Demetrios I Soter
Demetrios I Soter (gresk: Δημήτριος Αʹ Σωτήρ; født 185 f.Kr., død 150 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 161–150 f.Kr..
| Demetrios I Soter Konge av av Selevkideriket | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 185 f.Kr. | ||
| Død | 150 f.Kr. Antiokia ved Orontes | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Laodike V | ||
| Far | Selevkos IV Filopator[1] | ||
| Mor | Laodice IV | ||
| Søsken | Laodice V Nysa Antiochus | ||
| Barn | Demetrios II Nikator Antiokos VII Sidetes Antigonos | ||
| Nasjonalitet | Selevkide-riket | ||
| Annet navn | Δημήτριος Αʹ Σωτήρ | ||
| Regjeringstid | 161 – 150 f.Kr. | ||
Gissel i Roma rediger
Demetrios ble sendt til Roma som gissel i løpet av styret til sin far Selevkos IV Filopator og sin mor Laodike IV.[2] Da hans far ble myrdet av sin finansminister Heliodoros i 175 f.Kr.,[3] drepte hans onkel Antiokos IV Epifanes tronraneren, tok selv tronen. Da onkelen døde i 163 f.Kr.,[4] ble hans 9 år gamle sønn Antiokos V Eupator gjort til konge ved hærføreren og kansleren Lysias. Demetrios var da 22 år gammel (hvilket innebærer at han ble født i 185 f.Kr.). Han ba det romerske senatet om gi tilbake tronen til ham, men de avslo da de mente at det var bedre at Syria ble styrt av en gutt og hans regent enn av en mann, i henhold til historikeren Appian.[5] To år senere ble styret til Antiokos V Eupator i stor grad svekket da Roma sendte en ambassadør som i henhold til at Selevkideriket hadde forbrudt seg mot vilkårene i freden i Apamea ved å ha for mye våpen. Den romerske sendebudet reiste rundt i Syria og senket krigsskip og lemlestet krigselefanter, men denne regentens underdanighet som tillott romerne å gjøre dette, opprørte folket så mye at de drepte utsendingen Gnaeus Octavius i 162 f.Kr. I denne kritiske tiden greide Demetrios å flykte fra Roma og da han ankom Syria ble han jublende ønsket velkommen. Han kunne uten vanskeligheter ta tronen og fikk øyeblikkelig henrettet Antiokos V Eupator og hans regent Lysias.[6]
Krigføring rediger
Demetrios er kjent jødisk historie for hans seier over makkabeerne i Judea, og drepte helten Judas Makkabeus i 160 f.Kr.[7]
Demetrios fikk sitt tilnavn Soter (gresk Σωτήρ, «frelser») fra babylonerne som han frigjorde fra tyranniet til Timarkos, medernes satrap (guvernør). Timarkos, som hadde utmerket seg selv ved å forsvare Media mot invaderende partiere, synes å behandlet Demetrios' tiltredelse som konge som et påskudd for å erklære seg selv som en uavhengig konge og utvidet sitt rike inn i Babylonia. Hans militære styrker var imidlertid ikke store nok til å stå imot Selevkiderikets konge. Demetrios beseiret og drepte Timarkos i 160 f.Kr., og deretter dro han nordover og avsatte Ariarathes V, konge av Kappadokia i Anatolia. Med dette var Selevkideriket for øyeblikket forent igjen.
Det er mulig at Demetrios giftet seg med sin søster Laodike V som han fikk tre sønner med, Demetrios II Nikator, Antiokos VII Sidetes og Antigonos.
Undergang rediger
Demetrios' undergang kan bli tilskrevet til Herakleides, en overlevende bror av den beseirende opprøren Timarkos som kjempet for saken til Aleksander I Balas, en gutt som hevdet å være en ektefødt sønn av Antiokos IV Epifanes og således en rettmessig arving av Selevkiderikets trone. Herakleides greide å overbevise det romerske senatet om støtte for den unge utfordreren mot Demetrios.
Jødene hadde også en rolle i Demetrios' undergang. Aleksander I Balas kom med en hær av leiesoldater, gikk i land og okkuperte havnebyen Ptolemais (dagens Akko) og styrte her som en rivaliserende konge av Selevkideriket i 152 f.Kr.[8] Han utpekte Jonatan Apphus, en bror og etterfølger av Judas Makkabeus, som yppersteprest av Judea for å gjøre jødene som sine allierte. Jonatan, som kom fra en prestefamilie, men ikke fra Sadoks slekt, tok tittelen i 152 f.Kr.[9] Da Demetrios fikk høre om dette, skrev han et brev hvor han overdro flere privilegier til Jonatan Apphus.[10] Jødene hadde gode grunner til å mistro ham grunnet tidligere forfølgelser av jødene. De allierte seg med Balas som beseiret og drepte Demetrios i 150 f.Kr.[11]
I litteraturen rediger
I 1919 publiserte den greske poeten Konstantinos P. Kavafis et dikt om Demetrios' tid som politisk gissel i Roma.[12]
Referanser rediger
- ^ Q24983811[Hentet fra Wikidata]
- ^ Appian: Roman History: Syrian Wars 8.46
- ^ Første Makkabeerbok, 1:10 (312 - [A.S.] 137 = 175 [f.Kr.])
- ^ Første Makkabeerbok, 6:16 (312 - [A.S.] 149 = 163 [f.Kr.])
- ^ Appian: Roman History: Syrian Wars 8.46
- ^ Første Makkabeerbok, 7:1 (312 - [A.S.] 151 = 161 [f.Kr.])
- ^ Første Makkabeerbok, 9:3 (312 - [A.S.] 152 = 160 [f.Kr.])
- ^ Første Makkabeerbok, 10:21 (312 - [A.S.] 160 = 152 [f.Kr.])
- ^ Første Makkabeerbok, 10:21 (312 - [A.S.] 160 = 152 [f.Kr.])
- ^ Første Makkabeerbok, 10:25-45
- ^ Første Makkabeerbok, 10:57 (312 - [A.S.] 162 = 150 [f.Kr.])
- ^ Δημήτριου Σωτήρος
Eksterne lenker rediger
- «Demetrius I. Soter», Jewish Encyclopedia
- «Demetrius I Soter» Arkivert 4. desember 2008 hos Wayback Machine., Livius.org
| Forgjenger: Antiokos V Eupator |
Selevkid-dynastiet |
Etterfølger: Aleksander I Balas |