Derby County FC

engelsk fotballag
(Omdirigert fra «Derby County F.C.»)

Derby County Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i EFL Championship. Klubben ble stiftet i 1884, og var en av 12 klubber som startet The Football League i 1888. «The Rams», som er kallenavnet til Derby County, spiller hjemmekampene sine på Pride Park Stadium i Derby. Byen Derby ligger i den engelske regionen Øst-Midlands, omtrent sju mil nordøst for Birmingham.

Derby County
Derby County Football Club
Stiftet5. feb. 1884
Nettsidewww.dcfc.co.uk
Idrettsgren(er)Fotball
KallenavnThe Rams
HjemmebanePride Park Stadium
Kapasitet33 597
LigaChampionship (2024–2025)
LandStorbritannia
StedDerby
EierMel Morris
Annet7.-plass i League One 2022–2023
Administrasjon
StyrelederEnglands flagg David Clowes
HovedtrenerEnglands flagg Paul Warne
Ass. trenerEnglands flagg Richie Barker
Hjemmedrakt
Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert:
29. september 2022

Historie

rediger

1880-årene: Med fra starten i The Football League

rediger

Klubben ble stiftet i 1884 som en avlegger av Derbyshire County Cricket Club, som hadde spilt cricket i området siden 1870. Opprinnelig ønsket de å kalle klubben for Derbyshire County Football Club, men protester fra den lokale fotballorganisasjonen sørget for at navnet ble Derby County Football Club. Fra starten av var hjemmebanen deres Racecourse Ground. Dette var også hjemmebanen til Derbyshire County Cricket Club, og Derby benyttet de samme draktene som cricketlaget.

Den første kampen laget spilte endte med et 6-0 tap for Great Lever. Den store spilleren i denne kampen var den senere Derbyspilleren John Goodall som scoret 5 mål for Great Lever. I klubbens neste kamp den 27. september 1884 scoret Derby County sitt første mål. Laget spilte mot vinneren av FA-cupen i 1883, Blackburn Olympic, og det var Benjamin Spilsbury som laget dette historiske målet. Sluttresultatet i denne kampen ble 4-3 seier til Blackburn Olympic.

Den neste milepælen kom mot slutten av 1884. Klubben spilte sin første kamp i FA-cupen den 8. november 1884 mot Walsall Town, men det ble ingen stor suksess. Da kampen var slutt hadde Walsall scoret sju ganger, mens Derby sto med null i målprotokollen. Første mål og første seier til Derby i denne turneringen kom 31. oktober 1885 da laget slo Birmingham St George's 3-0.

I 1888 ble The Football League stiftet, og klubben spilte sin første kamp i denne ligaen 8. september 1888. Motstander var Bolton Wanderers og Derby vant kampen 6-3 etter 2 mål fra Bakewell, Cooper og Plackett. På de 22 kampene laget spilte denne sesongen vant de 7, tapte 13 og spilte uavgjort 2 ganger.

Sesong for sesong

Sesong Liga / Divisjon Plassering Poeng FA-Cupen
1884/85 - - - 1. runde
1885/86 - - - 3. runde
1886/87 - - - 2. runde
1887/88 - - - 4. runde
1888/89 The Football League Nr. 10 16 2. runde
1889/90 The Football League Nr. 7 21 1. runde

1890-årene: Klubben flytter til Baseball Ground

rediger

I 1891 ble en annen klubb fra Derby, Derby Midland, fusjonert sammen med Derby County. Denne klubben hadde vært medlem av The Midland League før den ble en del av Derby County. Dette året fikk klubben også sin første engelske landslagsspiller. John Goodall, som kom til klubben i 1889 fra Preston North End, spilte fra start i England sin 4-1 seier over Wales 7. mars 1891. Goodall scoret også et av målene i denne kampen.

I 1892 kom Derby sin toppscorer gjennom alle tider, Steve Bloomer, til klubben. Han fikk sin debut på det engelske landslaget 9. mars 1895 i en kamp der han scoret 2 mål. Året etter laget han 5 mål i en landskamp mot Wales.

I 1895 skiftet klubben hjemmebane, og deres nye arena het Baseball Ground. Navnet skyldes at området tidligere var blitt benyttet til baseball. Samtidig begynte klubben å bruke drakter som hadde hvite og svarte farger. Sportslig hadde laget suksess i FA-cupen der de var tapende finalist både i 1898 og 1899. I serien var det beste resultatet 2.-plass, 4 poeng bak Aston Villa i 1895/96.

Sesong for sesong

Sesong Liga / Divisjon Plassering Poeng FA-Cupen
1890/91 The Football League Nr. 11 15 2. runde
1891/92 The Football League Nr. 10 24 1. runde
1892/93 1. divisjon Nr. 13 27 1. runde
1893/94 1. divisjon Nr. 3 36 Kvartfinale
1894/95 1. divisjon Nr. 15 23 1. runde
1895/96 1. divisjon Nr. 2 41 Semifinale
1896/97 1. divisjon Nr. 3 36 Semifinale
1897/98 1. divisjon Nr. 10 28 Finalist
1898/99 1. divisjon Nr. 9 35 Finalist
1899/00 1. divisjon Nr. 6 36 1. runde

1900-årene: Derby rykker ned

rediger

Også i dette tiåret greide laget å spille seg fram til en cupfinale. Den 18. april 1903 møtte de Bury, og tapte 6-0. Dette er fortsatt det største tapet i denne cupens historie.

Derby havnet stort sett på nedre halvdel i serien fram til 1906/07-sesongen da klubben for første gang opplevde nedrykk etter å ha blitt nummer 19. Klubben ble værende i 2. divisjon de neste 5 årene. En av grunnene til de svake resultatene i siste halvdel av tiåret var at Bloomer forsvant til Middlesbrough i 1906.

I 1909/10-sesongen var laget nær ved å rykke opp igjen til 1. divisjon. Fire lag kjempet om de to plassene som ville gi opprykk. Da sesongen var over hadde Manchester City vunnet divisjonen med 54 poeng, ett mer enn Oldham Athletic, Hull og Derby. Av disse tre var det Oldham som hadde den beste målforskjellen og rykket opp.

Sesong for sesong

Sesong Liga / Divisjon Plassering Poeng FA-Cupen
1900/01 1. divisjon Nr. 12 31 Kvartfinale
1901/02 1. divisjon Nr. 6 35 Semifinale
1902/03 1. divisjon Nr. 9 35 Finalist
1903/04 1. divisjon Nr. 14 28 Semifinale
1904/05 1. divisjon Nr. 11 32 1. runde
1905/06 1. divisjon Nr. 15 35 2. runde
1906/07 1. divisjon Nr. 19 27 3. runde
1907/08 2. divisjon Nr. 6 46 1. runde
1908/09 2. divisjon Nr. 5 43 Semifinale
1909/10 2. divisjon Nr. 4 53 2. runde

1910-årene: Derby vinner 2. divisjon to ganger

rediger

Perioden startet med at Bloomer kom tilbake og han spilte for «The Rams» fram til første verdenskrig.

