Deriverte av trigonometriske funksjoner og deres inverse
rediger
(
sin
(
x
)
)
′
=
cos
(
x
)
{\displaystyle \left(\sin(x)\right)'=\cos(x)}
(
cos
(
x
)
)
′
=
−
sin
(
x
)
{\displaystyle \left(\cos(x)\right)'=-\sin(x)}
(
tan
(
x
)
)
′
=
(
sin
(
x
)
cos
(
x
)
)
′
=
cos
2
(
x
)
+
sin
2
(
x
)
cos
2
(
x
)
=
1
+
tan
2
(
x
)
=
1
cos
2
(
x
)
=
sec
2
(
x
)
{\displaystyle \left(\tan(x)\right)'=\left({\frac {\sin(x)}{\cos(x)}}\right)'={\frac {\cos ^{2}(x)+\sin ^{2}(x)}{\cos ^{2}(x)}}=1+\tan ^{2}(x)={\frac {1}{\cos ^{2}(x)}}=\sec ^{2}(x)}
(
cot
(
x
)
)
′
=
(
cos
(
x
)
sin
(
x
)
)
′
=
−
sin
2
(
x
)
−
cos
2
(
x
)
sin
2
(
x
)
=
−
(
1
+
cot
2
(
x
)
)
=
−
1
sin
2
(
x
)
=
−
csc
2
(
x
)
{\displaystyle \left(\cot(x)\right)'=\left({\frac {\cos(x)}{\sin(x)}}\right)'={\frac {-\sin ^{2}(x)-\cos ^{2}(x)}{\sin ^{2}(x)}}=-(1+\cot ^{2}(x))=-{\frac {1}{\sin ^{2}(x)}}=-\csc ^{2}(x)}
(
sec
(
x
)
)
′
=
(
1
cos
(
x
)
)
′
=
sin
(
x
)
cos
2
(
x
)
=
1
cos
(
x
)
.
sin
(
x
)
cos
(
x
)
=
sec
(
x
)
tan
(
x
)
{\displaystyle \left(\sec(x)\right)'=\left({\frac {1}{\cos(x)}}\right)'={\frac {\sin(x)}{\cos ^{2}(x)}}={\frac {1}{\cos(x)}}.{\frac {\sin(x)}{\cos(x)}}=\sec(x)\tan(x)}
(
csc
(
x
)
)
′
=
(
1
sin
(
x
)
)
′
=
−
cos
(
x
)
sin
2
(
x
)
=
−
1
sin
(
x
)
.
cos
(
x
)
sin
(
x
)
=
−
csc
(
x
)
cot
(
x
)
{\displaystyle \left(\csc(x)\right)'=\left({\frac {1}{\sin(x)}}\right)'=-{\frac {\cos(x)}{\sin ^{2}(x)}}=-{\frac {1}{\sin(x)}}.{\frac {\cos(x)}{\sin(x)}}=-\csc(x)\cot(x)}
(
arcsin
(
x
)
)
′
=
1
1
−
x
2
{\displaystyle \left(\arcsin(x)\right)'={\frac {1}{\sqrt {1-x^{2}}}}}
(
arccos
(
x
)
)
′
=
−
1
1
−
x
2
{\displaystyle \left(\arccos(x)\right)'={\frac {-1}{\sqrt {1-x^{2}}}}}
(
arctan
(
x
)
)
′
=
1
x
2
+
1
{\displaystyle \left(\arctan(x)\right)'={\frac {1}{x^{2}+1}}}
(
arccot
(
x
)
)
′
=
−
1
x
2
+
1
{\displaystyle \left(\operatorname {arccot}(x)\right)'={\frac {-1}{x^{2}+1}}}
(
arcsec
(
x
)
)
′
=
1
|
x
|
x
2
−
1
{\displaystyle \left(\operatorname {arcsec}(x)\right)'={\frac {1}{|x|{\sqrt {x^{2}-1}}}}}
(
arccsc
(
x
)
)
′
=
−
1
|
x
|
x
2
−
1
{\displaystyle \left(\operatorname {arccsc}(x)\right)'={\frac {-1}{|x|{\sqrt {x^{2}-1}}}}}
Beviser for deriverte av sinus- og cosinusfunksjonene
rediger
Bevis for
lim
x
→
0
sin
(
x
)
x
=
1
{\displaystyle \lim _{x\to 0}{\frac {\sin(x)}{x}}=1}
[1]
rediger
I diagrammet over, er arealet av trekant OPA < arealet av sektor OPA < arealet av trekant OAQ
La vinkelen utspent av buen AP være x og radius i sirkelen være r .
Når
0
<
x
<
π
2
{\displaystyle 0<x<{\frac {\pi }{2}}}
Arealet av trekant OPA er
1
2
r
2
sin
(
x
)
{\displaystyle {\frac {1}{2}}r^{2}\sin(x)}
. Arealet av sektor OPA er
1
2
r
2
x
{\displaystyle {\frac {1}{2}}r^{2}x}
. Arealet av trekant OAQ er
1
2
r
2
tan
(
x
)
{\displaystyle {\frac {1}{2}}r^{2}\tan(x)}
. Da har vi
sin
(
x
)
<
x
<
tan
(
x
)
{\displaystyle \sin(x)<x<\tan(x)\,\!}
sin
(
x
)
x
<
1
{\displaystyle {\frac {\sin(x)}{x}}<1}
x
<
tan
(
x
)
{\displaystyle x<\tan(x)\,\!}
x
cos
(
x
)
<
sin
(
x
)
{\displaystyle x\cos(x)<\sin(x)\,\!}
sin
(
x
)
x
>
cos
(
x
)
{\displaystyle {\frac {\sin(x)}{x}}>\cos(x)}
cos
(
x
)
<
sin
(
x
)
x
<
1
{\displaystyle \cos(x)<{\frac {\sin(x)}{x}}<1}
Når
−
π
2
<
x
<
0
,
{\displaystyle -{\frac {\pi }{2}}<x<0,}
sin
(
−
x
)
<
−
x
<
tan
(
−
x
)
{\displaystyle \sin(-x)<-x<\tan(-x)\,\!}
−
sin
(
x
)
<
−
x
<
−
tan
(
x
)
{\displaystyle -\sin(x)<-x<-\tan(x)\,\!}
sin
(
x
)
>
x
{\displaystyle \sin(x)>x\,\!}
sin
(
x
)
x
<
1
{\displaystyle {\frac {\sin(x)}{x}}<1}
x
>
tan
(
x
)
{\displaystyle x>\tan(x)\,\!}
x
cos
(
x
)
>
sin
(
x
)
{\displaystyle x\cos(x)>\sin(x)\,\!}
sin
(
x
)
x
>
cos
(
x
)
{\displaystyle {\frac {\sin(x)}{x}}>\cos(x)}
cos
(
x
)
<
sin
(
x
)
x
<
1
{\displaystyle \cos(x)<{\frac {\sin(x)}{x}}<1}
Derfor, når
−
π
2
<
x
<
π
2
{\displaystyle -{\frac {\pi }{2}}<x<{\frac {\pi }{2}}}
for
x
≠
0
{\displaystyle x\neq 0}
cos
(
x
)
<
sin
(
x
)
x
<
1
{\displaystyle \cos(x)<{\frac {\sin(x)}{x}}<1}
Siden
lim
x
→
0
cos
(
x
)
=
1
{\displaystyle \lim _{x\to 0}\cos(x)=1}
blir uttrykket «klemt flat» mellom 1 og 1, og vi konkluderer med at
lim
x
→
0
sin
(
x
)
x
=
1
{\displaystyle \lim _{x\to 0}{\frac {\sin(x)}{x}}=1}
Derivasjon av sinusfunksjonen
rediger
Definisjonen av den deriverte av en funksjon f (x ):
f
′
(
x
)
=
(
lim
h
→
0
cos
(
x
+
h
2
)
)
(
lim
h
→
0
sin
(
h
2
)
h
2
)
=
cos
(
x
)
{\displaystyle f'(x)=\left(\lim _{h\to 0}{\cos \left(x+{\frac {h}{2}}\right)}\right)\left(\lim _{h\to 0}{\frac {\sin \left({\frac {h}{2}}\right)}{\frac {h}{2}}}\right)=\cos(x)}
Derivasjon av cosinusfunksjonen
rediger
Fra den trigonometriske identiteten
cos
(
x
)
=
sin
(
π
2
−
x
)
{\displaystyle \cos(x)=\sin \left({\frac {\pi }{2}}-x\right)}
Som vist over, siden
d
d
x
(
sin
(
x
)
)
=
cos
(
x
)
{\displaystyle {\frac {d}{dx}}(\sin(x))=\cos(x)}
Derfor,
d
d
x
(
cos
(
x
)
)
=
d
d
x
(
sin
(
π
2
−
x
)
)
=
−
cos
(
π
2
−
x
)
=
−
sin
(
x
)
{\displaystyle {\frac {d}{dx}}(\cos(x))={\frac {d}{dx}}\left(\sin \left({\frac {\pi }{2}}-x\right)\right)=-\cos \left({\frac {\pi }{2}}-x\right)=-\sin(x)}
Beviser for deriverte av inverse trigonometriske funksjoner
rediger
De følgende deriverte er funnet ved å sette en variabel y lik den inverse trigonometriske funksjonen vi vil derivere. Ved å bruke implisitt derivasjon og deretter løse med hensyn på dy /dx , blir den deriverte til den inverse funksjonen funnet uttrykt ved y . For å konvertere dy /dx tilbake til å være uttrykt ved x , kan vi tegne en referansetrekant på enhetssirkelen, og la θ være y . Ved å bruke Pythagoras' læresetning og definisjonen av de vanlige trigonometriske funksjonene, kan vi endelig uttrykke dy /dx ved x .
Derivasjon av den inverse sinusfunksjonen
rediger
Vi lar
y
=
arcsin
x
{\displaystyle y=\arcsin x\,\!}
Der
−
π
2
≤
y
≤
π
2
{\displaystyle -{\frac {\pi }{2}}\leq y\leq {\frac {\pi }{2}}}
Så
sin
y
=
x
{\displaystyle \sin y=x\,\!}
Ved å bruke implisitt derivasjon og å løse med hensyn på dy/dx:
d
d
x
sin
y
=
d
d
x
x
{\displaystyle {d \over dx}\sin y={d \over dx}x}
d
y
d
x
cos
y
=
1
{\displaystyle {dy \over dx}\cos y=1\,\!}
Ved substitusjon av
cos
y
=
1
−
sin
2
y
{\displaystyle \cos y={\sqrt {1-\sin ^{2}y}}}
fra uttrykket over,
d
y
d
x
1
−
sin
2
y
=
1
{\displaystyle {dy \over dx}{\sqrt {1-\sin ^{2}y}}=1}
Ved substitusjon av
x
=
sin
y
{\displaystyle x=\sin \,y}
fra uttrykket over,
d
y
d
x
1
−
x
2
=
1
{\displaystyle {dy \over dx}{\sqrt {1-x^{2}}}=1}
d
y
d
x
=
1
1
−
x
2
{\displaystyle {dy \over dx}={\frac {1}{\sqrt {1-x^{2}}}}}
Derivasjon av den inverse cosinusfunksjonen
rediger
Vi lar
y
=
arccos
x
{\displaystyle y=\arccos x\,\!}
Der
0
≤
y
≤
π
{\displaystyle 0\leq y\leq \pi }
Så
cos
y
=
x
{\displaystyle \cos y=x\,\!}
Ved å bruke implisitt derivasjon og å løse med hensyn på dy/dx:
d
d
x
cos
y
=
d
d
x
x
{\displaystyle {d \over dx}\cos y={d \over dx}x}
−
d
y
d
x
sin
y
=
1
{\displaystyle -{dy \over dx}\sin y=1}
Ved substitusjon av
sin
