En deformasjonssone[1] er et strukturelt sikkerhetsdesign som brukes i kjøretøy[2] og går ut på at karosseriet eller andre deler skal deformere seg ved kollisjoner slik at personene i bilen får en tregere deakselerasjon (endringen i hastighet spres over lengre tid). Dette kan minske sannsynligheten for skader sammenlignet med en mer brå stopp. Deformasjonssoner er særlig kjent fra biler, og har i de senere år har også blitt brukt i design av tog.[3][4][5][6]

Front-mot-front-kollisjon hvor deformasjonssoner har tatt opp mye av energien.
Tverrsnitt av en Saab 9000 som viser de ulike sonene. Sikkerhetsbur er markert med rød farge, mens deformasjonssonene er markert med gult.
Visualisering ved hjelp av datasimulering som viser hvordan en bil deformeres i et asymmetrisk kræsj.

Vanligvis er deformasjonssonene lokalisert på fremsiden av bilen for å absorbere virkningen fra frontkollisjoner, men kan også finnes på andre deler av kjøretøyet.

Noen raserbiler bruker aluminium, kompositt/karbonfiber med honeycomb-struktur eller energiabsorberende skum[7][8] for å ta opp energien ved kræsj. Disse løsningene opptar som regel mye mindre volum og masse enn vanlige gatebiler.[2]

Historie rediger

Deformasjonssoner ble oppfunnet og patentert av den østerriksk-ungarske Mercedes-Benz-ingeniøren Bela Barényi, først i 1937 før han begynte å jobbe for Mercedes-Benz og deretter i en mer utviklet form i 1952.[9]I 1953 ble Mercedes-Benz Ponton en delvis implementering av hans ideer[10] som var basert på patenter fra 1941.

I 1952 ble Mercedes-Benz tildelt patent nummer 854157 hvor avgjørende funksjoner av passiv sikkerhet ble beskrevet. Barényi stilte spørsmål ved den rådende oppfatning inntil da som var at en trygg bil måtte være stiv. Han delte bilkarosseriet inn i tre deler: den stive ikke-deformerbare kupéen og deformasjonssoner foran og bak.[11][12]

I 1959 ble Mercedes W111 Fintail Saloon den første bilen utviklet ved hjelp av dette patentet.[9] Utformingen av sikkerhetsbur og deformasjonssonene skiller seg fra de metodene som blir brukt i dag, men hadde lignende virkemåte ved at energi skulle absorbered i tilfelle en ulykke.[13][14][15]

Myter rediger

En vanlig misforståelse er at deformasjonssoner reduserer sikkerheten til personene inni bilen ved at man risikerer å bli inneklemt av karosseriet når det deformerer seg. Deformasjonssoner plasseres imidlertid som regel foran en stiv sikkerhetsbur hvor personene i kjøretøyet befinner seg, og skal på denne måten beskytte personene mot å bli inneklemt.

En annen vanlig misforståelse om deformasjonssoner er at de absorberer energien i en kollisjon slik at mindre energi overføres til personene inni kjøretøyet. Den totale bevegelsesmengden som personene i bilen opplever er nesten den samme med og uten deformasjonssonen. Istedet er forutsetningen for deformasjonssonen sin sikkerhetsfunksjon å spre bevegelsesmengden utover et lengre tidsrom slik at kreftene som virker er lavere, hvilket reduserer sannsynligheten for skader.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Bekkevold, Stein (20. august 2020). «bilens sikkerhetssystem». Store norske leksikon. Besøkt 27. juni 2021. 
  2. ^ a b Grabianowski, Ed. «HowStuffWorks "How Crumple Zones Work"». System1. Besøkt 23. september 2011. 
  3. ^ Paul Dvorak. «Will the crash zone crumple? FEA tells». Machine Design. Arkivert fra originalen 18. mars 2013. Besøkt 17. juli 2016. 
  4. ^ Grabianowski, Ed. «How Crumple Zones Work - Design Compromises». System1. Besøkt 17. juli 2016. 
  5. ^ «Physics in the Crumple Zone | Plastics Helps Save Lives». Plastics-car.com. Arkivert fra originalen 16. juni 2014. Besøkt 17. juli 2016. 
  6. ^ «Investigating how crumple zones incorporated into modern trains make them much safer in collisions» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 6. mars 2007. Besøkt 17. juli 2016. 
  7. ^ «Standard Impact Attenuator Design». Besøkt 17. juli 2016. 
  8. ^ «Standard Impact Attenuator». Besøkt 17. juli 2016. 
  9. ^ a b The crumple zone man – AutoSpeed
  10. ^ Raiciu, Tudor. «How Crumple Zones Work». SoftNews Net SRL, Romania. Besøkt 11. juni 2019. 
  11. ^ «Inventors Gallery: Biography Barényi». German Patent and Trade Mark Office. 
  12. ^ Grabianowski, Ed. «How Crumple Zones Work - Force of Impact». System1. Besøkt 11. juni 2019. 
  13. ^ «1959 Mercedes-Benz W111 Fintail – Mercedes-Benz». Arkivert fra originalen 9. juni 2019. Besøkt 27. juni 2021. 
  14. ^ https://www.youtube.com/watch?v=2jgsQEPh38c. 
  15. ^ https://www.youtube.com/watch?v=dOyILzo-yDY.