Deformasjonssone

En deformasjonssone er et strukturelt sikkerhetsdesign som brukes i kjøretøy og går ut på at karosseriet eller andre deler skal deformere seg ved kollisjoner slik at personene i bilen får en tregere deakselerasjon (endringen i hastighet spres over lengre tid). Dette kan minske sannsynligheten for skader sammenlignet med en mer brå stopp. Deformasjonssoner er særlig kjent fra biler, og har i de senere år har også blitt brukt i design av tog.

Front-mot-front-kollisjon hvor deformasjonssoner har tatt opp mye av energien.

Tverrsnitt av en Saab 9000 som viser de ulike sonene. Sikkerhetsbur er markert med rød farge, mens deformasjonssonene er markert med gult.

Visualisering ved hjelp av datasimulering som viser hvordan en bil deformeres i et asymmetrisk kræsj.

Vanligvis er deformasjonssonene lokalisert på fremsiden av bilen for å absorbere virkningen fra frontkollisjoner, men kan også finnes på andre deler av kjøretøyet.

Noen raserbiler bruker aluminium, kompositt/karbonfiber med honeycomb-struktur eller energiabsorberende skum for å ta opp energien ved kræsj. Disse løsningene opptar som regel mye mindre volum og masse enn vanlige gatebiler.

Historie

Deformasjonssoner ble oppfunnet og patentert av den østerriksk-ungarske Mercedes-Benz-ingeniøren Bela Barényi, først i 1937 før han begynte å jobbe for Mercedes-Benz og deretter i en mer utviklet form i 1952.I 1953 ble Mercedes-Benz Ponton en delvis implementering av hans ideer som var basert på patenter fra 1941.

I 1952 ble Mercedes-Benz tildelt patent nummer 854157 hvor avgjørende funksjoner av passiv sikkerhet ble beskrevet. Barényi stilte spørsmål ved den rådende oppfatning inntil da som var at en trygg bil måtte være stiv. Han delte bilkarosseriet inn i tre deler: den stive ikke-deformerbare kupéen og deformasjonssoner foran og bak.

I 1959 ble Mercedes W111 Fintail Saloon den første bilen utviklet ved hjelp av dette patentet. Utformingen av sikkerhetsbur og deformasjonssonene skiller seg fra de metodene som blir brukt i dag, men hadde lignende virkemåte ved at energi skulle absorbered i tilfelle en ulykke.

Myter

En vanlig misforståelse er at deformasjonssoner reduserer sikkerheten til personene inni bilen ved at man risikerer å bli inneklemt av karosseriet når det deformerer seg. Deformasjonssoner plasseres imidlertid som regel foran en stiv sikkerhetsbur hvor personene i kjøretøyet befinner seg, og skal på denne måten beskytte personene mot å bli inneklemt.

En annen vanlig misforståelse om deformasjonssoner er at de absorberer energien i en kollisjon slik at mindre energi overføres til personene inni kjøretøyet. Den totale bevegelsesmengden som personene i bilen opplever er nesten den samme med og uten deformasjonssonen. Istedet er forutsetningen for deformasjonssonen sin sikkerhetsfunksjon å spre bevegelsesmengden utover et lengre tidsrom slik at kreftene som virker er lavere, hvilket reduserer sannsynligheten for skader.

Se også

• Veltebur
• Autovern
• Euro NCAP