Den mystiske meningen i lotussūtraen

Den mystiske meningen i lotussūtraen (tradisjonell kinesisk: 妙法蓮華經玄義, pinyin: miàofǎ liánhuá jīng xuányì, koreansk: 묘법연화경현의, hangul: myobŏp yŏnhwa kyŏng hyŏnŭi, japansk: myōhō renge kyō gengi, katakana: ミョウホウレンゲキョウゲンギ, vietnamesisk: diệu pháp liên hoa kinh huyền nghĩa,[1][2][3][4] noen ganger gjengitt under den forkortede tittel 法華玄義, pinyin: fǎhuā xuányì, koreansk: 법화현의, hangul: pŏphwa hyŏn'ŭi, japansk: hokke gengi, katakana: ホッケゲンギ, vietnamesisk: pháp hoa huyền nghĩa[5][6]) er et av de tre store verkene til Zhìyǐ (538–597), grunnleggeren av den kinesiske buddhistiske retningen Tiāntái.[1][6] De to andre store verkene er Ord og fraser i lotussūtraen og Mohe zhiguan.[1][6] Verket var opprinnelig en serie foredrag som ble holdt i året 593 e. Kr. ved tempelet Yy-ch'yan-ssu i Jinzhou i det nordvestlige Kina.[6] Zhāngān (også kalt Guàndǐng, 561–632), som var en elev av Zhìyǐ og som senere ble den fjerde patriarken av Tiāntái, skrev ned og samlet innholdet i 20 bokruller.[1][6]

Teksten bygger på det premiss at tittelen på lotussūtraen er essensen av hele lotussūtraens lære.[1] Denne tittelen ble gitt en overordentlig betydning innenfor Tiāntái, og dannet grunnlaget for en religiøs messing og en rytmisk chanting. Den kinesiske tittelen er miàofǎ liánhuā jīng (妙法蓮華經), sūtraen om den hvite lotusblomstens gode lov. Den japanske buddhisten Nichiren (1222–1282) adopterte denne praksis i form av Daimoku – messingen av mantraene Nam(u) Myōhō Renge Kyō.

Verket er en systematisk analyse av tittelen på lotussutraen.

Referanser rediger

Kilder rediger

Nettsteder rediger