Den danske tronstriden 1252–1253

Den danske tronstriden 1252–1253 var en dansk-tysk krig som brøt ut etter den danske kong Abels død 29. juni 1252. Han skulle under normale omstendigheter ha vært etterfulgt av sin eldste sønn prins Valdemar som hadde arveretten til den danske kronen.

Statskuppet rediger

Hans onkel Kristoffer I var raskt ute med å la seg utrope til konge på alle landstingene. Dette var regelrett et statskupp i strid med gjeldende regler for kongevalg der eldste sønns arverett normalt har forrang. Men Valdemar hadde blitt arrestert og holdt i fengsel av erkebiskopen av Köln og han var derfor forhindret fra å komme på landstinget og hevde sin rett. Selv etter kongevalget ønsket ikke Kristoffer I å bidra til en løslatelse av prinsen og dette utløst en dansk-holstensk krig i september 1252.

Abel-etterkomernes tokt mot Kristoffer rediger

Kong Abels hustru, enkedronning Mechtild av Holstein, ville ikke uten videre finne seg i dette og fikk sine brødre grevene av Holstein til å angripe. De herjet i hertugdømmet Slesvig som en form for støtte til Abelssønnene som gjorde bruk av tidlige allianser fra den danske brødrestriden, inkludert de brandenburgske fyrster som sendte ut et hærtog under ledelse av ridder Henrik av Æmeltorp som hadde vært i tjeneste hos kong Abel. Henrik av Æmeltorp besatte de danske øyene Møn og Falster som ble herjet og lagt under de tyske styrkene.

Henrik av Æmeltorp fortsatte videre nordover til Sjælland i 1253 der han tok alle kongelige skatteinntekter samt inntekter fra avgifter som kongestyret hadde innført og førte disse over til øyene. Kong Kristoffer I iverksatte et angrep mot byen Skælskør på sørvestlige Sjælland, men led et alvorlig nederlag der ridderne vant over de danske styrkene. Danskekongen flyktet til København, men der nektet erkebiskop Jakob Erlandsen å åpne portene.

Kristoffer I kom seg imidlertid i sikkerhet og fikk samlet en ny hær som på nytt gikk mot byen Skælskør, men Henrik av Æmeltorp hadde besluttet seg for å forlate denne byen og dra tilbake til Møn og Falster. Utfallet av stridighetene mellom kongen og ridderen er ikke kjent, men Henrik av Æmeltorp hadde vendt hjemover med et rikt bytte.

Forliket rediger

I 1253 måtte de holsteinske grevene kjøpe Valdemar Abelsson fri fra erkebispen av Köln med en enorm løsesum. Etter at prinsen var løslatt, var det opprinnelig tenkt at han skulle være motkonge mot Kristoffer I, men under forhandlingene inngikk partene et forlik der Valdemar Abelsson overtok farens hertugdømme Slesvig. Da Valdemar døde i 1257 ble hertugdømmet inndratt og lagt under Kristoffer I's herredømme.[1]

Kong Kristoffer I døde i 1259 og ble etterfulgt av sin sønn Erik Klipping, slik at Kristoffers arvelinje beholdt makten.

Referanser rediger

  1. ^ «Christoffer 1». Store norske leksikon. 

Kilder rediger