Den etiopiske borgerkrigen

Den etiopiske borgerkrigen startet 12. september 1974 med et statskupp mot den etiopiske keiseren Haile Selassie. Det tradisjonelle keiserdømmet ble erstattet av en republikk i regi av militæroffiserene som deretter kom inn i blodige innbyrdesstrider. Sluttresultatet ble et marxist-leninistisk-inspirert regime kalt «Derg» ledet av Mengistu Haile Mariam som etablerte en autoritær ettpartistat etter kommunistisk mønster.

Den etiopiske borgerkrigen
Dato12. september 1974 - 27. mai 1991
StedEtiopia
ResultatMengistu-regimet ble styrtet av TPLF og andre geriljabevegelser i EPRDF
Stridende parter
Det etiopiske folkelige revolusjonsparti (EPRP)
All-Etiopia Socialist Movement (MEISON)
Tigray Peoples' Liberation Front (TPLF)
Det eritreiske folks frigjøringsfront (DEFFF)
Oromo Liberation Front (OLF)
Den vestsomaliske frigjøringsfront (WSLF)
Den eritreiske frigjøringsfront (DEFF)
Afar Liberation Front (ALF)
Etiopias flagg Ethiopian Democratic Union (EDU)
Ogaden National Liberation Front (ONLF)[1]
Støttet av:
Somalias flagg Somalia
Kinas flagg Kina
USAs flagg USA
Etiopias flagg Etiopias regjering
Støttet av
Sovjetunionens flagg Sovjetunionen
Øst-Tysklands flagg Øst-Tyskland (til 1990)
Sør-Jemens flagg Sør-Jemen (til 1990)
Libyas flagg Libya (til 1987)
Nord-Koreas flagg Nord-Korea
Cubas flagg Cuba
Kommandanter og ledere
Meles ZenawiEtiopias flagg Tafari Benti
Etiopias flagg Mengistu Haile Mariam
Etiopias flagg Addis Tedla

Men den politiske uroen som skyldtes etnisk spenning, matmangel, økonomiske problemer på grunn av den verdensomspennende oljekrisen i 1973 og sterk misnøye i store deler av det etiopiske samfunnet, ble ikke overstått eller løst med innføringen av republikken og ettpartistaten. På flere kanter, deriblant den tidlige italienske kolonien Eritrea, arvet det nye regimet væpnede konflikter der opprørerne hadde fått medgang. I den hovedsakelig somalisk-befolkede Ogaden, hadde vestsomaliske opprørsbevegelser oppstått, og dette skulle lede til en kortvarig mellomstatlig krig med nabolandet Somalia i 1977–78. De politiske urolighetene kulminerte i en meget brutal «rød terror» med flere titusener døde. Tørkekatastrofer og det brutale styret som etter hvert var blitt totalitært i maktbruk, utløste en bølge av folkelig misnøye som forverret situasjonen i Etiopia.

Mens den eritreiske frigjøringskrigen fortsatte på den nordlige regionen av Eritrea, begynte flere væpnede motstandsbevegelser, deriblant TPLF fra Tigrayregionen i nord, å organisere seg mot det etiopiske militæret. I 1989 var paraplysorganisasjonen «Ethiopian People's Revolutionary Democratic Front» (EPRDF) dannet av samtidige motstandsbevegelser. I mai 1991 avanserte EPRDF styrker mot den etiopiske hovedstaden Addis Abeba, og Sovjetunionen som året før hadde stoppet den militære bistanden, kunne ikke intervenere for å redde regimet. Mengistu rømte landet og søkte asyl i Zimbabwe.

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata