Wikipedia

Homo denisova

(Omdirigert fra «Denisovanere»)

Denisovanere kan ha vært en selvstendig art av mennesker (Homo) eller en underart av moderne mennesker (Homo sapiens). Noen har også foreslått at denisovanere var en overgangsform mellom neandertaleren og moderne mennesker. Det vitenskapelige navnet er ikke avklart, men det er framsatt flere forslag. Blant annet Homo sp. denisova, Homo sp. altai og Homo sapiens ssp. denisova.[trenger referanse]

Homo denisova
Nomenklatur
uavklart
Synonymi
Homo sp. denisova,
Homo sp. altai,
Homo sapiens ssp. denisova
Populærnavn
denisovanere,
denisovere
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenPrimater
OverfamilieMenneskeaper
FamilieStore aper
SlektMennesker
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Russland

Det er kun oppdaget noen små fragmenter (deler av en underkjeve, et fingerbein, en tann fra overkjeven og et tåbein fra venstre fot).[1] Mitokondrielt DNA antyder nær tilknytning til både moderne mennesker og neandertalere, men passer egentlig ikke inn i noen av disse artene.

I mars 2010 ble oppdagelsen av fingerbeinet første gang publisert. Beinbiten stammer trolig fra lillefingeren til et mellom 5 og 7 år gammelt barn. Dateringen er usikker, men kan være ca 50 000 år gammel (noen angir 30 000 og 48 000 år siden).[2]

Funnene er gjort i Denisovagrotten i Altajfjellene i regionen Altaj kraj i Russland, like ved grensene mot Kasakhstan, Mongolia og Kina.[3][4][5]

Oppdagelsen rediger

 
Turister framfor Denisovagrotten, der «Kvinne X» ble funnet.
 
Altajfjellene i Sentral-Asia
 
Utsikt fra Denisovagrotten. Undersøkelser av pollen og dyrebein gir kunnskap om klimaet da homo demisova levde.[6] Resultatene tyder på at da homo denisova levde i Denisovagrotten var området dominert av bjørkeskog og furuskog, med store kalde flater i høyden. Det er kjennetegn for et kjølig klima.

I 2008 oppdaget russiske arkeologer fra Institutt for arkeologi og etnologi i Novosibirsk, som jobbet i Denisovagrotten i Altaj øst i Sibir et lite beinfragment fra lillefingeren til en ung person av slekten homo. De kalte funnet «Kvinne X» eller «Denisovakvinnen». Det henviser til mitokondrielt DNA og til funnet av en armring, men uten at en kan kjønnsbestemme fingeren.[7][8]

Funnene i Demisovahulen ble gjort i et jordlag, som omtales som lag 11. Funnene av homo denisova i lag 11, var for fragmentarisk til å kunne dateres direkte. Men radioaktivt karbon av syv dyrebein fra lag 11 ga gjennomsnittsalderen til ca 50 000 år eller eldre i begge galleriene. De yngste sedimenter var 16 000 til 30 000 år gamle. Dermed har lag 11 gjenstander fra minst to forskjellige perioder. Og i sørgalleri nær stedet der fingerbeinet ble funnet, var det åpenbart forstyrrede sedimenter, som tyder på miksing av lagene.[2]

I lag 11 er det også gjenstandsfunn som en knytter til neandertalere, og til moderne mennesker. Anatoly Derevianko og hans kolleger som sto for utgravingen, foreslo en sekvensiell bosetning i hulen. Først var homo denisovaene i hulen for om 50 000 år siden, så kom neandertalerne i kort periode for om lag 45 000 år siden, og moderne mennesker fulgte så. Forskerne er enige i at mikrostratigrafien av hulen trenger mer analyse. De ønsker nye dateringer i lag 11 på flere dyrebein med kuttemerker.[2]

Mitokondrieanalyser rediger

En gruppe vitenskapsmenn under ledelse av Johannes Krause og Svante Pääbo fra Max Planck-institutet i Leipzig i Tyskland, analyserte mitokondrielt DNA-ekstrakt fra fragmentene paleogenetisk. Takket være det kalde klimaet på i Denisovagrotten var DNAet bevart i lang tid ved lave temperaturer.[4]

I 2010 kom det et tredje funn fra overkjeven av en ung voksen. Det er datert til omtrent samme tid. Mitokondrie DNA-analyser på tannen viser at den hadde en annen, men liknende sekvens som i fingerbeinet. Det indikerer at de hadde en felles stammor omkring 7.500 år tidigere. Den kan ha tilhørt et annet individ i den samme gruppen.[9]

Anatomi og opphav rediger

Lite er kjent om de anatomiske egenskapene.

Tannen er uvanlig stor, større enn de bakerste tennene hos neandertalere og moderne mennesker. Underkjeven er kraftig med store tenner, og minner om kjeven til tidlige neandertalere, slik som funnene fra Sima de los Huesos i Spania.[1]

I 2011 ble tåbeinet beskrevet som fjerde eller femte tå på venstre fot av en voksen person. Beinet er bemerkelsesverdig langt, og er meget solid bygget, og mer lik eldre pleistocen enn moderne medlemmer av slekten homo. Beinet overgår tilsvarende dimensjoner på neandertalere. Samlet ble beinet vurdert som arkaisk, men med noen forbehold.[10]

Tannen har et mitokondrielt DNA, som er svært likt fingerbeinet og deler ikke morfologiske egenskaper med neandertalere eller moderne mennesker.[9]

Fingerbeinet har mitokondrielt DNA som avviker fra det moderne mennesket, med 385 baser (nukleotider) i mitokondrielt DNA -seksjon på ca 16.500, mens forskjellen mellom moderne mennesker og neandertalere er ca 202 baser. Så det er mindre forskjell mellom moderne mennesker og neandertalere, enn mellom homo denisova og moderne mennesker. Det tilsier at de har skilt lag i utviklingen tidligere enn neandertalerne. Forskjellen mellom sjimpanser og moderne mennesker er rundt 1462 basepar.[3][7][9][11]

Analysene viste at homo denisova var resultatet av en tidlig migrasjon ut av Afrika, mye tidligere enn de moderne menneskenes utvandring for om lag 70 000 år siden. Noen peker på at moderne mennesker, neandertalere og homo denisova trolig hadde en felles stam-mor for omkring én million år siden,[12][13] mens andre er uenige.[14]

Noen studier antyder at moderne mennesker levde samtidig med neandertalere i Europa, som også gir muligheten for at også neandertalere, moderne mennesker og homo denisova kan ha levd samtidig.[15][16]

Det har vært diskutert om homo denisova var en egen art. Det ble i 2017 vist at de kunne formere seg med neandertalere. Arter er grupper av naturlige populasjoner som forplanter seg med hverandre, og som forplantningsmessig er isolert fra andre slike grupper. En kan derfor ikke regne homo denisova som en egen art. Det ble ved DNA-analyser funnet at en 13 år gammel jente, hadde en neandertaler-mor og en denisovaner-far. Analysene viser også at faren trolig også hadde litt neandertalblod i årene. En av hans forfedre, langt, langt bak i slekta, var antagelig også neandertaler. Men forskerne tror denne svært fjerne slektningen må ha vært fra en annen gruppe neandertalere enn den jentas mor tilhørte.[17]

Slektskap med moderne mennesker rediger

 
Et forslag til en tolkning av utviklingen og spredningen av Homo denisova sammemen med andre grupper.
Foto: John D. Croft, 2014

I 2010 ble sekvenstester av genomet av fingerbeinet til homo denisova og seks moderne mennesker sammenliknet. Det ble sammenliknet med en fra san-folket i Sør-Afrika, en fra Nigeria, en fra Frankrike, en fra Papua Ny-Guinea , en fra Bougainville og en hankineser. Det viste at mellom 4% og 6% av genomet fra homo denisova stemte overens med genomet fra Melanesia (representert av Papua New Guinean og Bougainville). Dette kan enten skyldes slektskap, eller på forurensing av prøven. Om resultatene bekreftes kan dette muligens tolkes som at denisova-genene kom inn under den første utvandringen ut av Afrika for ca 70 000 år siden av forfedrene til melaneserne.[11] [18] [19][20] En fant ingen gener fra denisovanerne hos kineserne. Det var moderate innslag hos øybefolkning i deler av Indonesia, på Fiji og i Polynesia. Dette forklares med at befolkningen i disse områdene har blandet seg med befolkningen på Ny-Guinea i nyere tid. På øya Mindanao i Filippinene lever imidlertid en urfolksgruppe kalt mamanwa, der innslaget av denosivaner-DNA ikke kan forklares på denne måten. Denne folkegruppen kan ha et felles opphav med folkene fra Ny-Guinea og Australia langt tilbake i tid.[21]

I 2014 ble det gjort en sammenlikning rundt EPAS1-genet for 40 tibetanere og 40 hankinesere.[22] Genet har en svært uvanlig haplotype-oppbygging som de mente bare kunne forklares overbevisende med innblanding (engelsk introgression) av DNA fra Homo denisova eller Homo denisova-tilknyttede personer til moderne mennesker. Den valgte haplotypen er bare funnet i Homo denisova og i tibetanere, og i en meget lav andel blant hankinesere. De mente at blandingen med andre homoarter ga genetisk variasjon som hjalp moderne mennesker til å tilpasse seg nye miljøer.

Funnene har også bidratt til diskusjonene om Den multiregionale hypotesen om menneskets opprinnelse.

Referanser rediger

  1. ^ a b Devlin, H. «'Spectacular' jawbone discovery sheds light on ancient Denisovans». The Guardian. Besøkt 2. mai 2019. 
  2. ^ a b c Gibbons, Ann: Who Were the Denisovans? Arkivert 9. juli 2013 hos Wayback Machine. (PDF) Science, 25. august 2011
  3. ^ a b Brown, David (March 25, 2010), «DNA from bone shows new human forerunner, and raises array of questions», Washington Post, http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2010/03/24/AR2010032401926_pf.html 
  4. ^ a b Krause, Johannes; Fu, Qiaomei; Good, Jeffrey M.; Viola, Bence; Shunkov, Michael V.; Derevianko, Anatoli P. & Pääbo, Svante (2010), «The complete mitochondrial DNA genome of an unknown hominin from southern Siberia», Nature 464 (7290): 894–897, DOI:10.1038/nature08976, PMID 20336068 
  5. ^ Kjensli, Bjørnar: «Fant finger fra fortidsmenneske» Arkivert 2013-10-20, hos Wayback Machine., Forskning.no, 26. mars 2010
  6. ^ Hirst, Krist, Denisova Cave (Siberia): Altai Mountain Paleolithic Site of Denisova Cave In: About.com Guide: Archeology.
  7. ^ a b Sample, Ian (March 24, 2010), «New species of human ancestor found in Siberia», The Guardian, http://www.guardian.co.uk/science/2010/mar/24/new-human-species-siberia 
  8. ^ Derevianko & Shunkov & Volkov (2008): «A paleolithic bracelet from Denisova cave» i: Archaeology Ethnology & Anthropology of Eurasia 34/2:13-25
  9. ^ a b c Reich, David; Green, Richard E.; Kircher, Martin; Krause, Johannes; Patterson, Nick; Durand, Eric Y.; Viola, Bence; Briggs, Adrian W. m. fl.. (2010), «Genetic history of an archaic hominin group from Denisova Cave in Siberia», Nature 468 (7327): 1053–1060, DOI:10.1038/nature09710, PMID 21179161 
  10. ^ Mednikova, Maria: «A proximal pedal phalanx of a Paleolithic hominin from denisova cave, Altai» i: Archaeology, Ethnology and Anthropology of Eurasia, Band 39, Nr. 1, 2011, side 129–138.
  11. ^ a b Zimmer, Carl: «Denisovans Were Neanderthals' Cousins, DNA Analysis Reveals», NYTimes.com, 22. desember 2010
  12. ^ Katsnelson, Alla (March 24, 2010), «New hominin found via mtDNA», The Scientist, arkivert fra originalen on mai 27, 2010, https://web.archive.org/web/20100527103550/http://www.the-scientist.com/blog/display/57254/#ixzz0j820ioz1, besøkt april 30, 2012 
  13. ^ Kjensli, Bjørnar: Fant finger fra fortidsmenneske Arkivert 2013-10-20, hos Wayback Machine., Forskning.no, 26. mars 2010
  14. ^ María Martinón-Torres a, Robin Dennell, José María Bermúdez de Castro: «The Denisova hominin need not be an out of Africa story» Arkivert 16. oktober 2013 hos Wayback Machine. (PDF), Journal of Human Evolution, 2011
  15. ^ Scientists Discover an Ancient Human Relative
  16. ^ Researchers Discover New Lineage of Ancient Human
  17. ^ Ingrid Spilde: Ur-jente hadde far og mor fra ulike menneskearter, Forskning.no, besøkt 26.8.2018 - https://forskning.no/paleontologi/ur-jente-hadde-far-og-mor-fra-ulike-menneskearter/1221297. Hun viser videre til V. Slon med flere: The genome of the offspring of a Neanderthal mother and a Denisovan father, Nature, august 2018.
  18. ^ Reich et al.: «Denisova Admixture and the First Modern Human Dispersals into Southeast Asia and Oceania», The American Journal of Human Genetics (2011), doi:10.1016/j.ajhg.2011.09.005
  19. ^ Choi, Charles (September 22, 2011), Now-Extinct Relative Had Sex with Humans Far and Wide, LiveScience, http://www.livescience.com/16171-denisovans-humans-widespread-sex-asia.html 
  20. ^ Callaway, Ewen (September 22, 2011), First Aboriginal genome sequenced, Nature News, http://www.nature.com/news/2011/110922/full/news.2011.551.html 
  21. ^ Rønning, Asle: «Genspor til Asias fortid» Arkivert 2013-01-24, hos Wayback Machine., Forskning.no 28. oktober 2011
  22. ^ Huerta-Sanchez, Emilia med flere (2 July 2014). "Altitude adaptation in Tibetans caused by introgression of Denisovan-like DNA". Nature 512: 194–7. doi:10.1038/nature13408. PMID 25043035.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Homo_denisova&oldid=23322885»