I 1912/13-sesongen var Derby tilbake i det gode selskap etter å ha vunnet 2. divisjon foregående sesong. Det ble et kort opphold med bare 2 år i toppserien før laget måtte returnere til 2. divisjon igjen. Klubben vant imidlertid nok en gang denne divisjonen og var klar for 1. divisjon, men på grunn av krigen kunne ikke The Football League tilby seriespill.

Derby deltok derfor i en serie i Midlands-området i 1915/16, men uten sportslig suksess. Klubben endte på 14. og sisteplass med 7 seire, 17 tap og 2 uavgjorte kamper. Resten av krigsårene deltok ikke laget i organisert ligaspill.

Sesong for sesong

Sesong Liga / Divisjon Plassering Poeng FA-Cupen
1910/11 2. divisjon Nr. 6 42 Kvartfinale
1911/12 2. divisjon Nr. 1 54 2. runde
1912/13 1. divisjon Nr. 7 42 1. runde
1913/14 1. divisjon Nr. 20 27 2. runde
1914/15 2. divisjon Nr. 1 53 1. runde
1915/16 Midland Principal Nr. 14 16 Avlyst
1916/17 Avlyst på grunn av 1. verdenskrig Avlyst
1917/18 Avlyst på grunn av 1. verdenskrig Avlyst
1918/19 Avlyst på grunn av 1. verdenskrig Avlyst
1919/20 1. divisjon Nr. 18 38 1. runde

1920-årene: På vei mot toppen igjen

rediger

I 1920/21-sesongen ble Derby nummer 21 i toppserien, og rykket nok en gang ned til det nest høyeste nivået i England. Klubben spilte de neste fem sesongene i 2. divisjon før de fikk en 2.-plass i 1925/26 som skaffet plass i den øverste divisjonen.

I siste del av dette tiåret var klubben nok en gang blant de beste i landet, og i 1929/30 endte laget for andre gang i historien som nummer 2 i toppdivisjonen. Siden de havnet 10 poeng bak vinneren Sheffield Wednesday denne sesongen var nok laget ikke reell utfordrer til ligatittelen.

Sesong for sesong

Sesong Liga / Divisjon Plassering Poeng FA-Cupen
1920/21 1. divisjon Nr. 21 26 2. runde
1921/22 2. divisjon Nr. 12 39 1. runde
1922/23 2. divisjon Nr. 14 39 5. runde
1923/24 2. divisjon Nr. 3 51 3. runde
1924/25 2. divisjon Nr. 3 55 1. runde
1925/26 2. divisjon Nr. 2 57 4. runde
1926/27 1. divisjon Nr 12 41 4. runde
1927/28 1. divisjon Nr. 4 44 4. runde
1928/29 1. divisjon Nr. 6 46 4. runde
1929/30 1. divisjon Nr. 2 50 4. runde

1930-årene: Spilleren som nektet å gjøre nazihilsen

rediger

Tiåret var en stabil og god periode for klubben. George Jobey, som hadde ført laget opp i toppserien, var Derbys manager gjennom hele tiåret. Beste cupresultat kom i 1933 da laget tapte 3-2 mot Manchester City i semifinalen. I ligasammenheng endte laget i 1935/36-sesongen på andreplass i den øverste divisjonen. Laget var åtte poeng bak Sunderland, og hadde bedre målforskjell enn Huddersfield Town som endte på tredjeplass dette året.

På grunn av at klubben hadde et sterkt lag på denne tiden ble flere av spillerne tatt ut i landslagssammenheng. To ganger i dette tiåret hadde Derby tre spillere i startoppstillingen til England. Første gang var mot Skottland den 14. april 1934 med Thomas Cooper, Jack Bowers og Samuel Crooks. Den andre gangen dette skjedde var mot Wales den 17. oktober 1936. Jack Barker, som var Englands kaptein i denne kampen, Errington Keen og Samuel Crooks var de tre utvalgte den gangen.

Etter 1933/34-sesongen tok Derby i mot et tilbud på å spille fire kamper i Tyskland. Laget hadde nettopp havnet på fjerdeplass i ligaen, tapt 1-0 mot Arsenal i 5. runde i cupen og hadde noen faste landslagsspillere. Det tyske fotballforbundet, som ønsket seg en attraktiv motstander for tyske lag, mente derfor at Derby County passet perfekt til en slik turne.

Laget reiste med tog til Dover, og tok deretter båt over til den belgiske havnebyen Oostende. Da spillerne passerte den tyske grensen ble de ganske overrasket over å se hvordan landet var preget av at Hitler hadde vunnet valget året før. Hver gang de hilste på noen fikk de «Heil Hitler» til svar.

At tysk fotball på denne tiden var veldig god fikk klubben erfare med tre tap og en uavgjort kamp. Alle de tyske lagene kalte seg «Tyskland XI» selv om det ikke var de samme spillerne som spilte hver kamp. Fasiten for Derby County ble til slutt et 5-0 tap i Köln, et 5-2 tap i Frankfurt am Main, et 1-0 tap i Düsseldorf og til slutt spilte de 1-1 i Dortmund. Selv om de hadde fått kjørt seg på fotballbanen syntes de fleste at det hadde vært en fin tur med flotte hoteller og god tid til å slappe av.

Allikevel var det en ting ved oppholdet laget ikke satte særlig pris på. Før hver kamp ble spillerne bedt om å gjøre en nazihilsen for å ære Hitler. De tok dette opp med manager Jobey som nevnte problemstillingen for direktørene. Han fikk til svar at den britiske ambassadøren insisterte på at dette var viktig. Gjorde laget ikke som vertene ønsket, kunne dette føre til en internasjonal reaksjon. Som en følge av dette gjorde alle spillerne nazihilsen før hver kamp, unntatt keeperen Jack Kirby. Han hadde gitt klar beskjed om at han ikke kom til å gjøre dette, og hver gang laget tok hilsenen holdt han hendene nede og snudde seg demonstrativt litt vekk.

