Denis Auguste Affre (født 27. september 1793 i Saint-Rome-de-Tarn i departementet Aveyron, død 27. juni 1848 i Paris) var en fransk prelat. Han var erkebiskop av Paris og ble skutt mens han forsøkte å megle fred under opprøret i Frankrike i juni 1848.

Denis Auguste Affre
Født27. sep. 1793[1]Rediger på Wikidata
Saint-Rome-de-Tarn
Død27. juni 1848[2][1][3]Rediger på Wikidata (54 år)
former 9th arrondissement of Paris
BeskjeftigelseKatolsk prest (1818–), katolsk biskop (1840–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Archbishop of Paris (1840–1848)
  • titulærbiskop (1840–)
  • katolsk erkebiskop (1840–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedPresteseminaret Saint-Sulpice
NasjonalitetFrankrike
GravlagtSaint-Denis chapel
Våpenskjold
Denis Auguste Affres våpenskjold

En kirkelig prosess for hans kanonisering er innledet; han er blitt tildelt tittelen Guds tjener.[4]

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Denise Auguste Affre begynte som 14-åring ved presteseminaret St. Sulpice i Paris, der hans onkel Pierre-Denis Boyer var rektor.

Prest rediger

Han ble ordinert til prest den 16. mai 1818. Han ble samme år professor i teologi ved St. Sulpice. I 1821 ble han generalvikar i Luçon, og i 1823 i Amiens.

Han gjorde store fortjenster ved opprettelse av og kvalitetsheving av folkeskoler, presteutdannelsen og bispedømmenes finansielle forvaltning. Fra 1834 var han domherre, og residerte som titularvikar i Paris.

Biskop rediger

Den 11. desember 1839 ble han valgt til koadjutorbiskop av Strasbourg, og dette ble bekreftet av paven 27. april 1840, som samtidig utnevnte ham til titularbiskop av Pompeiopolis in Cilicia.

Erkebiskop i Paris rediger

Etter erkebiskop Hyacinthe-Louis de Quélens død, ble Affre den neste erkebiskop av Paris, senere i 1840. Han var i kirkelig forstand gallikaner, vendte seg i spørsmålet om undervisningfrihet mot kong Louis-Philippe I. Men selv om vasr motstander av kongens regjering, aksepterte han opprettelsen av den andre republikk i 1848.[5] Han ville ikke involvere seg politisk, og konsentrerte sin oppmerksomhet for sjelesorgen. Han opprettet en rekke nye menigheter i byens fattige arbeiderklasseområder. Blant dem var Ménilmontant, Plaisance, Petit-Montrouge, Maison-Blanche, Petit-Gentilly, Notre-Dame de la Gare, Billancourt og Gros-Caillou.[5]

Han aksepterte februarrevolusjonen i 1848. Da reaksjonen kom med junirevolusjonen, steg han (den 25. juni) opp på en barrikade ved inngangen til Faubourg Saint-Antoine for å oppfordre opprørerne til å legge ned våpnene. Han hadde på seg et grønt bånd som tegn på fred. Men han ble truffet av et streifskudd, ble bragt til sin erkebiskoppelige residens, og to dager etter døde han av sine sår.

Han er forfatter av flere skrifter, og en rekke artikler for avisen La France chrétienne. Han skrev også to bøker om praktiske sider ved forvaltningen av kirkelig eiendom: Un Traité de l'administration temporelle des paroisses (Paris, 1827) og Un Traité de la propriété des biens ecclésiastiques (Paris, 1837). Han skrev også en studiebok om den kristne tro, Une Introduction philosophique à l'étude du christianisme (Paris, 5. utgave, 1846).

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ a b GeneaStar, oppført som Denis-Auguste Affre, GeneaStar person-ID affred[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Departmental archives of Vendée, oppført som Denis Auguste Affre, Dictionnaire des Vendéens ID 18, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «1848». Hagiography Circle. Besøkt 6. april 2015. 
  5. ^ a b «Denis-Auguste Affre (1840-1848)». Diocèse de Paris (fransk). 
  6. ^ affre, lest 22. februar 2022

Litteratur rediger

  • Émile Blanchet: Monseigneur Affre et son temps. Bonne Presse, Paris 1948.
  • Jean Collot: L'archevêque des barricades. Monseigneur Affre (1793–1848). Le Chevron d'or, Bordeaux 1948.
  • Patrice F. Cruice: Vie de Denis-Auguste Affre. Archevêque de Paris. 1793–1848. Vrin, Paris 1849.
  • Letzte Stunden des hochwürdigen Denis Auguste Affre, Erzbischofs von Paris, verwundet an der Barrikade St. Antoine, gestorben am 27. Juni 1848. Nach dem Bericht seiner beiden Capitular-Generalvikare; nebst einer Schilderung des Aufstandes der Arbeiter von Paris vom 23. bis 26. Juni 1848. Köhler-Verlag, Stuttgart 1848.
  • Affre, Denis Auguste i Nordisk familjebok (1. utgave, 1876)
Forgjenger:
 Hyacinthe-Louis de Quélen 
Erkebiskop av Paris
Etterfølger:
 Marie Dominique Auguste Sibour