Den polske gullalder

Den polske gullalder eller Det gyldne hundreår (Zloty Wiek) pågikk på 1500-tallet og sammenfaller med den polske stormaktstiden fra sent 1300-tall til midten av 1600-tallet. Perioden kan sies å være høydepunktet i den polske stormaktstiden.

Unionen i Lublin slo Polen og Litauen sammen til ett rike.
Polen-Litauen i dets storhetstid.

I denne «gullalder» vokste Polen på den økonomiske, politiske, militære og kulturelle arena og var et kulturelt drivhus for Sentral- og Øst-Europa: Særlig Russland tok til seg og imiterte de polske fremskritt innen arkitektur og urbanisering. Sverige ble påvirket av polsk musikk (Gustav Vasa hadde polske hoffmusikere) og danser, (poloneser, polkaer og masurkaer); dette smittet også over til Norge. Polen var et av Europas største, folkerikeste og mest velstående land takket være personalunionen med storfyrstedømmet Litauen som i 1569 ble omgjort til en realunion, noe som skapte Det polsk-litauiske samvelde.

Ved det polske hoff oppholdt det seg vitenskapsmenn, poeter og kunstnere og kokker fra Italia og Frankrike, noe som var med på å prege den polske kultur. I Gdańsk ble det for eksempel bygd opp et Shakespeare-teater som årlig fikk besøk av gjestespillende skuespillertropper fra London. Også polske forfattere, for eksempel Mikołaj Rej og Jan Kochanowski - som nå forlot latinen til fordel dor det polske språk - nådde tidligere uante litterære høyder og utviklet det polske språk.

En av de mest kjente innenlandske polske vitenskapsmennene på denne tid kanniken Mikolaj Kopernik (Nikolaus Kopernikus). Perioden ble kjennetegnet av en stor toleranse og generøsitet mot annerledes tenkende som var nærmest unik i det samtidige Europa som ble revet opp av religionskriger, forfølgelser og konflikter. Mange jødiske, armenske, muslimske og protestantiske flyktninger som ble forfulgte eller diskriminerte i omkringliggende stater fikk et fristed i det tolerante Polen.

Den polske krones økonomiske forvaltning av statens innkomster på 1500-tallet ble imidlertid vanskeliggjort av den mektige adelen som beskar kongenes makt og ble i det nærmeste helt fri fra skattebetalinger. Dette i kombinasjon med innenrikspolitiske kriser og militære konflikter med ytre fiender som i prinsipp uavbrutt skulle pågå i hele 1600-tallet svekket både den polske økonomi og kulturen. Det polsk-litauiske samvelde ble svekket gradvis gjennom hele 1600- og 1700-tallsperioden til den milde grad at riket opphørte å eksistere i og med at det ble delt mellom nabolandene, det vil si mellom Østerrike, Preussen og Russland.

Kilder rediger

  Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Polen i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.