Sesong for sesong

Sesong Liga / Divisjon Plassering Poeng FA-Cupen
1930/31 1. divisjon Nr. 6 46 3. runde
1931/32 1. divisjon Nr. 15 38 5. runde
1932/33 1. divisjon Nr. 7 44 Semifinale
1933/34 1. divisjon Nr. 4 45 5. runde
1934/35 1. divisjon Nr. 6 45 5. runde
1935/36 1. divisjon Nr. 2 48 Kvartfinale
1936/37 1. divisjon Nr 4 49 5. runde
1937/38 1. divisjon Nr. 13 40 3. runde
1938/39 1. divisjon Nr. 6 46 3. runde
1939/40 Avlyst på grunn av 2. verdenskrig Avlyst

1940-årene: Triumf i FA-cupen

rediger
 
FA-cupen, som Derby vant i 1946

Også i den andre verdenskrigen ble det opprettet regionale ligaer klubbene kunne delta i, men Derby deltok ikke i noen av disse før 1942/43-sesongen. Da hadde Georg Jobey sluttet i jobben som manager etter å ha ledet laget i over 600 obligatoriske kamper, og det har fortsatt ingen andre managere for klubben vært i nærheten av å kunne matche.

I 1942 ble klubben med i den regionale Football League North. Hver sesong ble delt i to, og i den første delen ble Derby nr 9 av 48 lag, mens de i den andre delen havnet på en 18 plass av 54 lag. At lagene stort sett deltok i disse seriene for treningens del førte til at en del lag ikke spilte alle kampene som stod på terminlista. Derby vant forøvrig del 2 av 1944/45-sesongen i Northligaen, mens de året etter valgte å spille i Football League South. I den siste delen av tiåret, da The Football League hadde startet opp igjen, fikk Derby en 3.-plass i 1948/49 som sitt beste ligaresultat.

For Derby-fans vil imidlertid tiåret huskes ved at klubben i 1946 for første gang vant en FA-cupfinale. I dette året spilte lagene både en hjemmekamp og en bortekamp fram til semifinalen for å avgjøre hvem som skulle avansere til neste runde. Klubben gikk inn i turneringen i 3. runde, og slo Luton Town lett 6-0 borte i sin første kamp. Etter å ha vunnet 3-0 hjemme ventet West Bromwich Albion i 4. runde. Også dette oppgjøret vant laget greit med 1-0 og 3-1 seier i de to kampene. 10-1 ble resultatet sammenlagt da Brighton var motstander i 5. runde. I kvartfinalen slo laget ut Aston Villa, og klubben måtte spille omkamp i semifinalen mot Birmingham City før Derby var klar for cupfinalen den 27. april mot Charlton Athletic.

98 000 tilskuere fikk se et målløst oppgjør frem til det 80. minutt, da Derby tok ledelsen etter et selvmål fra Bert Turner. Turner sørget to minutter senere for balanse i regnskapet da han tok et frispark som gikk i mål via Derbyspilleren Peter Doherty, og 1-1 ble også resultatet ved full tid. I ekstraomgangene var det derimot ingen tvil om hvem som var det sterkeste laget denne dagen da to mål av Jackie Stamps og et av Peter Doherty sørget for 4-1 seier.

Den påfølgende tirsdagen ble laget hyllet av en stor folkemengde gjennom Derbys gater.

Sesong for sesong

Sesong Liga / Divisjon Plassering Poeng FA-Cupen
1940/41 Avlyst på grunn av 2. verdenskrig Avlyst
1941/42 Avlyst på grunn av 2. verdenskrig Avlyst
1942/43 North Nr. 9 og 18 24/21 Avlyst
1943/44 North Nr. 19 og 23 20/21 Avlyst
1944/45 North Nr. 2 og 1 29/41 Avlyst
1945/46 South Nr. 4 55 Vinner
1946/47 1. divisjon Nr. 14 41 5. runde
1947/48 1. divisjon Nr. 4 50 Semifinale
1948/49 1. divisjon Nr. 3 53 Kvartfinale
1949/50 1. divisjon Nr. 11 44 Kvartfinale

1950-årene: Klubben rykker ned til 3. divisjon Nord

rediger

Den første sesongen i 1950-årene endte med en plassering midt på tabellen, men deretter gikk det relativt rask nedover for klubben. I sesongen etterpå havnet laget på nedre halvdel, bare ni poeng over nedrykkstreken. Så skrev Derby County historie med negativt fortegn da de i 1952/53 havnet på sisteplass i toppdivisjonen. Dette var andre gang laget hadde blitt sist i toppserien, og første gang siden ligaen ble utvidet til 22 lag.

Noen snarlig retur ble det ikke denne gangen for laget, og i den neste sesongen måtte manager Stuart McMillan trekke seg. McMillan ble erstattet av Jack Barker i november 1953. Barker hadde ikke særlig suksess i sin første sesong, og klubben ble til slutt nummer 18. Året etterpå gikk det enda verre da laget kom på en klar sisteplass i 2. divisjon, hele åtte poeng fra sikker plass. Dette førte også til at Barker hadde fått sparken i april, og den tidligere landslagsspilleren Harry Storer ble den nye sjefen.

At nivået i 3. divisjon nord var en del lavere enn den nasjonale 2. divisjon førte til at Derby bare ble to sesonger på dette nivået. Siden bare ett lag rykket opp på denne tiden, var ikke en andreplass godt nok i den første sesongen, men i 1956/57 vant laget divisjonen. På de to sesongene laget spilte i 3. divisjon scoret de til sammen 221 ligamål. I resten av tiåret hadde laget en anonym tilværelse i 2. divisjon.

I motsetning til det forrige tiåret, var resultatene i FA-cupen heller magre for Derby, med 4. runde i 1950/51 som beste resultat. To ganger ble også laget slått ut i 2. runde, noe som ikke hadde skjedd siden 1920-årene.

Sesong for sesong

Sesong Liga / Divisjon Plassering Poeng FA-Cupen
1950/51 1. divisjon Nr. 11 44 4. runde
1951/52 1. divisjon Nr. 17 37 3. runde
1952/53 1. divisjon Nr. 22 32 3. runde
1953/54 2. divisjon Nr. 18 35 3. runde
1954/55 2. divisjon Nr. 22 23 3. runde
1955/56 3. divisjon nord Nr. 2 63 2. runde
1956/57 3. divisjon nord Nr. 1 63 2. runde
1957/58 2. divisjon Nr. 16 36 3. runde
1958/59 2. divisjon Nr. 7 48 3. runde
1959/60 2. divisjon Nr. 18 35 3. runde

1960-årene: Brian Clough

rediger

Den første delen av tiåret fortsatte Derby sin anonyme tilværelse i 2. divisjon, men i tiden før Clough startet som sjef fikk klubben tak i to spillere som skulle prege klubben i tiden framover. Keeperen Colin Boulton kom til klubben i august 1964, mens spissen Kevin Hector kom fra Bradford Park Avenue i september 1966.

Styreformannen i Derby County, Sam Longson, hadde på denne tiden lagt merke til at Hartlepool United var blitt et av de bedre lagene i 4. divisjon. Denne klubben ble ledet av manager Brian Clough og assistentmanager Peter Taylor, og i tillegg til Derby var også Aston Villa og West Bromwich interessert i Clough som ny manager. Longson vant imidlertid kappløpet om å sikre seg Cloughs signatur.

Hans første løfte til klubbens tilhengere greide han ikke å innfri. Han lovet at laget skulle forbedre ligaposisjonen fra 1966/67-sesongen da de ble nummer 17, men i Cloughs første sesong som manager havnet Derby på en 18.-plass i 2. divisjon. At laget hadde potensial, viste de ved å komme helt fram til semifinalen i den relativt nye cupturneringen, ligacupen.

Året etter var klubbens forvandling til å bli et storlag i gang. Clough hadde forsterket laget med blant andre Roy McFarland og Dave Mackay. Mackay hadde vært med på storhetstiden til skotske Hearts og vunnet the double med Tottenham. Mange, også han selv, mente imidlertid, at han var ferdig som toppspiller da Clough kjøpte ham for £5000 rett før 1968/69-sesongen startet. Sjakktrekket til Clough var å la ham spille midtstopper for Derby County i stedet for midtbane - noe han hadde gjort hele sin karriere.

30. november 1969 vant klubben 2-0 over Crystal Palace, og den seieren førte laget til topps i 2. divisjon, en plass Derby beholdt resten av sesongen. Da var laget 7 poeng foran Crystal Palace, som ble nummer 2, de hadde satt ny klubbrekord med 9 strake ligaseire på våren og startet på det som skulle bli flest ligakamper uten tap i klubbens historie.

Laget markerte seg året etter i den øverste divisjonen med å bli det siste laget som tapte i ligaen. Da hadde klubben spilt 22 ligakamper på rad uten nederlag, men utover høsten fikk de litt for mange tap til å henge med helt i toppen. Derby havnet imidlertid på en respektabel 4.-plass etter en fin sesongavslutning.

Sesong for sesong

Sesong Liga / Divisjon Plassering Poeng FA-Cupen Ligacupen
1960/61 2. divisjon Nr. 12 40 3. runde 3. runde
1961/62 2. divisjon Nr. 16 39 4. runde 3. runde
1962/63 2. divisjon Nr. 18 36 4. runde 3. runde
1963/64 2. divisjon Nr. 13 39 3. runde 2. runde
1964/65 2. divisjon Nr. 9 43 3. runde 2. runde
1965/66 2. divisjon Nr. 8 43 3. runde 3. runde
1966/67 2. divisjon Nr. 17 36 3. runde 2. runde
1967/68 2. divisjon Nr. 18 36 3. runde Semifinale
1968/69 2. divisjon Nr. 1 63 3. runde Kvartfinale
1969/70 1. divisjon Nr. 4 53 5. runde Kvartfinale

1970-årene: Storhetstiden

rediger

Selv om klubben startet 1970/71-sesongen med å vinne Watney Cup, der de slo Manchester United 4-1 i finalen, ble den neste sesongen bare en mellomsesong for Derby, og laget endte til slutt på en 9.-plass. I løpet av sesongen skaffet Clough seg et par nye spillere som skulle forsterke laget. Archie Gemmill ble kjøpt for £50 000 fra Preston North End og Colin Todd ble kjøpt for £170 000 pund fra Sunderland i februar 1971. Dermed var fundamentet lagt foran sesongen som skulle skaffe klubbens første ligatittel.

1971/72 startet med at 37 år gamle Dave Mackay hadde gått til en spiller/manager-rolle i Swindon Town for £20 000. I tillegg mistet den nye kapteinen, Roy McFarland, de første kampene på grunn av influensa. Allikevel var klubben den eneste som var ubeseiret etter 12 kamper og laget lå godt plassert på en 3.-plass. Gjennom resten av sesongen lå de hele tiden blant de fem øverste lagene, og ved påsketider hadde laget krabbet opp til en 2.-plass på tabellen. På denne tiden ble ikke de siste ligakampene automatisk spilt samtidig, og Derby slo Liverpool 1-0 i sesongens siste kamp. Da hadde Leeds United en kamp igjen og med ett poeng i den kampen ville de ta ligagullet. Spillergruppen til Derby reiste til Mallorca, mens manageren Clough reiste på ferie til Scilly-øyene. Den 8. mai 1972 sørget imidlertid Wolverhampton for en meget overraskende seier over Leeds, og Derby ble ligamestere.

Den neste sesongen greide ikke laget å følge opp like bra, og klubben endte til slutt på en 7.-plass. Ledelsen i klubben hadde i denne perioden blitt mer og mer misfornøyd med den frittalende Cloughs uttalelser i media, og i oktober 1973 hadde en av direktørene et møte med Taylor. Resultatet av dette møtet førte til at duoen Clough/Taylor valgte å si opp sine stillinger til stor skuffelse for klubbens fans.

Den tidligere spilleren Dave Mackay fikk jobben som ny manager, og valgte å ta jobben. Dette gjorde han selv om spillere som McFarland og Henry Newton høflig ba ham om ikke å ta jobben fordi de håpet at Clough skulle få jobben tilbake. Starten på hans karriere som manager kunne nesten ikke vært verre, og klubben gikk fra en 3.-plass og ned til en 15.-plass før trenden snudde, og laget havnet til slutt på 3.-plass i 1973/74-sesongen. I Mackays første hele sesong som manager gikk det enda bedre, og klubben kunne feire sin andre ligatittel på tre år. Også i neste sesong kjempet klubben helt i toppen, og i april hadde klubben fortsatt mulighet til å ta the double. På Old Trafford ble det tap mot Manchester United i semifinalen i FA-cupen, og laget tapte tre av de siste fem ligakampene - noe som ga en 4.-plass i ligaen. At semifinale i FA-cupen og 4.-plass i ligaen ble sett på som en dårlig sesong, sier litt om hvilke forventninger klubbens fans hadde til klubben på denne tiden.

Starten på neste sesong var dårlig, og i november 1976 ble Mackay avskjediget. Ledelsen i klubben håpet å få tilbake Clough, men han ble værende i Nottingham Forest. Resten av tiåret havnet Derby på nedre del av tabellen, og 5 år etter at klubben var Englands beste lag, rykket Derby ned i 2. divisjon.

