliske vikariatet Malabar, som var uavhengig av det portugisiske hierarkiet (dvs. erkebiskopen av Cranganore og metropolitten i Goa) og i stedet direkte underlagt Den hellige stol. 1662 vendte omtrent halvparten av de tomaskristne tilbake til den katolske kirke, noe som ga opphav til den syro-malabariske kirke, som bruker den opprinnelige østsyriske ritus, men aksepterer paven som åndelig overhode. Resten av de tomaskristne inngikk i 1665 en union med den syrisk-ortodokse kirke (se den syrisk-ortodokse kirke av Malankara).
1709 endret vikariatet navn til det apostoliske vikariatet Verapoly etter setet Verapoly (dagens Varappuzha). På grunn av konflikten mellom det portugisiske patronatssystemet og Den hellige stol opphevet paven Cranganore og Cochin (erke)bispedømme i 1838 og la begge til vikariatet Verapoly. Vikariatet omfattet dermed hele Kerala, og hadde dessuten fått ansvaret for både latinsk- og østsyrisk-rituelle katolikker. Vikariatene Quilon og Mangalore ble utskilt fra Verapoly i hhv. 1845 og 1853.
Ved omorganiseringen av det katolske hierarkiet i 1886 ble Verapoly opphøyet til Verapoly erkebispedømme med Quilon sum suffraganbispedømme. Cochin bispedømme ble samtidig gjenopprettet (dog ikke Cranganore). Året etter ble to nye vikariater for de syro-malabariske katolikkene skilt ut: Kottayam og Trichur. Verapoly erkebispedømme var dermed blitt rent latinsk-rituelt.
1904 ble bispesetet flyttet til Ernakulam, som i dag (i likhet med Verapoly/Varappuzha) er en bydel av Cochin/Kochi. De siste territorielle endringene som skjedde var utskillelsen av Vijayapuram bispedømme og Kottapuram bispedømme i 1930 resp. 1987. Erkebispedømmet fikk sin første indiskfødte erkebiskop (Joseph Attipetty) i 1934.
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Roman Catholic Archdiocese of Verapoly – kategori av bilder, video eller lyd på Commons