Den nøytrale allierte

Den nøytrale allierte er en vanlig betegnelse på Norge under første verdenskrig.[1] Uttrykket ble innført av historiker Olav Riste i 1963 gjennom hans doktoravhandling The Neutral Ally: Norway’s Relations with Belligerent Powers in the First World War.[2]

2. August 1914 innkalte regjeringen nøytralitetsvernet. Her ser vi 3.de hjulrytterkompani på Gimlemoen i 1914. Foto: Statsarkivet i Kristiansand 

Krigsutbruddet rediger

Norge var ikke utpreget tyskvennlig eller britiskvennlig ved krigsutbruddet.[3] Innen enkelte intellektuelle kretser og hos de gamle embedsmannsfamiliene og offiserfamiliene var en viss tysk-vennlighet, og mye av norsk kultur lå nært den tyske kulturen. Yngre akademikere, borgerstanden i byene og handelsstanden søkte derimot mer vestover.

Ved krigsutbruddet ble det sagt at dersom Norge ble dratt inn i konflikten, var det ønskelig at Norge ikke havnet på motsatt side av britene.[4]

Etter krigsutbruddet ble nøytralitetsvernet innkalt 2. august, og etter samarbeid med Sverige erklærte Norge seg nøytrale 8. august 1914. Norge skulle være «fullkomment nøytralt».[5]

Nøytralitetserklæring rediger

Nøytralitetserklæringen var nokså generell og grunnlaget for norsk nøytralitetspolitikk var et ønske om å holdes utenfor krigen. Norsk utenrikspolitikk skulle derfor balansere nøytraliteten ved å ta hensyn til tilførslene, først og fremst kornvarer, sukker og nødvendige råvarer til landbruk, industri og fiskerier på den ene siden, og på den andre siden ta hensyn til eksportnæringene. I utgangspunktet skulle dette være en smal sak, ettersom Norge lå utenfor de krigførende makters interessepolitikk. Både Storbritannia og Tyskland anså det som verdifullt at Norge var nøytralt.[6] Problemer oppsto likevel ettersom Norge lå innenfor interessesfærene, og norsk nøytralitet ble derfor mer alliertvennlig mot slutten av verdenskrigen.[7]

Nøytralitetsbalansen rediger

Utenriksminister Nils Claus Ihlen skulle balansere de krigførende makters interessemotsetninger og da den internasjonale konflikten tilspisset seg i 1916 gjennom Nordsjøblokaden, britisk kullblokade og tysk uinnskrenket ubåtkrig. Forholdet mellom Norge og Storbritannia og Tyskland hadde vært forholdsvis uproblematisk frem til 1916, og de krigførende parter hadde i stor grad respektert norsk nøytralitet. I august 1916 signerte Norge en lukrative fiskeavtale med Storbritannia. Dette i seg selv var ikke en nøytralitets-brytende avtale, men Tyskland uttrykte stor misnøye ettersom de ikke fikk vite om avtalen før etterpå. I oktober 1916 og januar 1917 innførte Storbritannia kullblokade mot Norge som følge av kobberkis eksporten til Tyskland. Denne vinteren var kald, spesielt i storbyene, og Norge var avhengig av kull fra Storbritannia for å overleve.[8]

Referanser rediger

  1. ^ Berg, Roald (1997). «Nordisk Samarbeid 1914-1918». IFS Info 4. 
  2. ^ Riste, Olav (1965). The neutral ally: Norway's relations with belligerent powers in the First World War. Universitetsforlaget. 
  3. ^ Vogt, Per (1938). Jerntid og jobbetid: En skildring av Norge under verdenskrigen. Oslo: Grundt Tanum. s. 37. 
  4. ^ Andersen, Roy (2014). 1914 - Inn i katastrofen. Oslo: Aschehoug. 
  5. ^ Stortingstidene 1914, p. 2891-2891
  6. ^ Frey, Marc (2000). «The Neutrals and World War One». Forsvarsstudier 3/2000. 
  7. ^ Fuglum, Per (1988). «Norge under første verdenskrig». Norges historie bd 12: Norge i støpeskjeen, 1884-1920. Oslo: Cappelen. s. 475–513. 
  8. ^ Riste, Olav (1965). The Neutral Ally: Norway’s Relations with Belligerent Powers in the First World War. Universitetsforlaget. 

Litteratur rediger

  • Andersen, Roy (2014). 1914 - Inn i katastrofen. Oslo: Aschehoug
  • Berg, Roald (1997). "Nordisk Samarbeid 1914-1918". IFS Info 4/1997
  • Frey, Marc (2000) "The Neutrals and World War One". Forsvarsstudier 3/2000
  • Fuglum, Per (1988). "Norge under første verdenskrig". Norges historie bind 12: Norge i støpeskjeen, 1884-1920. Oslo: Cappelen.
  • Riste, Olav (1965). The neutral ally: Norway's relations with belligerent powers in the First World War. Oslo: Universitetsforlaget
  • Vogt, Per (1938). Jerntid og jobbetid: En skildring av Norge under verdenskrigen. Oslo: Grundt Tanum