Sesong for sesong

Sesong Liga / Divisjon Plassering Poeng FA-Cupen Ligacupen
1970/71 1. divisjon Nr. 9 42 5. runde 4. runde
1971/72 1. divisjon Nr. 1 58 5. runde 2. runde
1972/73 1. divisjon Nr. 7 46 Kvartfinale 3. runde
1973/74 1. divisjon Nr. 3 48 4. runde 2. runde
1974/75 1. divisjon Nr. 1 53 5. runde 3. runde
1975/76 1. divisjon Nr. 4 53 Semifinale 3. runde
1976/77 1. divisjon Nr. 15 37 Kvartfinale Kvartfinale
1977/78 1. divisjon Nr. 12 41 5. runde 3. runde
1978/79 1. divisjon Nr. 19 31 3. runde 3. runde
1979/80 1. divisjon Nr. 21 30 3. runde 2. runde

1980-årene: Robert Maxwell tar over klubben

rediger

Det ble ikke noen snarlig retur til toppdivisjonen for Derby, men i deres første sesong etter nedrykket endte de på en grei 6.-plass. De neste årene havnet laget på den nederste delen av tabellen før de i sesongen 1983/84 havnet på nedrykksplass, og måtte for andre gang i klubbens historie spille på det tredje øverste nivået. Ironisk nok skjedde dette det året klubben feiret 100-årsjubileum.

Selv om Roy MacFarland hadde gjort en grei jobb som midlertidig manager våren 1984 valgte klubben å satse på Arthur Cox, som i mai 1984 overraskende hadde sagt opp managerjobben i Newcastle United, foran 1984/85-sesongen. Den første sesongen i 3. divisjon endte med en 7.-plass, som fortsatt er den dårligste ligaprestasjonen klubben noensinne har gjort. Året etter ble det opprykk til 2. divisjon igjen, men ikke med særlig klar margin. Da alle de 42 kampene var spilt havnet laget på den tredje og siste opprykksplassen, ett poeng foran Wigan Athletic. Det som skjedde den neste sesongen var mer imponerende, fordi nyopprykkede Derby vant 2. divisjon. Til slutt var de 6 poeng foran nummer 2, Portsmouth.

At klubben gjorde det så bra skal Robert Maxwell ha litt av æren for. Før Maxwell overtok klubben, hadde de økonomiske problemer, mens med ham som øverste sjef var Derby County i stand til å forsterke laget. De to viktigste forsterkningene klubben skaffet seg på denne tiden var Peter Shilton og Mark Wright, som begge spilte fast på Englands landslag. Tilbake i den øverste divisjonen etter to strake opprykk, ble den neste sesongen en kamp for å holde plassen. Året etter gikk det mye bedre, og klubben havnet til slutt på 5.-plass. Blant annet greide laget å vinne begge oppgjørene mot dem som til slutt skulle bli ligamestre, Arsenal. Hadde ikke engelske lag vært utestengt for spill i Europa på denne tiden, skulle klubben påfølgende sesong ha deltatt i UEFA-cupen.

Den enorme fremgangen klubben hadde fra 1985 til 1989 fortsatte ikke, og i tiårets siste sesong var klubben godt forankret på tabellens nederste del.

Sesong for sesong

  • 3 poeng for seier innført i 1981/82-sesongen.
Sesong Liga / Divisjon Plassering Poeng FA-Cupen Ligacupen
1980/81 2. divisjon Nr. 6 45 3. runde 2. runde
1981/82 2. divisjon Nr. 16 48 3. runde 2. runde
1982/83 2. divisjon Nr. 13 49 5. runde 3. runde
1983/84 2. divisjon Nr. 20 42 Kvartfinale 2. runde
1984/85 3. divisjon Nr. 7 70 1. runde 2. runde
1985/86 3. divisjon Nr. 3 84 5. runde 3. runde
1986/87 2. divisjon Nr. 1 84 3. runde 3. runde
1987/88 1. divisjon Nr. 15 43 3. runde 2. runde
1988/89 1. divisjon Nr. 5 58 4. runde 3. runde
1989/90 1. divisjon Nr. 16 46 3. runde Kvartfinale

1990-årene: Klubben flytter til Pride Park Stadium

rediger

Etter at Maxwell trakk seg ut av klubben, hadde ikke Derby den samme økonomiske ryggrad som de hadde hatt sent i 1980-årene. Resultatet var at de måtte selge noen av de beste spillerne, og dermed ble det en soleklar sisteplass i 1990/91-sesongen, 10 poeng bak Sunderland, som også rykket ned.

Året etter gjorde klubben det godt i 2. divisjon, og Derby kvalifiserte seg for playoff til den nye Premier League etter å ha blitt nummer tre i 1. divisjon. Blackburn Rovers var motstander i playoff-semifinalen, og Blackburn vant 5-4 sammenlagt etter at begge kampene var spilt. To sesonger senere kvalifiserte klubben seg nok en gang for playoff, denne gang etter å ha blitt nummer seks på nivå to. Motstander i semifinalen dette året var Millwall. Den bataljen gikk the Rams seirende ut av og de var dermed klare for playoff-finalen på Wembley. Der møtte de den lokale rivalen Leicester City, og 73 671 tiskuere så at Leicester vant kampen 2-1 – vinnermålet ble scoret tre minutter før full tid.

Sommeren 1994 var klubben på treningsleir i Norge der de spilte totalt fem kamper. Resultatene fra disse kampene ble 3-2 seier over Moss, 2-2 mot Brumunddal, 4-0 over Ullensaker/Kisa, 2-2 mot Jevnaker og 6-0 over Skjetten.

Etter å ha vært på det nest øverste trinnet i fem sesonger, rykket klubben opp til Premier League i 1996 etter å ha blitt nummer to i 1. divisjon. Mange forventet at klubben ville slite i toppdivisjonen, men greide seg bedre enn forventet og havnet til slutt på en 12.-plass. Dette var også klubbens siste sesong på den tradisjonsrike arenaen Baseball Ground, som hadde vært klubbens hjemmebane i 102 år. Den siste ligakampen Derby spilte på denne banen var mot Arsenal 11. mai 1997. Arsenal vant 3-1, og Ashley Ward laget Derbys mål. Han fikk dermed æren av å score Derby Countys siste ligamål på Baseball Ground.

Selv om det var mye nostalgi knyttet til Baseball Ground, var klubbens nye hjemmebane mer i tråd med de nye kravene til fotballarenaer. Med over 33 500 sitteplasser, supporterbutikk og restaurant tilknyttet anlegget, fikk Derby County nå en av de mest moderne stadioner i England. Dronning Elisabeth åpnet banen i 1997, og den første kampen som ble spilt var en privatkamp mot det italienske laget Sampdoria. Kampen endte med 1-0-seier til Sampdoria, men det var ikke det sportslige som var i fokus denne kvelden. Den første ligakampen som ble spilt der vil også bli husket, men da hovedsakelig fordi flomlysanlegget ikke fungerte. 56 minutter ut i kampen mot Wimbledon måtte kampen avlyses, og den ble senere spilt på nytt. Ashley Ward scoret Derbys første mål, men på grunn av at kampen ble avlyst, ble dette målet strøket fra alle statistikker. Stefano Eranio ble dermed klubbens offisielle første målscorer på Pride Park Stadium da han scoret i lagets neste hjemmekamp mot Barnsley.

I klubbens andre sesong i Premier League gjorde de det enda bedre, og de endte til slutt som nummer 9 i Premier League etter å ha vært et godt hjemmelag. Klubben tapte ikke hjemme før i andre halvdel av sesongen, da Aston Villa vant 1-0. Inntrykket av at Pride Park var en solid hjemmebane fikk noen stygge riper i lakken på slutten av sesongen, med et 0-5-tap for Leeds United og et 0-4-tap for Leicester City.

Året etter lå klubben på 2.-plass i ligaen etter seks serierunder, den høyeste tabellplassering laget hadde hatt siden november 1976, da laget ledet gamle 1. divisjon. Til slutt endte de som nummer åtte, mens de i den siste sesongen i tiåret havnet på en 16.-plass.

Sesong for sesong

  • Fra 1992/93 er Premier League øverste divisjon, nest øverste er 1. divisjon.
Sesong Liga / Divisjon Plassering Poeng FA-Cupen Ligacupen
1990/91 1. divisjon Nr. 20 24 3. runde 4. runde
1991/92 2. divisjon Nr. 3 78 4. runde 3. runde
1992/93 1. divisjon Nr. 8 66 Kvartfinale 3. runde
1993/94 1. divisjon Nr. 6 71 3. runde 3. runde
1994/95 1. divisjon Nr. 9 66 3. runde 4. runde
1995/96 1. divisjon Nr. 2 79 3. runde 3. runde
1996/97 Premier League Nr. 12 46 Kvartfinale 2. runde
1997/98 Premier League Nr. 9 55 4. runde 4. runde
1998/99 Premier League Nr. 8 52 Kvartfinale 3. runde
1999/00 Premier League Nr. 16 38 3. runde 3. runde

Rivaliserende fotballklubber

rediger

Nottingham Forest

rediger

Nottingham Forest som ligger i byen Nottingham er Derbys hovedrival. Nottingham ligger omtrent 25 kilometer øst for Derby, og knivingen de to lagene imellom går tilbake til 1800-tallet – blant annet møttes lagene i FA-cupfinalen i 1898. Utover på 1900-tallet var lagene i lengre perioder i forskjellige divisjoner, og dette førte til et mer avslappet forhold mellom klubbene. Spillere kunne gå fra en klubb direkte til den andre uten for mye protester fra fansen. På 70-tallet blusset «hatet» opp igjen etter blant annet en episode der Derby prøvde å få tilbake sin gamle manager Clough, som var blitt manager i Forest. I tillegg hadde klubbene hver sine storhetstider i dette tiåret, noe som førte til misunnelse hos det andre lagets tilhengere. I den nyere tid har lagene ofte spilt i forskjellige divisjoner, men i de årene de har vært i samme divisjon har disse kampene vært sesongens høydepunkt for fansen.

Leicester City

rediger

Leicester City, som også ligger i Øst-Midlands, kommer på en god andreplass blant fotballklubber Derbys tilhengere ønsker å slå.

Leeds United

rediger

I tillegg har Leeds United også vært et lag Derbys fans har et anstrengt forhold til. Disse lagene knivet om ligamesterskap tidlig på 70-tallet, og dette førte til «hatoppgjør», selv om klubbene ligger et stykke fra hverandre geografisk.

Andre klubber

rediger

Andre fotballklubber som ligger i nærheten av Derby er Notts County, Chesterfield og Burton Albion. I forhold til disse lagene er Derby County mer en storebror enn en virkelig konkurrent.

Meritter

rediger
TROFE ANTALL ÅR
Ligamester 2 1971/72, 1974/75
FA-cupen 1 1946
FA Charity Shield 1 1975
Texaco Cup 1 1972
Watney Cup 1 1970

Spillerstall

rediger

Oppdatert 20. september 2024. [1]

Nr. Posisjon Spiller
1   K Jacob Widell Zetterström
2   F Kane Wilson
3   F Craig Forsyth
4   MB David Ozoh (på lån fra Crystal Palace)
5   F Sonny Bradley
6   F Eiran Cashin
7   A Tom Barkhuizen
8   MB Ben Osborn
9   A James Collins
10   A Jerry Yates (på lån fra Swansea)
11   MB Nathaniel Mendez-Laing  
12   F Nathaniel Phillips (på lån fra Liverpool)
13   K Rohan Luthra
14   A Conor Washington
Nr. Posisjon Spiller
16   MB Liam Thompson
17   MB Kenzo Goudmijn
18   A Marcus Harness (på lån fra Ipswich)
19   A Kayden Jackson
20   F Callum Elder
21   F Jake Rooney
23   MB Joe Ward
24   F Ryan Nyambe
27   MB Corey Blackett-Taylor
28   A Tawanda Chirewa (på lån fra Wolves)
31   K Josh Vickers
32   MB Ebou Adams
35   F Curtis Nelson
39   A Dajaune Brown


Utlånte spillere

rediger
Nr. Posisjon Spiller
22   MB Tyrese Fornah (hos Salford til 13. juni 2025)
Nr. Posisjon Spiller
26   MB Darren Robinson (hos Hartlepool til 1. januar 2025)


Engelske landslagsspillere

rediger

Fra 1891 til 2005 har Derby hatt 38 engelske landslagsspillere. Tilsammen har disse spilt 271 kamper, og scoret 63 mål. I 263 av kampene har spilleren fra Derby vært med fra start, og 13 ganger har det engelske landslaget hatt en kaptein som representerte Derby County på klubbnivå.

