Derek Bentley

Derek William Bentley (født 30. juni 1933, henrettet 28. januar 1953) var en engelskmann som nitten år gammel ble hengt for et mord begått av en venn av ham, Christopher Craig. Henrettelsen førte til en 45 år lang kampanje som til slutt endte med at han ble posthumt benådet.

Derek Bentley
Født		30. juni 1933 Croydon
Død		28. jan. 1953 (19 år) Wandsworthfengselet
Søsken		Iris Bentley
Nasjonalitet		Storbritannia
Gravlagt		Croydon Cemetery

Mordet

Bentley hadde hatt en vanskelig barndom. Han ble alvorlig skadet av en V1-bombe under andre verdenskrig, og led av epilepsi etter dette. Psykiatere kom til at han hadde en mental alder på 11 år, var lett å lede og kunne ikke lese eller skrive.

Den 2. november 1952 brøt han seg sammen med Craig inn i en lagerbygning i Croydon i det sørlige London. Craig var bevæpnet med en revolver. De to ble observert, og politiet ble tilkalt. Da de ankom gjemte guttene seg bak en heissjakt. DC Frederick Fairfax klatret opp på taket og fikk fatt i Bentley. Gutten rev seg løs, og flere polititjenestemenn som var på stedet fortalte senere at han ropte «Let him have it, Chris» (Tvetydig på engelsk, enten: «Gi ham det/den, Chris» eller «Skyt ham, Chris», meningen kan bare forstås på tonefallet). Craig åpnet ild og sneiet Fairfax' skulder. DC Fairfax klarte allikevel å arrestere Bentley, som forlate at Craig hadde en Colt M1911 og godt med ammunisjon.

Flere politimenn kom til stedet, og en gruppe ble sendt opp på taket. Den første var PC Sidney Miles, som ble skutt i hodet og omkom umiddelbart. Etter å ha brukt opp ammunisjonen hoppet Craig ned fra omkring ti meters høyde og brakk ryggraden og venstre håndledd. Han ble da arrestert.

Det ble delt ut utmerkelser til flere av polititjenestemennene som deltok i aksjonen. En av dem gikk posthumt til PC Sidney Miles.

Rettssaken

Selv om han skulle bli dømt for mord kunne ikke Craig få dødsstraff, ettersom han var under atten år gammel. Bentley var over atten, men mentalt sett var han betraktelig yngre. Saken ble ført i Old Bailey for Lord Chief Justice of England and Wales, Lord Goddard. Overfor Bentley benyttet man en doktrine om constructive malice («konstruktiv ondsinnethet»); mordet fulgte av en kriminell handling han deltok i, innbruddet, og dermed var han medskyldig. Bentleys beste forsvar var at han hadde blitt tatt hånd om av politiet da PC Miles ble drept, men samtidig telte det mot ham at han hadde forsøkt å unnslippe og at Miles hadde blitt såret.

Anklageren var usikker på hvor mange skudd som hadde blitt avfyrt. En ballistisk ekspert kunne ikke bevise at det dødelige skuddet kom fra Craigs revolver, ettersom kulen aldri ble funnet, og Craig hadde brukt kuler av forskjellige kalibre. Det var også usikkerhet omkring Bentleys angivelige utsagn, «Let him have it». Det var dels usikkerhet omkring hvorvidt han sa det i det hele tatt, og dels omkring betydningen. I gangsterfilmer som var populære på den tiden ble uttrykket brukt i betydningen «skyt ham», men det kunne også bety «gi ham revolveren».

