Åpne hovedmenyen

Den latinske myntunion

Den latinske myntunionen (LMU) var en valutaunion som hadde som formål å samle flere europeiske lands valuta til en felles valuta. Myntunionen ble etablert i 1865 og opphørte i 1927.

Den latinske myntunionen ble etablert 23. desember 1865 etter at Frankrike, Belgia, Italia og Sveits undertegnet en konvensjon hvor de forpliktet seg til å endre sin nasjonale valuta til en standard på 4,5 gram sølv eller 0,290322 gram gull (i forholdet 15,5:1). I tillegg skulle valutaene fritt kunne veksles mellom hverandre til samme kurs. Myntunionen trådte i kraft 1. august 1866.[1] I 1868 sluttet Spania og Hellas seg til myntunionen og Romania, Østerrike-Ungarn, Bulgaria, Venezuela, Serbia, Montenegro, San Marino og Kirkestaten kom til i 1889. I 1904 sluttet Dansk Vestindia seg til myntstandarden, men ble ikke medlem av Den latinske myntunionen.

ReferanserRediger

  1. ^ Pollard, 2005, p. 39.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger