Polyteknisk Forening

medlemsforening og et interessenettverk som er spesielt opptatt av samfunnsspørsmål knyttet til teknologi og naturvitenskap
(Omdirigert fra «Den Polytekniske Forening»)

Polyteknisk Forening er en norsk organisasjon som ble stiftet i Christiania 23. juni 1852, under navnet Den polytekniske forening, [1] og er dermed Norges eldste medlemsnettverk. Siden 1905 har foreningen hatt sine lokaler i Rosenkrantz' gate 7 i OsloHåndverkeren»), og det er fremdeles her flertallet av foreningens arrangementer holdes[2]. Opprinnelig var Polyteknisk Forening tenkt som et møtested for mennesker som primært var interessert i naturvitenskapelig tenkning, teknologi og moderne industri. I dag er nedslagsfeltet bredere, men fremdeles med en hovedvekt på teknologi, industri og samfunnsutvikling. På Polyteknisk Forenings hjemmesider heter det at «Årene fremover vil handle om å skape løsninger for FNs bærekraftsmål gjennom teknologiske fremskritt, god ledelse og partnerskap lokalt og globalt.»[3] Foreningen er uavhengig og ikke-kommersiell.

Polyteknisk Forening
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer940 702 704
Stiftet23. juni 1852
LandNorge
HovedkontorRosenkrantz' gate 7
PresidentNils ØveraasMette Eriksen
FormålNaturvitenskap, teknologi
AvisTeknisk Ukeblad
Grunnlegger(e)Anton Rosing
PresidentQ91750456
MedlemmerCa. 3 500, hvorav 70 partnerbedrifter
Nettstedwww.polyteknisk.no

Fra 1854 utgav Polyteknisk forening tidsskriftet Polyteknisk Tidsskrift, et av verdens eldste i sitt slag. Det ble forløperen til dagens Teknisk Ukeblad. [4]

H.M. Kong Harald og H.K.H. Kronprins Haakon er æresmedlemmer, og H.M. Kongen tar imot Polyteknisk Forenings President og Generalsekretær i audiens på Slottet årlig. [5]

Polyteknisk Forening er et åpent medlemsnettverk, og hadde på det meste over 12 000 medlemmer (1983). [6] Pr. juni 2024 har foreningen ca. 3500 medlemmer. Foreningen har egne medlemskap for studenter, seniorer og bedrifter og organisasjoner, og den har i dag over 70 bedrifts- og organisasjonsmedlemmer. Aider, Climit, Fritt ord, NITO, Nomono, Pexip, Sparebankstiftelsen DNB Tekna, Tryg og Teknisk Ukeblad er faste samarbeidspartnere. [7]

Historie

rediger

Grunnlegger av Polyteknisk Forening, Anton Rosing, var utdannet ved Köbenhavn Polytekniske Anstalt [8] Den unge kjemiingeniøren Rosing mottok i 1855 et stipend for studier i utlandet, med den hensikt å studere agrikulturkjemi for å kvalifisere seg til å undervise i dette faget ved Norges Landbrukshøyskole på Ås. Rosing valgte jordbruket som sitt felt, med et underliggende mål om å bidra til å hjelpe Norge ut av den økonomiske ufriheten. Dette overordnede ønsket skulle senere bli målsetningen som forente og samlet menneskene fra alle de ulike akademiske feltene i Den Polytekniske Forening.

Foreningen ble stiftet av Rosing 23. juni 1852 og ble raskt et møtested for personer interessert i naturvitenskapelig tenkning, teknologi og moderne industri. I kretsen rundt Rosing finner vi Joh. B. Klingenberg, Peter S. Steenstrup, Oluf N. Roll, Oluf A. L. Pihl og Frederik Chr. Schübeler, som representerte både vitenskap og akademia, samt det praktiske yrkesliv. Alle hadde tatt utdannelse i utlandet og ønsket å fornye Norge ved hjelp av opplysning og debatt om betydningen av moderne naturvitenskap. Den Polytekniske Forening ble en arena og et tilholdssted for mange svært betydningsfulle personer for det norske samfunnet, blant dem grunnleggeren av Aker-konsernet Peter S. Stensrup, grunnleggeren av Kværner-konsernet Oluf Onsum, forstmannen og eventyrfortelleren Peter Chr. Asbjørnsen og kaptein Benedictus Klingenberg, som sto for moderniseringen av vannverket i Christiania og som bygget opp det første profesjonelle brannvesen.

I begynnelsen var opplysningsvirksomhet en sentral del av foreningens virksomhet. Gjennom foredrag, avisartikler og andre publikasjoner, arbeidet Polyteknisk Forening for å gjøre naturvitenskapen tilgjengelig for allmennheten. Den Tekniske Forening (i dag Tekna) hadde nær likhet til Polytekniske Forening hva gjaldt formål og virksomhet, og mellom 1861 og 1868 var de nærmest å regne som en forening [9]. Den tette forbindelsen mellom de to foreningene består den dag i dag. Det anslås at det i de første årene etter foreningens oppstart møtte opp rundt 10 til 20 mennesker på foredragene som ble holdt. Da Polyteknisk Tidsskrift (i dag Teknisk Ukeblad) ble utgitt for første gang i 1854, nådde foreningen etter hvert ut til flere. Tidsskriftet hadde rundt 400 – 500 abonnenter, og ble trolig lest av flere tusen.[10] På tross av ganske liten tilslutning til foreningen og tidsskriftet, regnes Polyteknisk Forening for å ha vært både respektert av og viktig for myndighetene på denne tiden, grunnet dens objektivitet og kvalitet hva gjaldt praktisk og vitenskapelig kunnskap. Fra 1861 til 2003 sto foreningens formålsparagraf praktisk talt uendret, og lød slik:

«Den Polytekniske Forenings Formaal er Utbredelsen af naturvidenskablige, mekaniske og tekniske Kundskaber samt Befordring overhode af alt som ansees af Interesse for Ingeniører og Teknikere.»[11]

I 2003 ble formålsparagrafen endret i vedtektene, og i 2022 igjen til: «Polyteknisk Forening er et kunnskapsbasert medlemsnettverk for bærekraftig teknologi- og samfunnsutvikling. Foreningen skal virke gjennom kunnskapsnettverk, partnerskap, fast møteaktivitet, digitale plattformer og prisutdelinger». [11] Når samfunnet i dag preges av andre utfordringer enn på 1800- og 1900-tallet, består foreningen som en arena for å skape gode løsninger ved hjelp av teknologi og kunnskap. Det var unge fremoverlente menn som startet foreningen i 1852 og i 2022 fikk Polyteknisk Forening igjen et studentnettverk for alle kjønn og bakgrunner, PF Next, som kunnskapsarena og møteplass for morgendagens ledere, teknologer og innovatører.

Virksomhet

rediger

Polyteknisk Forenings virksomhet består i hovedsak av fysiske møter, seminarer og andre arrangementer som finner sted i foreningens lokaler i Rosenkrantz' gate 7 i Oslo. Dette arrangeres av de ulike foreningsnettverkene, og de tar for seg ulike temaer. Fysiske møter er gratis for medlemmer, ikke-medlemmer betaler møtekontingent til foreningen.

Digital virksomhet

rediger

Polyteknisk Forening arrangerer også digitale møter i form av webinarer. Disse er tilgjengelig gratis for medlemmer og for ikke-medlemmer mot kontingent. I tillegg utgir foreningen podkasten PolyPod[12] med over 170.000 avspillinger, og webcast-serien PolyWeb[13].

Organisasjon

rediger

Styret

rediger

Foreningens øverste organ er styret som består av president Nils Øveraas, visepresident Kristin Vinje og styremedlemmer Ishita Barua, Alexandra S. Bjertnæs, Nina Jensen, Ingvild Næss, Kenneth Ruud, Lene Trollnes og Yngvar Ugland.[14]

Generalsekretær

rediger

Mette Vågnes Eriksen er fra 2018 generalsekretær og foreningens daglige leder. [15]

Valgkomitéen

rediger

Valgkomitéen innstiller medlemmer til Styret og Direksjonen og består av Frode Hvattum, Sverre Diesen, Idar Kreutzer, Eirik Løkke og Silvija Seres. Styret, Direksjonen og Valgkomitéen utpekes av generalforsamlingen. [16]

Direksjonen

rediger

Direksjonen er Polyteknisk Forenings rådgivende organ og møtes til direksjonsmøter hvert halvår. Direksjonen består av 59 representanter fra næringsliv, akademia og teknologi- og samfunnsliv, inkludert alle nettverksstyreledere. [17]

Fagnettverk

rediger

Foreningen er inndelt i 13 selvstendige fagnettverk, hvor hvert nettverk har sitt eget styre utpekt av nettverksmedlemmene. Fagnettverkene utgjør kjernen i foreningens tilbud, ved å være ansvarlig for foreningens medlemsaktivitet i form av arrangering av møter, prosjekter og annet samarbeid [18] Medlemmer av Polyteknisk Forening har tilgang til arrangementer i regi av samtlige fagnettverk.

PFs fagnettverk

rediger

Partnere og samarbeid

rediger

Polyteknisk Forening mottar ingen offentlig grunnstøtte, og en viktig del av foreningens inntekter kommer blant annet fra bedrifts- og organisasjonsmedlemmer og andre samarbeidspartnere. Mot en medlemskontingent tilbys bedrifts- og organisasjonsmedlemmer medlemskap til ansatte, partnerskap på prosjekter, profilering og arrangementer i foreningens møtelokaler i Oslo sentrum.

Bedrifter med Premium medlemskap er Accenture, Aker Solutions, Bayer (selskap), DNV, Equinor, Freyr Battery, Hydro, Høgskolen i Østfold Høyskolen Kristiania, KLP, Norconsult, NVE, Offshore Norge Ruter, Sparebank 1, Statens vegvesen, Statkraft, Statnett, Sweco, Telenor, Thema Consulting Group, TØI, UiO (Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet) og Yara. [19]

Bedrifter med Basis medlemskap er A2, Aker Carbon Capture, Akershus Energi, Asplan Viak, Handelshøyskolen BI, Brønnøysundregistrene, DSB, Fornybar Norge, Gard, Glamox, Hafslund Eco, Hafslund Oslo Celsio IFE, Interimleder, Jernbanedirektoratet, Kanfa, Menon Economics, Norsar, Norsk Gjenvinning, Norstella, Ny Analyse, Oslo Economics, Petroleumstilsynet, Samvirkene, Svensk-Norska Samarbetsfonden og TioTech. [20]

Bedrifter med Oppstart-medlemskap er aboard, Cenate Cignus Instruments, Endrava, Lørn. Tech, NoMy, Nyby og The Factory [21]

Polyteknisk Forenings samarbeidspartnere er Aider, Climit, Fritt ord, NITO, Nomono, Pexip, Sparebankstiftelsen DNB Tekna, Tryg og Teknisk Ukeblad. [22]

Generalsekretærer

rediger
  • 1856 – 1856: L. Broch & G. B. Kielland
  • 1857 – 1861: H. Malling
  • 1861 – 1866: P. T. Malling
  • 1866 – 1869: M. Mortenrud
  • 1869 – 1871: H. Scheel
  • 1871 – 1874: Fredrik Bonnevie
  • 1874 – 1876: J. L. W. Dietrichson
  • 1876 – 1878: A. Høyer
  • 1878 – 1882: Harald Bugge
  • 1882 – 1898: A. Meyer
  • 1898 – 1904: Alf Bang
  • 1904 – 1905: Gisle Arnesen
  • 1905 – 1941: Hjalmar Batt
  • 1945 – 1948: John Sissener
  • 1948 –  ?  : Fritz Heidenreich
  • 1971 – 1986: Tor Kjørrefjord
  • 1986 – 1987: Kjeld Rimberg
  • 1987 – 2002: Nils Chr. Tømmeraas
  • 2002 – 2014: Fredrik Evjen
  • 2014 – 2018: Anne Cathrine Gjærde
  • 2018 – 2018: Hans M. Borchgrevink
  • 2018 – d.d. : Mette Vågnes Eriksen

[23]

Presidenter

rediger

[23]

Presidentene ble frem til 2003 kalt formenn.

Referanser

rediger
  1. ^ Garvik, Olav (23. august 2023). «Polyteknisk Forening». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 12. oktober 2023. 
  2. ^ «Historien». Polyteknisk Forening. Besøkt 12. oktober 2023. 
  3. ^ «Om Polyteknisk Forening». Polyteknisk Forening (engelsk). 16. september 2014. Arkivert fra originalen 17. mai 2020. Besøkt 28. mai 2020. 
  4. ^ «Om Teknisk Ukeblad Media – TU Media». www.tumedia.no. Besøkt 12. oktober 2023. 
  5. ^ «Historien». Polyteknisk Forening. Besøkt 12. oktober 2023. 
  6. ^ Garvik, Olav (23. august 2023). «Polyteknisk Forening». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 12. oktober 2023. 
  7. ^ «Partnere». Polyteknisk Forening. Besøkt 12. oktober 2023. 
  8. ^ Garvik, Olav (23. august 2023). «Polyteknisk Forening». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 12. oktober 2023. 
  9. ^ Fasting, Kåre (1952). Teknikk og samfunn. Bergen. s. 83. 
  10. ^ Fasting, Kåre (1952). Teknikk og samfunn. Bergen. s. 100. 
  11. ^ a b Forening, Polyteknisk (11. mai 2015). «PFs historie: Det startet i 1852». Polyteknisk Forening (engelsk). Besøkt 28. mai 2020. 
  12. ^ https://www.polyteknisk.no/polypod/
  13. ^ https://www.youtube.com/c/PolytekniskForeningNorge
  14. ^ https://www.polyteknisk.no/om/menneskene/styret
  15. ^ Garvik, Olav (23. august 2023). «Polyteknisk Forening». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 12. oktober 2023. 
  16. ^ «Valgkomitéen». Polyteknisk Forening. Besøkt 12. oktober 2023. 
  17. ^ «Direksjonen». Polyteknisk Forening. Besøkt 12. oktober 2023. 
  18. ^ Garvik, Olav (23. august 2023). «Polyteknisk Forening». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 12. oktober 2023. 
  19. ^ «Partnere». Polyteknisk Forening. Besøkt 12. oktober 2023. 
  20. ^ «Partnere». Polyteknisk Forening. Besøkt 12. oktober 2023. 
  21. ^ «Partnere». Polyteknisk Forening. Besøkt 12. oktober 2023. 
  22. ^ «Partnere». Polyteknisk Forening. Besøkt 12. oktober 2023. 
  23. ^ a b Fasting, Kåre (1952). Teknikk og samfunn. Bergen. 

Eksterne lenker

rediger