 
Roy McFarland, 28 landskamper for England
 
Mark Wright, 24 landskamper for England
 
Seth Johnson, 1 landskamp for England
Landslagsspiller Navn Antall kamper Antall starter Innbytter Kaptein Mål Tidsrom
Nr. 145 John Goodall 10 10 0 3 9 1891 - 1898
Nr. 193 John Cox 1 1 0 0 0 1892
Nr. 220 Steve Bloomer 21 21 0 1 27 1895 - 1905
Nr. 189 George Kinsey 2 2 0 0 0 1896
Nr. 229 John William Robinson 2 2 0 0 0 1897
Nr. 207 James Albert Turner 1 1 0 0 0 1898
Nr. 296 George Davis 2 2 0 0 1 1904
Nr. 313 Benjamin Warren 13 13 0 0 1 1906 -1908
Nr. 330 Harry Maskrey 1 1 0 0 0 1908
Nr. 342 George Henry Richards 1 1 0 0 0 1909
Nr. 368 Ernald Scattergood 1 1 0 0 0 1913
Nr. 376 Franklin Buckley 1 1 0 0 0 1914
Nr. 385 John James Bagshaw 1 1 0 0 0 1919
Nr. 394 Alfred Quantrill 4 4 0 0 1 1920 - 1921
Nr. 454 George Thornewell 4 4 0 0 1 1923 - 1925
Nr. 455 James Moore 1 1 0 0 1 1923
Nr. 478 Harry Storer 2 2 0 0 1 1924 - 1927
Nr. 521 Thomas Cooper 15 15 0 4 0 1927 - 1934
Nr. 532 George Stephenson 2 2 0 0 2 1928
Nr. 551 Samuel Crooks 26 26 0 0 7 1930 - 1936
Nr. 577 Errington Keen 4 4 0 0 0 1932 - 1936
Nr. 590 Jack Bowers 3 3 0 0 2 1933 - 1934
Nr. 601 Jack Barker 11 11 0 1 0 1934- 1936
Nr. 649 Ronnie Dix 1 1 0 0 1 1938
Nr. 548 Horatio Carter 7 7 0 0 5 1946 - 1947
Nr. 668 Timothy Ward 2 2 0 0 0 1947 - 1948
Nr. 671 John Howe 3 3 0 0 0 1948 - 1949
Nr. 685 John Morris 3 3 0 0 3 1949
Nr. 687 Bert Mozley 3 3 0 0 0 1949
Nr. 698 Jack Lee 1 1 0 0 1 1950
Nr. 868 Roy McFarland 28 28 0 0 0 1971 - 1976
Nr. 880 Colin Todd 27 25 2 0 0 1972 - 1977
Nr. 888 David Nish 5 5 0 0 0 1973 - 1974
Nr. 890 Kevin Hector 2 0 2 0 0 1973
Nr. 925 Charlie George 1 1 0 0 0 1976
Nr. 867 Peter Shilton 34 34 0 3 0 1987 - 1990
Nr. 977 Mark Wright 24 21 3 1 0 1988 - 1991
Nr. 1102 Seth Johnson 1 0 1 0 0 2000

Norske spillere

rediger

To nordmenn har spilt ligakamper for klubben, Lars Bohinen og Bjørn Otto Bragstad. Den 28. oktober 2000 var begge på banen samtidig i en ligakamp. Derby spilte borte mot Tottenham og Bohinen kom inn som innbytter i det 83. minutt av kampen, mens Bragstad spilte hele kampen.

Lars Bohinen

rediger

Lars Bohinen ble kjøpt fra Blackburn Rovers 27. mars 1998. Derby betalte £1 450 000 ved overgangen, og ytterligere £250 000 da han hadde spilt 25 ligakamper. Han debuterte for klubben 28. mars 1998 mot Coventry i en kamp Derby tapte 1-0. 18. april samme år scoret han sitt første og eneste ligamål for klubben i 1-3-tapet for Crystal Palace. Hans siste ligakamp for klubben var i 1-4-tapet mot Chelsea 9. desember 2000. I januar 2001 gikk han gratis fra Derby County til den danske klubben Lyngby FC, som nå har skiftet navn til Lyngby Boldklub.

Sesong for sesong

  • 1997/98: 9 ligakamper, 1 mål.
  • 1998/99: 32 ligakamper, 0 mål.
  • 1999/00: 13 ligakamper, 0 mål.
  • 2000/01: 2 ligakamper, 0 mål.
  • Totalt: 56 ligakamper, 1 ligamål.

Bjørn Otto Bragstad

rediger

Bjørn Otto Bragstad skrev en 4-årskontrakt med Derby, og ble kjøpt for £1 500 000 fra Rosenborg foran 2000/01-sesongen. Han debuterte i Premier League 19. august 2000 mot Southampton. Bragstad var med i startoppstillingen i de 10 første kampene i sin første sesong, men ble skadet og greide aldri å skaffe seg fast plass på laget igjen. Hans siste ligakamp for Derby var som innbytter i 0-0-kampen mot Leeds United 10. februar 2001. I september og oktober 2001 var han på utlån til Birmingham City. I november 2002 ble Bragstad enig med Derby County om en sluttpakke, der han kunne forlate klubben ved utgangen av 2002. Den 15. januar 2003 skrev han kontrakt med den østerrikske klubben Bregentz.

Sesong for sesong

  • 2000/01: 12 ligakamper, 0 ligamål.
  • 2001/02: 0 ligakamper, 0 ligamål.
  • 2002/03: 0 ligakamper, 0 ligamål.
  • Totalt: 12 ligakamper, 0 ligamål.

Klubbrekorder

rediger

LAG

Beskrivelse Rekord Motstander Periode Dato
Største ligaseier 9-0 Wolverhampton Wanderers
Sheffield Wednesday
10/01-1891
21/01-1899
Største cupseier 12-0 Finn Harps 15/09-1976
Største tap 2-11 Everton 18/01-1890
Tilskuerrekord
Baseball Ground
41 826 Tottenham Hotspur 20/09-1969
Tilskuerrekord
Pride Park Stadium
33 475 Rangers Legends 02/05-2006
Tilskuerrekord ligakamp
Pride Park Stadium
33 289 Liverpool 01/12-2001
Flest ligapoeng i en sesong 84 1985/86-sesongen
1986/87-sesongen
Flest ligamål i en sesong 111 1956/57-sesongen
Ligaseire på rad 9 15/03·1969 - 19/04·1969
Ligatap på rad 8 12/12·1987 - 10/02·1988
Uavgjorte ligakamper på rad 6 26/03·1927 - 18/04·1927
Ligakamper på rad uten tap 22 08/03·1969 - 20/09·1969
Ligakamper på rad uten seier 36 17/09·2007 - 13/09·2008
Ligakamper på rad med scoring 29 03/12·1960 - 09/09·1961
Ligakamper på rad uten scoring 8 30/10·1920 - 25/12·1920

INDIVIDUELLE

Beskrivelse Rekordholder Rekord Periode Dato
Flest klubbkamper Kevin Hector 589 17/09·1966 - 15/05·1982
Flest ligakamper Kevin Hector 486 17/09·1966 - 15/05·1982
Flest klubbkamper på rad Archie Goodall 167 05/10·1892 - 25/09·1897
Flest ligakamper på rad Archie Goodall 151 05/10·1892 - 25/09·1897
Flest klubbmål Steve Bloomer 332 03/09·1892 - 31/01·1914
Flest ligamål Steve Bloomer 293 03/09·1892 - 24/01·1914
Flest klubbmål i en sesong Jack Bowers 43 1932/33-sesongen
Flest ligamål i en sesong Jack Bowers
Ray Straw
37
37
1930/31-sesongen
1956/57-sesongen
Yngste ligaspiller Lee Holmes 15 år 268 dager 26/12-2002
Eldste ligaspiller Peter Shilton 42 år 164 dager 29/02-1992
Eldste ligadebutant Kevin Poole 42 år 71 dager 01/10-2005
Dyreste spillerkjøp Robert Earnshaw £3 500 000 29/06-2007
Dyreste spillersalg Seth Johnson £ 7 750 000 18/10-2001
Flest landskamper (Jamaica)
Flest landskamper (Estland)
Deon Burton
Mart Poom
41
41
06/08·1997-12/12·2002
29/03·1997-20/11·2002
Flest landskamper for England Peter Shilton 34 09/09·1987 - 07/07·1990
Lengst tid som manager Jimmy Methven 15 år og 328 dager 07/08·1906 - 30/06·1922
Flest kamper som manager George Jobey 629 01/08·1925 - 01/05·1941
Kortest tid som manager Colin Todd 98 dager 08/10·2001 - 14/01·2002
Færrest kamper som manager Colin Todd 17 08/10·2001 - 14/01·2002