y
=
1
−
cos
2
y
{\displaystyle \sin y={\sqrt {1-\cos ^{2}y}}\,\!}
fra uttrykket over, får vi
−
d
y
d
x
1
−
cos
2
y
=
1
{\displaystyle -{dy \over dx}{\sqrt {1-\cos ^{2}y}}=1}
Ved substitusjon av
x
=
cos
y
{\displaystyle x=\cos y\,\!}
fra uttrykket over, får vi
−
d
y
d
x
1
−
x
2
=
1
{\displaystyle -{dy \over dx}{\sqrt {1-x^{2}}}=1}
d
y
d
x
=
−
1
1
−
x
2
{\displaystyle {dy \over dx}=-{\frac {1}{\sqrt {1-x^{2}}}}}
Derivasjon av den inverse tangensfunksjonen
rediger
Vi lar
y
=
arctan
x
{\displaystyle y=\arctan x\,\!}
Der
−
π
2
<
y
<
π
2
{\displaystyle -{\frac {\pi }{2}}<y<{\frac {\pi }{2}}}
Så
tan
y
=
x
{\displaystyle \tan y=x\,\!}
Ved å bruke implisitt derivasjon og å løse med hensyn på dy/dx:
d
d
x
tan
y
=
d
d
x
x
{\displaystyle {d \over dx}\tan y={d \over dx}x}
d
y
d
x
sec
2
y
=
1
{\displaystyle {dy \over dx}\sec ^{2}y=1}
Ved substitusjon av
1
+
tan
2
y
=
sec
2
y
{\displaystyle 1+\tan ^{2}y=\sec ^{2}y\,\!}
fra uttrykket over,
d
y
d
x
(
1
+
tan
2
y
)
=
1
{\displaystyle {dy \over dx}(1+\tan ^{2}y)=1}
Ved substitusjon av
x
=
tan
y
{\displaystyle x=\tan y\,\!}
fra uttrykket over,
d
y
d
x
(
1
+
x
2
)
=
1
{\displaystyle {dy \over dx}(1+x^{2})=1}
d
y
d
x
=
1
1
+
x
2
{\displaystyle {dy \over dx}={\frac {1}{1+x^{2}}}}
Derivasjon av den inverse cotangensfunksjonen
rediger
Vi lar
y
=
arccot
x
{\displaystyle y=\operatorname {arccot} x\,\!}
Der
0
<
y
<
π
{\displaystyle 0<y<\pi }
Så
cot
y
=
x
{\displaystyle \cot y=x\,\!}
Ved å bruke implisitt derivasjon og å løse med hensyn på dy/dx:
d
d
x
cot
y
=
d
d
x
x
{\displaystyle {d \over dx}\cot y={d \over dx}x}
d
y
d
x
−
csc
2
y
=
1
{\displaystyle {dy \over dx}-\csc ^{2}y=1}
Ved substitusjon av
1
+
cot
2
y
=
csc
2
y
{\displaystyle 1+\cot ^{2}y=\csc ^{2}y\,\!}
fra uttrykket over,
d
y
d
x
−
(
1
+
cot
2
y
)
=
1
{\displaystyle {dy \over dx}-(1+\cot ^{2}y)=1}
Ved substitusjon av
x
=
cot
y
{\displaystyle x=\cot y\,\!}
fra uttrykket over,
d
y
d
x
−
(
1
+
x
2
)
=
1
{\displaystyle {dy \over dx}-(1+x^{2})=1}
d
y
d
x
=
−
1
1
+
x
2
{\displaystyle {dy \over dx}=-{\frac {1}{1+x^{2}}}}
Handbook of Mathematical Functions, Edited by Abramowitz and Stegun, National Bureau of Standards, Applied Mathematics Series, 55 (1964).