Dersu Uzala
Dersu Uzala (originaltittel: Дерсу Узала) er en sovjetisk-japansk film fra 1975, regissert av Akira Kurosawa.[4][5]
| Dersu Uzala | |||
|---|---|---|---|
| orig. Дерсу Узала | |||
 | |||
Generell informasjon | |||
| Genre | Dramafilm | ||
| Utgivelsesår | 1975 | ||
| Nasjonalitet | Japan, Sovjetunionen | ||
| Lengde | 141 min. | ||
| Språk | Russisk | ||
Bak kamera | |||
| Regi | Akira Kurosawa  | ||
| Manus | Akira Kurosawa, Jurij Nagibin | ||
| Basert på | Dersu Uzala, Po Ussurijskomu kraju | ||
| Produsent(er) | Nikolaj Sizov | ||
| Musikk | Isaak Sjvarts | ||
| Foto | Asakazu Nakai, Jurij Gantman,[1] Fyodor Dobronravov | ||
Foran kamera | |||
| Medvirkende | Maksim Munzuk, Jurij Solomin, Svetlana Daniltsjenko, Vladimir Kremena | ||
Annen informasjon | |||
| Filmformat | 2,35:1 | ||
| Farve/s.hv | Farger | ||
| Filmselskap | Mosfilm,[2] ukjent[2] | ||
| Distributør(er) | MOKÉP | ||
| Budsjett | 4 000 000 USD | ||
| Premiere(r) | 20 oppføringer
juli 1975 (Moskva internasjonale filmfestival)[3]
2. august 1975 (Japan)[3] 25. oktober 1975 (São Paulo International Film Festival)[3] 5. januar 1976 (Sovjetunionen)[3] 15. mars 1976 (Danmark)[3] 19. mars 1976 (Finland)[3] 31. mars 1976 (Jugoslavia)[3] 1. juli 1976 (Argentina)[3] 16. september 1976 (Ungarn)[3] 5. oktober 1976 (Filmfestivalen i New York)[3] 20. oktober 1976 (1976 Toronto International Film Festival)[3] 25. oktober 1976 (Sverige)[3] 28. oktober 1976 (Spania)[3] 7. november 1976 (Polen)[3] 12. november 1976 (Tyskland)[3] 22. desember 1976 (Frankrike)[3] 20. januar 1977 (Gent, Italia)[3] 20. desember 1977 (Tyrkia)[3] 20. desember 1977 (USA)[3] 2. mars 1979 (Portugal)[3] | ||
| Utmerkelser | Oscar for beste fremmedspråklige film (1976) | ||
Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Handling rediger
I 1910, i en skog som blir ryddet for å drive videre utvikling, leter en mann etter en umerket grav som han sier tilhører en venn han sier hadde blitt gravlagt der tre år tidligere. Men han klarer ikke å finne noen spor etter graven, midt under alle tumultene av grave-arbeidet og konstruksjonene som har dukket opp der. Historien hopper deretter tilbake til en topografisk ekspedisjon til området Shkotovo i Ussuri-regionen i 1902 ledet av samme mann, kaptein Vladimir Arsenjev (spilt av Jurij Solomin) som møter en nomadisk jeger ved navn Dersu Uzala (spilt av Maxim Munzuk). Arsenjev ber umiddelbart om at mannen blir deres guide gjennom det tøffe landskapet. Selv om de ser på ham som en uutdannet, eksentrisk gammel mann, tjener Dersu alles respekt gjennom sin store erfaring, nøyaktige instinkter, skarpe observasjoner og dype medfølelse. Han reparerer en forlatt hytte, og etterlater viktig proviant som ris, salt og fyrstikker pakket inn i bjørkebark slik at en fremtidig reisende kan overleve i villmarken.
Senere går Arsenjev og Dersu alene for å utforske den enorme innsjøen Khanka. Når skumringen nærmer seg, blir de borte i det frosne området når vinden sletter sporene deres tilbake til leiren. Med de siste lysstrålene blir de innhentet av en plutselig snøstorm. Dersu ber Arsenjev raskt kutte og samle siv - så mange og så fort han kan, og han sier at livene deres er avhengig av dette. Arsenjev etterkommer dette, men begynner snart å snuble av utmattelse. Gjentatte ganger blir han tvunget tilbake til handling av Dersu. Til slutt kollapser han, gjennomvåt og kald. Han våkner desorientert neste morgen, og forstår at Dersu hadde bygget et ly av alt sivet det fant, dratt ham inn i dette skjulestedet, og dermed reddet livet hans. Han står derfor i dyp gjeld til sin nye venn. Ekspedisjonen fortsetter videre, men blir herjet av tretthet og sult, og de er knapt i stand til å dra på sleden. Men de møter en liten bonde-familie, hvor de får mat, varme og gjestfrihet.
Når ekspedisjonen deres endelig er overstått ønsker Arsenjev å betale Dersu, men han ber bare om noen patroner til riflen hans for å jakte med. Fem år går senere, i 1907, begynner Arsenjev en ny ekspedisjon i Ussuri-området. Han arbeider med å kartlegge fjellkjeder i flere måneder, hele tiden i håp om at han vil møte sin gamle venn igjen. En natt i leiren sier en av mennene hans at han traff på en gammel jeger, og Arsenjev skynder seg i mannens retning. Det viser seg at dette faktisk var Dersu, og Arsenjev ber ham fungere som deres guide igjen - noe han aksepterer. Etter at oppdraget deres er overstått ønsker Arsenjev å ta med seg Dersu hjem, men han trives alt for dårlig der. Han blir blant annet arrestert når han forsøker å hogge ned et tre i byparken, for å skaffe ved til hjemmet. Han velger derfor å reise tilbake til skogen hvor han trives bedre. En stund senere mottar Arsenjev et telegram som informerer ham om at en død person har blitt funnet, som viser seg å være Dersu.
Skuespillere rediger
- Jurij Solomin som Vladimir Arsenjev
- Maksim Munzuk som Dersu Uzala
- Vladimir Kremena som Turtygin
- Aleksandr Pjatkov som Olenev
- Svetlana Daniltsjenko som Anna
Referanser rediger
- ^ Freebase-data fra Google, Google, Wikidata Q15241312, https://developers.google.com/freebase/
- ^ a b DEFA film database, DEFA film database-ID Q6UJ9A00330N, Wikidata Q55738549, http://www.defa-stiftung.de/filme
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t www.imdb.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Какие российские и советские фильмы номинировали на "Оскар"
- ^ ДЕРСУ УЗАЛА (1975)
Eksterne lenker rediger
- (en) Dersu Uzala på Internet Movie Database
- (no) Dersu Uzala hos Filmfront
- (sv) Dersu Uzala i Svensk Filmdatabas
- (da) Dersu Uzala i Danmark Nationale Filminstitut
- (da) Dersu Uzala i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) Dersu Uzala på AllMovie
- (fr) Dersu Uzala på Allociné
- (nl) Dersu Uzala på MovieMeter
- (en) Dersu Uzala på Turner Classic Movies
- (en) Dersu Uzala på Rotten Tomatoes