Åpne hovedmenyen
Christiania torv med Den tekniske Forenings lokaler, ca 1890–95
Ukjent fotograf (Oslo Museum)

Den tekniske Forening var ei forening i Christiania med formål «at befordre den intellektuelle og praktiske Udvikling af Hovedstadens haandværksdrivende Indvaanere». Foreninga blei stifta 25. mai 1847 på initiativ fra professor Julius Thaulow og skulle samle menn av «alle» samfunnsklasser: akademikere, praktikere, kunstnere og kapitaleiere. Bakgrunnen var tidas store tekniske framskritt og mange oppfinnelser.

Allerede etter en måned var det tegna 300 medlemmer. Foreninga blei leda av en direksjon med Thaulow som formann og et representantskap av håndverksmestre fra ulike fag. Til lokaler for møter, utstillinger og bibliotek leide en rom i Høyesteretts tidligere hus i Rådhusgata.

Den tekniske Forening blei raskt et forum for presentasjon av tekniske og vitenskapelige framskritt. Thaulow holdt sjøl det første foredraget, «om Midlerne til Træsubstantsens Konservation». Det blei også arrangert ei maskin- og modellutstilling til inspirasjon for landets framvoksende industri. Videre blei det etter kort tid bygd opp et ganske omfattende bibliotek av teknisk litteratur.

UtstillingerRediger

Utstillingene blei en årlig og populær foreteelse. Foreningas medlemstall økte til rundt 600, og myndighetene viste den tillit som høringsinstans i ei rekke saker. På Indredepartementets forespørsel tok foreninga ansvaret for norsk representasjon på Verdensutstillinga i London i 1851. Deltakelsen blei riktig nok liten, en presentasjon av norsk treskjærerkunst og av slepne porfyrgjenstander, men et frø var sådd, og ved utstillinga i Paris i 1855 var det 122 norske deltakere, hvorav tretten fikk medaljer. Også ved seinere utstillinger var Den tekniske Forening medansvarlig og ikke minst en heftig og suksessrik lobbyist for statlige bevilgninger til deltakelse.

Stor betydning hadde også en del nasjonale utstillinger som foreninga arrangerte. For å vise bredden kan nevnes noen av de fag som det blei tildelt bronsemedaljer til ved utstillinga i 1854: jernstøping, instrumentmakeri, filhogging, treskjæring, kurvfletting, forgylling, garnspinning, musikkinstrumenter (fiolin, tenorbasun), papparbeider, reipslaging og karttegning.

FusjonRediger

Utover på 1860-tallet sank interessen for foreningas aktiviteter, noe som nok dels skyldes at store nasjonale saker i det politiske liv kom i fokus og i allmennheten skygga for tekniske og vitenskapelige spørsmål. I tillegg kom at det kom nye lover om næringsfrihet som svekka håndverkerstandens stilling i landet.

Etter flere forsøk og en god del praktisk samarbeid blei Den tekniske Forening i 1871 slått sammen med Christiania Haandværkerforening til Den norske Haandværks- og Industriforening i Kristiania.

KilderRediger

  • Olaf Munthe: Den norske haandværks- og industriforening 1871–1896, Grøndahl 1896