Managere

rediger

Siden 1896 har klubben hatt 33 managere. 26 av disse har vært engelske, mens fem har vært skotske og en nederlandsk. I tillegg har klubben hatt sju midlertidige managere, seks engelske og en skotsk. En midlertidig manager (caretaker) blir ansatt dersom klubbens manager slutter, blir sykemeldt eller får sparken i løpet av sesongen. Midlertidige managere har ansvaret for laget til klubben har ansatt en ny manager, noe som vanligvis skjer raskt dersom forrige manager sluttet eller fikk sparken. To ganger i klubbens historie har den midligertidige manageren fått ansvaret ut sesongen, Roy McFarland i 1984 og Terry Westley i 2006. Roy McFarland er den eneste som har vært både manager og midlertidig manager, mens Billy McEwan har vært midlertidig manager to ganger.

 
John Newman, manager i 1982
 
Arthur Cox, manager mai 1984 til oktober 1993
 
Phil Brown, manager juni 2005 til januar 2006
Manager Periode Kamper Vunnet Uavgjort Tap
  Harry Newbould 01/08·1896 - 31/07·1906 376 151 81 144
  Jimmy Methven 07/08·1906 - 30/06·1922 498 202 117 179
  Cecil Potter 04/07·1922 - 31/07·1925 137 62 34 41
  George Jobey 01/08·1925 - 01/05·1941 629 273 140 216
  Ted Magner 01/03·1944 - 01/01·1946 11 9 2 0
  Stuart McMillan 01/01·1946 - 01/11·1953 346 146 73 127
  Jack Barker 01/11·1953 - 01/04·1955 64 12 16 36
  Harry Storer 01/06·1955 - 31/05·1962 322 137 67 118
  Timothy Ward 01/06·1962 - 31/05·1967 219 72 59 88
  Brian Clough 01/06·1967 - 15/10·1973 289 135 70 84
  Dave Mackay 23/10·1973 - 25/11·1976 158 70 44 44
  Colin Murphy 25/11·1976 - 17/09·1977 35 7 15 13
  Tommy Docherty 17/09·1977 - 10/05·1979 78 24 21 33
  Colin Addison 06/07·1979 - 25/01·1982 105 33 28 44
  John Newman 25/01·1982 - 07/11·1982 35 6 13 16
  Peter Taylor 08/11·1982 - 04/04·1984 66 19 22 25
  Arthur Cox 28/05·1984 - 02/10·1993 453 184 108 161
  Roy McFarland 02/10·1993 - 29/04·1995 93 40 21 32
  Jim Smith 15/06·1995 - 07/10·2001 281 99 81 101
  Colin Todd 08/10·2001 - 14/01·2002 17 4 2 11
  John Gregory 30/01·2002 - 21/03·2003 55 16 9 30
  George Burley 31/03·2003 - 07/06·2005 107 39 25 43
  Phil Brown 24/06·2005 - 30/01·2006 33 7 14 12
  Billy Davies 02/06·2006 - 26/11·2007 69 31 14 24
  Paul Jewell 28/11·2007 - 29/12·2008 58 12 15 31
  Nigel Clough 08/01·2009 - 28/09·2013 231 76 54 101
  Steve McClaren 01/10·2013 - 25/05·2015 95 51 22 22
  Paul Clement 01/06·2015 - 08/02·2016 33 14 12 7
  Nigel Pearson 27/05·2016 - 08/10·2016 14 3 5 6
  Steve McClaren 12/10·2016 - 12/03·2017 29 13 7 9
  Gary Rowett 14/03·2017 - 22/05·2018 60 26 18 16
  Frank Lampard 31/05·2018 - 04/07·2019 57 24 17 16
  Phillip Cocu 05/07·2019 - 31 11 10 10

Midlertidige managere

 
Terry Westley, midlertidig manager i 2006
Manager Periode Kamper Vunnet Uavgjort Tap
  Roy McFarland 04/04·1984 - 28/05·1984 9 4 1 4
  Billy McEwan 29/04·1995 - 15/06·1995 1 0 0 1
  Billy McEwan 14/01·2002 - 30/01·2002 2 0 0 2
  Mark Lillis 21/03·2003 - 31/03·2003 1 0 0 1
  Terry Westley 31/01·2006 - 02/06·2006 16 4 6 6
  Kevin Thelwell 26/11·2007 - 28/11·2007 0 0 0 0
  Chris Hutchings 29/12·2008 - 06/01·2009 1 1 0 0
  David Lowe 06/01·2009 - 08/01·2009 1 1 0 0
  Darren Wassall 29/09·2013 - 01/10·2013 1 0 1 0
  Darren Wassall 08/02·2016 - 27/05·2016 18 9 3 6
  Chris Powell 27/09·2016 - 12/10·2016 2 1 1 0

Draktreklame

rediger

I 1980 begynte klubben med draktreklame, og siden 1980 har laget hatt 11 forskjellige sponsorer på drakten.

Litteratur

rediger
  • Rollin, Jack (1998): ROTHMANS BOOK OF FOOTBALL RECORDS. Headline Book Publishing, London. ISBN 0-7472-1954-0
  • Mackay, Dave i samarbeid med Martin Knight (2004): THE REAL MACKAY – The Dave Mackay Story. Mainstream Publishing, Edinburgh og London. ISBN 1-84018-840-5
  • Mortimer, Gerald (2004): The Who´s Who of DERBY COUNTY. Breedon Books Publishing, Derby. ISBN 1-85983-409-4
  • Mortimer, Gerald (2006): DERBY COUNTY The Complete Record. Breedon Books Publishing, Derby. ISBN 1-85983-517-1
  • Rollin, Glenda & Rollin, Jack (2006): SKYSPORTS FOOTBALL YEARBOOK 2006-07. Headline Book Publishing, London. ISBN 0-7553-1526-X

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger