Den andre fitna
Den andre fitna (arabisk: الفتنة الثانية DIN: al-Fitnat aṯ-Ṯāniyyah, den andre islamske borgerkrig, var en periode med politisk og militær uro i den islamske verden under det tidlige Umayyadekalifatet, som begynte etter den første umayyadekalifen Muʿāwiyah ibn ʾAbī Sufyāns død i 680. Det er ikke enighet om akkurat hvor lenge denne konflikten varte, og ulike historikere har definert dens varighet på forskjellige måter. Noen mener Muʿāwiyahs død i 680 burde regnes som konfliktens begynnelse, mens andre mener det heller burde være 683, året da Muʿāwiyahs sønn kalif Yazīd døde. På samme måte har sluttdatoen blitt gitt som 685 (året da kalif ʿAbd al-Malik overtok makta) og 692 (året da ʿAbd Allāh ibn az-Zubayr døde og hans opprør ble beseiret). Årene 683-85 blir mest brukt for å datere fitnaen.
| الفتنة الثانية Al-Fitnat aṯ-Ṯāniyyah | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: De islamske borgerkriger | |||||||
 Umayyadekalifatets største utstrekning (750). | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Umayyadekalifatet | ʿAlīs støttespillere ʿAbd Allāh ibn az-Zubayr Kharijitter | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Yazīd I ʿUmar ibn Saʿd Muʿāwiyah II Marwān I ʿAbd al-Malik Al-Ḥaǧǧāǧ ibn Yūsuf | Al-Ḥusayn ibn ʿAlī † Al-ʿAbbās ibn ʿAlī † ʿAbd Allāh ibn az-Zubayr † | ||||||
Den andre fitna var en kompleks periode i islams historie, og inkluderte en rekke hendelser som ikke lot til å ha tilknytning til hverandre. En kort forklaring av de viktigste av dem kan være følgende:
Den første umayyadekalifen Muʿāwiyah ibn ʾAbī Sufyān ble ved sin død i 680 etterfulgt av sin sønn Yazīd, som først møtte motstand fra al-Ḥusayn ibn ʿAlī, som var sønnesønnen til Profeten Muḥammad og sønn av den tidligere kalifen ʿAlī ibn Abī Ṭālib, som i 661 hadde blitt myrdet av kharijitter. Al-Ḥusayn og mange av hans tilhengere ble samme år drept av Yazīds soldater i slaget ved Karbala, som ofte blir regnet som det endelig bruddet mellom sunnier og sjiitter, og som helt fram til år tid hvert år minnes av sjiitter på ʿAšūrāʾdagen.
Etter dette måtte Yazīd nå motstand i et annet opprør ledet av ʿAbd Allāh ibn az-Zubayr, sønn av sahabien az-Zubayr ibn al-ʿAwwām, som tidligere hadde motsatt seg ʿAlī under kamelslaget. Ibn az-Zubayrs opprør ble av mange sett på som et forsøk på å vende tilbake til det tidlige islams uberørte verdier, og ble støttet av en rekke fraksjoner som var misfornøyde med umayyadenes styre av ulike årsaker. Etter Yazīds plutselige død ble han etterfulgt av sin sønn Muʿāwiyah i 683, og dette førte til at Ibn az-Zubayr fikk bred støtte da han erklærte seg som kalif i 684. Samme år trakk Muʿāwiyah II seg som kalif, og han ble etterfulgt av Marwān ibn al-Ḥakam, en av Muʿāwiyah Is fettere. Marwān døde i 685 etter kun å ha regjert en kort periode, men han ble etterfulgt av sin dyktige sønn ʿAbd al-Malik. Ibn az-Zubayr ble så isolert i Hijaz, mens kharijittene opprettet en uavhengig stat i det sentrale Arabia i 684.
Andre kharijittiske opprør fulgte i Iran og Irak, mens sjiittene gjorde opprør i al-Kūfah for å hevne al-Ḥusayns død og fremme en av ʿAlīs andre sønner som kalif. Til slutt ble freden gjenopprettet av syriske soldater som støttet ʿAbd al-Malik. Fram til hans armé drepte Ibn az-Zubayr i 692 klarte han å beseire alle rivaler, slik at dette ble slutten på den andre fitnaen.