Kingos salmebok
Dend Forordnede Ny Kirke-Psalme-Bog (Kingos salmebok) ble i 1699 autorisert av kongen for bruk i alle kirker i Danmark-Norge. Boka har med 86 av Kingos salmer, dessuten bærer den Kingos navn på tittelbladet, siden utvalget ble gjort med utgangspunkt i en salmebok som Thomas Kingo, biskop i Odense, hadde redigert ti år tidligere.
Kingos salmebok var i bruk i store deler av Norge, helt til den i 1870-åra ble avløst av Landstads kirkesalmebog og Hans Nielsen Hauges Psalmebog for Kirke og Hus.
Kingos salmebok er ordnet etter kirkeåret, slik at det for hver helligdag gjennom året er satt opp passelige salmer. Salmeboka har med kollektbønner, epistel og evangelietekster for hver helligdag, og den har med kirkebønner og andre bønner.
På 1600-tallet ble det et problem at den samme salmen kunne være gjengitt i helt ulik versjon fra salmebok til salmebok. Den danske landslov av 1683 innførte en ny utgave av kirkeritualet i 1685 og Alterbogen i 1688. En ny rikssalmebok var også planlagt for tvillingrikene Danmark-Norge. Thomas Kingo fikk i oppdrag å redigere en slik salmebok som skulle ta med de beste gamle salmene og en del av sine egne salmer, slik at antall salmer rakk til alle kirkeårets søndager. I 1689 var Kingo halvveis i arbeidet og sendte inn halve salmeverket til godkjennelse. Vinter-Parten med salmer fra advent til trinitatis, der mer enn halvparten av de 263 salmene var skrevet av Kingo selv. Christian V godkjente salmeboken, og Kingo gikk i gang med å få den utgitt. Hans lønn for arbeidet var enerett på trykking og salg; men 28 dager senere ble godkjennelsen kansellert uten noen begrunnelse. Kongen forlangte også at de allerede trykte eksemplarene skulle beslaglegges. Det er uvisst hva som lå bak, og først i 1696 ble det nedsatt en kommisjon av københavnske sogneprester for å utarbeide en rikssalmebok. Kommisjonen brevvekslet med Kingo om saken og tok inn mange av salmene hans, men det ble en helt annen bok enn han hadde tenkt seg. Han fikk likevel utgi den, ettersom han hadde et trykkeri stående på loftet sitt i Odense bispegård - og navnet hans stod også på tittelbladet, siden han var hovedforfatter med sine 85 salmer. Kingos salmebok var i bruk til innpå 1960-tallet, da den ble endelig avskaffet i de siste kirkesognene mellom Horsens og Vejle; men i en enkelt luthersk frikirke nord for Herning holdt den seg fortsatt.[1]
Referanser rediger