Bentley ble sendt til Dr. Hill, en psykiater på Maudsley Hospital, for utredning av den medisinsk ansvarlige i saken, Dr. Matheson. Rapporten fortalte at Bentley var analfabet og hadde så lav intelligens at han var på grensen til å klassifiseres som psykisk utviklingshemmet. Men Dr. Matheson mente at Bentley ikke hadde hatt et epileptisk anfall under hendelsen, og at han ikke hadde så svekkede sjelsevner i henhold til gjeldende lovgivning at han kunne unngå å bli stilt for retten. Engelsk lovgivning hadde på dette tidspunkt ikke innført minsket ansvar på grunn av svekkede sjelsevner; Skottland hadde innført prinsippet og England fulgte etter i 1957. Det eneste medisinske forsvar man hadde var criminal insanity, hvilket krevde at gjerningsmannen måtte være bevisstløs i gjerningsøyeblikket. Dette kravet oppnådde ikke Bentley.

Juryen brukte 75 minutter på å finne begge skyldig i mordet på PC Miles. Bentley ble dømt til døde, mens Craig ble fengslet at Her Majesty's Pleasure, det vil si inntil innenriksministeren fant at han kunne løslates. Craig ble løslatt etter ti års soning.

Saken ble anket, men forsvarerne lyktes ikke i å få omstøtt dommen. Dødsstraffen var obligatorisk i en slik sak, så den kunne man heller ikke gjøre noe med så lenge skyldig-kjennelsen stod ved lag. Innenriksministeren, David Maxwell Fyfe, nektet å benåde Bentley til tross for underskrifter fra mer enn 200 parlamentsmedlemmer som bad om nåde. Den 28. januar 1953 ble Bentley hengt i Wandsworth fengsel av Albert Pierrepoint.

Etterspill

Etter henrettelsen begynte en lang kampanje for å få en posthum benådning. Bentleys søster Iris ledet kampanjen det meste av tiden. Etter 40 år, den 29. juli 1993, ble det gitt en kongelig benådning for dødsdommen, men skyldsspørsmålet ble ikke endret. Kampanjen fortsatte derfor.

Den 17. juli 1997 ble en lignende sak avgjort i retten. Philip English var tiltalt for å ha myrdet sersjant Bill Forth i mars 1993, men ble frikjent av lord Hutton. English hadde vært i håndjern da hans kompanjong Paul Weddle drepte Forth med en kniv han hadde båret skjult. Fordi de to sammen hadde angrepet Forth med stokker kunne English dømmes for medvirkning til mordet. Men Lord Hutton kom til at en kniv er et langt mer dødelig våpen enn en trestokk, og ettersom den hadde vært skjult måtte det bevises at English kjente til den for at man skulle kunne dømme ham. Dette kan ha innvirket på den videre utviklingen i Bentley-saken.

Apellretten kom den 30. juli 1998 til at den 45 år gamle dommen måtte settes tilside. For at dommen skulle være holdbar måtte det kunne bevises at Bentley visste at Craig hadde en revolver før mordet fant sted.

Lord Goddards problem da han oppsummerte for juryen kan ha vært at mye av bevisene ikke var helt relevante for Bentleys forsvar. Lord Chief Justice Lord Bingham kom i ankesaken til at det ikke hadde blitt forklart godt nok for juryen at de måtte finne det bevist at Bentley kjente til våpenet på forhånd for at de skulle kunne finne ham skyldig. Han kom videre til at Lord Goddard hadde forsømt å ta opp spørsmålet om at Bentley i praksis ikke lenger deltok i deres felles forbrytelse da mordet skjedde. Det eneste som gjenstod var den angivelige uttalelsen fra Bentley. Aktoratet måtte bevise at Bentley ikke hadde gjort noe for å få Craig til å slippe våpenet, og dette var ikke mulig. Bingham kom til konklusjonen at det ikke hadde vært en rettferdig rettssak ettersom dommeren hadde instruert juryen på gal måte, og lagt urettferdig press på juryen for å få en fellende dom. Det er viktig å merke seg at Bingham ikke gav en frikjennende dom, kun at det var en urettferdig rettssak. Dersom Bentley hadde vært i live ville resultatet av saken vært nye rettsforhandlinger.

Historien ble filmatisert som Let Him Have It i 1991, med Christopher Eccleston som Bentley. Elvis Costellos sang «Let Him Dangle» handler også om Bentley-saken.

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted