Den gotlandske borgerkrigen
Den gotlandske borgerkrigen i 1288 var en borgerkrig mellom bønder og borgere i Visby på Gotland.
På Gotland i Østersjøen hadde innbyggerne et sterkt selvstyre fra gammelt av. Den svenske kongemakten var relativt svak gjennom 1200-tallet. Den første svenske regenten som ønsket å få kontroll over de tyske handelsmennene som hadde etablert seg i Visby, var Birger Jarl. Han krevde at tyskerne skulle de vara underkastade svensk lag och styrelse och kallas svenskar [1]. Birger Jarls bestemmelser ble neppe etterlevd. Den neste svenske regenten som forsøkte å få kontroll over de tyske handelsmennene var Magnus Ladulås [2].
Bøndene på Gotland var kommet i konflikt med de tyske borgerne i Visby om den viktige handelen som byborgerne forsøkte å sikre seg monopol over. Mot slutten av 1200-tallet økte spenningen etter hvert som stadig høyere toll og avgifter ble lagt på varer som ble eksportert over havnen i Visby[3]. Der hadde tyske handelsmenn sikret seg kontrollen og fikk innført ordninger som gjorde Visby til øyas eneste eksporthavn. For å sikre Visbys posisjon begynte byens borgere å bygge en forsvarsmur rundt byen, og dette ble ikke godt mottatt av de gotlandske bøndene.
Krigen rediger
1288 var året da spenningen mellom bondefolket og byfolket brøt ut i åpen krig. Konflikten ble skjerpet gjennom tysk innblanding. Tyske havnebyer støttet Visby, og Den tyske orden av korsfarere støttet de gotlandske bøndene. Korsfarerne ga militær assistanse til bøndene i håp om å få større innflytelse over den omfattende handelen mellom Baltikum og Gotland.
Et væpnet bondeoppbud angrep Visby der de herjet og plyndret, før et kraftig motangrep av tyske leietropper og væpnede borgere kastet dem ut etter blodige kamper. Kampene fortsatt ute på den gotlandske landsbygda.
Borgerhæren vant slaget ved Högbro der de tilintetgjorde en styrke av væpnede bønder, men ble senere stoppet av en ny bondehær i slaget ved Roma kloster. Dette slaget var særs blodig, men det endte uten en klar seierherre. Borgerhæren ble påført store tap og måtte trekke seg tilbake til Visby[4].
Den tyske orden sørget for forsterkninger fra Baltikum og et nytt slag fant sted utenfor Visby der den omstridte forsvarsmuren ennå ikke var fullført. Også dette slaget endte uavgjort.
Den svenske kongen, Magnus Ladulås, intervenerte i den lokale borgerkrigen med en stor hær som ble fraktet med en flåte av skip over til Gotland. Kongen ville først ikke velge side i den uforsonlige konflikten som hadde kostet mange menneskeliv, men lyttet på bøndene som fikk gjennomslag for sine argumenter. Kongen rykket derfor frem mot Visby med hæren sin i en styrkedemonstrasjon som gjorde at borgerne overgav seg på hans nåde. Striden kulminerte i et underkastelsesbrev som borgerne i Visby skrev under på i august 1288.
Freden rediger
Magnus Ladulås delte opp Gotland i to, Visby stad og landsbygda i hvert sitt administrative område. Bøndene beholdt sin selvstendighet, men ble underlagt kongestyret i mye større grad enn tidligere. Visby-borgerne måtte betale bøter for byggingen av forsvarsmuren og overgrep mot bondebefolkningen – til sammen 10.000 mark rent og gangbart sølv[5].
Historikerne ser på borgerkrigen i 1288 som begynnelsen på integreringen av Gotland i kongeriket Sverige[6]. Men mistroen mellom borgerne i Visby og bøndene ute på landsbygda kom til å holde seg nær et hundre år framover og skulle bli fatalt under slaget ved Visby i 1361 da gotlendingene sto overfor en dansk invasjonshær.
Oversikt over historiske kilder rediger
Det er fire kilder som vitner om kampene i 1288[7]:
- Den ene fortellende kilden finnes i Visbyfransiscanernes årbok, håndskrift B99 i Kungliga biblioteket i Stockholm. Forfatteren er en ukjent fransiskaner som ca 1412 skrev sin notis om kampene: «I Herrens år 1288 en strid utanför Visby på 3:e lördagen efter påsk mellan stadsbor och landbor på den helige martyren Anicetus' dag»[8]. Opplysningene hans er skrevet ned mer enn 120 år etter at det skjedde. Visbymunken skriver videre i den delen som kalles «Visbykröniken» at seieren ble feiret med en religiøs prosesjon: «Samma år var det ett stort krig på Gotland mellan stadsborna i Visby och bönderna i landskapet, och de kämpade mot varandra i april månad tredje lördagen efter påsk, och stadsborna segrade. Till minne av denna händelse hålls en procession genom staden med den heliga Jungfruns bild. Till sist försonades de genom herr kung Magnus' förmedling och stadsborna fick tillstånd att bygga en mur runt staden»[9].
- Den andre fortellende kilden er Hans Niellsøn Strelows «Cronica Guthilandorum», utgitt i København 1633. Han er den eneste av kildene som beskriver utførlig om striden. Han navngir også flere av bøndene: Oluff Rangvald i Tofta, Peder Harding i Vall, Mickel Tagsten i Lärbro, Oluff Gartarfue i Gammelgarn, Thomes Bilder i Lau og Hegleff Quindegaard i Havdhem. Vi kjenner ikke til Strelows kilder, og derfor er det vanskelig å bedømme troverdigheten av det han opplyser. Flere historikere trekker noen av Strelows opplysninger i tvil, for det er en del som ikke stemmer.
- Petrus de Dacia er en samtidig kilde. Han var forstander i dominikanerklosteret ved St. Nicolaus, og han skrev brev til Christina av Stommeln. Han omtaler krigen mellom byen og bøndene, men beskriver ikke selve striden.
- I «Svenskt Diplomatarium huvudkartotek över medeltidsbreven» fins et brev som er datert 9. august 1288. På den tiden var kampene over. Borgermestrene og rådet i Visby forplikter seg til å betale den svenske kongen 2.000 mark sølv og 500 mark sølvpenger for at de har anlagt mur omkring Visby og angrepet bøndene.
Referanser rediger
- ^ Björkander (1898), side 101
- ^ Björkander (1898), side 103
- ^ Björkander (1898), side 104
- ^ Björkander (1898), side 107
- ^ Björkander (1898), side 114
- ^ Björkander (1898), side 121
- ^ Körner, Sten. «Slaget vid Högbro». Sveriges hembygdsförbund. Arkivert fra originalen 8. september 2017. Besøkt 31.08.2017.
- ^ Odelman/Melefors (2008), side 8, 9 og 49
- ^ Odelman/Melefors (2008), side 57
Litteratur rediger
- Mats Adolfsson (2007). När borgarna brann. Forntiden – 1499 (svensk). 1. Sverige: Natur & Kultur. ISBN 978-91-27-35689-4.
- Adolf Björkander (1898). TILL VISBY STADS ÄLDSTA HISTORIA. ETT KRITISKT BIDRAG (svensk). Uppsala.
- Erik Tuneld (1832). Geografi över Konungariket Sverige (svensk). Stockholm. s. 1093.
- Eva Odelman / Evert Melefors (2008). Visbyfransiscanernas bok - Handskriften B99 i Kungliga biblioteket (svensk). Visby, Sverige: Gotlands kommunarkiv. ISBN 978-91-971632-0-0.