Åpne hovedmenyen

Deeyah Khan

Filmregissør
(Omdirigert fra Deepika Thathaal)
Deeyah Khan
DeeyahKhan.jpg
FødtDeeyah Khan
7. august 1977[1] (42 år)
Oslo
Beskjeftigelse Filmregissør, menneskerettsaktivist, feminist, musiker
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Peabody Award, Årets Peer Gynt (2016)[2][3], Lisl and Leo Eitinger Prize (2015), Grenseløs kommunikasjon (2016), Emmy-prisen
Aktive år1992
Nettstedhttp://deeyah.com/
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Deeyah Khan (født 7. august 1977 i Oslo) er norsk filmregissør, menneskerettighetsaktivist, plateprodusent og sanger[4]. Hun er grunnlegger av produksjonsfirmaet Fuuse, som spesialiserer seg på dokumentarfilmer, digitale medieplattformer og innhold for fjernsyn og live-arrangementer. Hun er også grunnlegger og redaktør for Sister-Hood Magazine. Magasinet fremmer og gir stemme til ulike kvinner med muslimsk bakgrunn.

I 2016 ble Khan UNESCO Goodwill-ambassadør for kunstnerisk frihet og kreativitet.

MusikkarriereRediger

Deeyah Khan ble født i Oslo og vokste opp på Lambertseter og Tåsen, familien har bakgrunn av Pakistan. Khan er søster til danseren Adil Khan[5][6]. Hun studerte khayal-musikkformen med Ustad Fateh Ali Khan, og senere med Ustad Sultan Khan[7]. I tolvårsalderen spilte hun inn improvisasjonsstykker sammen med blant annet Jan Garbarek, og hun ga ut sin første soloplate I Alt Slags Lys (1992), som femtenåring i samarbeid med blant annet Knut Reiersrud, Paolo Vinaccia, og Audun Erlien, Ustad Shaukat Hussain Khan og Ustad Sultan Khan.

I 1995 forlot hun Norge og bosatte seg i London, etter vedvarende hets fra konservative muslimer. På sin siste soloplate fra 2007, Ataraxis, samarbeidet hun med pianisten Bob James, Police-gitaristen Andy Summers, og Nils Petter Molvær.

DiskografiRediger

Annet musikalske samarbeid

Sister-hoodRediger

I 2017 lanserte Deeyah Sister-hood for å gi en plattform til muslimske kvinner for å uttrykke seg kunstnerisk. I 2016 ble Sister-hood gjenopprettet som et nettmagasin som fremmer stemmene til kvinner med muslimske bakgrunn[8] . Seks månder etter oppstart som et nettmagasin vant Sister-hood Espoke Living Best Website hos Asian Media Awards i 2016 for å markere kvinnelig likestilling, samt skape bevissthet om problemer som rammer muslimske kvinner[9] .

FilmkarriereRediger

Khans dokumentarfilm, Banaz: A Love Story, handler om den britisk-kurdiske 21-åringen Banaz som ble æresdrept av sin familie. Filmen ble tildelt Emmy-prisen i 2013. Dette var Norges første Emmy-pris innen «nyhets- og dokumentarprogrammer»-kategorien. I 2015 laget hun filmen Jihad, hvor hun over to år følger briter som sluttet seg til ISIS, samt intervjuer imamer som forsøker å overtale unge muslimer til å slutte seg til ISIS.

FilmografiRediger

År Titel Rolle Merknader Type
2017 White Right: Meeting The Enemy Regissør og produsent Vant Emmy-prisen[10]. Vant Royal Television Society prisen i dokumentar og fakta-klassen[11]. Vant PeaceJam Special Jury Award[12]. Vant Rory Peck Award [13]. Vant Women in Film and Television UK pris [14]. Vant Asian Media Awards[15]. Nominert til British Academy Film Awards[16]. Nominert til Frontline Club Awards [17]. dokumentar
2016 Islam's Non-Believers Regissør og produsent Nomineret til "Asian Media Awards" [18]. dokumentar
2015 Jihad: A Story of the Others Regissør og produsent Vant New York International Independent Film and Video Festival Awards. Tildelt menneskerettspris fra Norsk kulturråd til Dokumentar [19]. Nominert til Grierson Awards.[20]. Nominert til British Academy Film Awards [21]. Nominert til Golden Nymph Awards. Nominert til Creative Diversity Network Awards [22] dokumentar
2012 Banaz a Love Story Regissør og produsent Vant Peabody Award. Vant Emmy-prisen. Vant Bergen internasjonale filmfestival. Nominert til Royal Television Society Awards. dokumentar

UtmerkelserRediger

  • 2018: Deeyah ble tildelt en æresdoktorgrad ved Emerson College[23].
  • 2017: Deeyah Khan ble utnevnt som medlem av styrelsesrådet for Kunstrådet Norge. Avtalen er gyldig i fire år (2018 - 2021)[24].
  • 2016: Deeyah Khan ble utnevnt som Goodwill Ambassadør for UNESCO for kunstnerisk frihet og kreativitet[25]. Hun er den første norske som har fått den utnevnelsen [26].
  • 2016: Deeyah Khan mottok Telenors kulturpris for hennes kunstneriske prestasjoner som berører noen av de viktigste temaene i våre tider, som kvinners rettigheter, ytringsfrihet og dets grunnleggende verdier[27].
  • 2016: Deeyah Khan mottok Årets Peer Gynt prisen som gis til enkeltpersoner eller institusjoner som har framhevet Norge internasjonalt[28].
  • 2016: Deeyah Khan ble tildelt Gunnar Sønstebys minnefond, som ble opprettet i 2015, til minne om Gunnar Sønsteby. Formålet med denne prisen er å ære de personer eller organisasjoner som har som formål og forsvare de demokratiske grunnleggende verdier og bidra til å sikre landets frihet og uavhengighet[29].
  • 2015: Deeyah ble tildelt Lisl and Leo Eitinger Prize for å være en forkjemper for kvinners rettigheter og ytringsfrihet gjennom sin kunst og aktivisme.[30]
  • 2015: Deeyah ble tildelt Jenteprisen som deles hver 11. oktober på Den internasjonale jentedagen[31]
  • 2012: Deeyah ble tildelt Ossietzkyprisen, av Norsk P.E.N for fremragende prestasjoner innen ytringsfrihet [32].
  • 2009: Deeyah ble tildelt den internasjonale friheten til å skape premie sammen med Cont Mhlanga den Zimbabwes dramatiker og Hviterussland fri teater.[33]
  • 1996: Scheiblers Legat presenterte Khan en Honor Award for å være en kulturbro for å skape forståelse og toleranse gjennom hennes musikalske og kunstneriske bidrag [34]

ReferanserRediger

  1. ^ Internet Movie Database, 18. jul. 2016, nm1821069
  2. ^ http://www.nrk.no/ho/deeyah-khan-er-arets-peer-gynt-1.12935172
  3. ^ 8. mai 2016
  4. ^ «10 Music Artistes Who Support The Cause To End Violence Against Women activist». www.thepixelproject.net. Besøkt 22. september 2018. 
  5. ^ Cissé, Yacoub (15. oktober 2018). «Deeyah Khan». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 2. mars 2019. 
  6. ^ Camilla Bjørn (31. januar 2006). «Deepikas lillebror til dansefinale». vg.no. Besøkt 22. september 2018. 
  7. ^ «"Artistic Freedom is complementary to press freedom with Deeyah Khan, Goodwill Ambassador": Interview». en.unesco.org. 27. mars 2006. Besøkt 11. august 2018. 
  8. ^ Victoria Craw (6. juni 2016). «Emmy-award winning filmmaker Deeyah Khan launches online magazine Sister-hood aimed at giving Muslim women a voice». www.news.com.au. Besøkt 22. september 2018. 
  9. ^ Umbreen (7. november 2016). «Sister-hood Wins Espoke Living Best Website Award». asianmediaawards.com. Besøkt 22. september 2018. 
  10. ^ «Ny Emmy-pris til Deeyah Khan – for filmen der hun møtte fienden». dagsavisen.no. 2. oktober 2018. Besøkt 2. oktober 2018. 
  11. ^ «Winners of the RTS Craft & Design Awards 2018 announced». Royal Television Society (engelsk). 26. november 2018. Besøkt 27. november 2018. 
  12. ^ NTB (22. juni 2018). «Deeyah Khans høyreekstremist-dokumentar vant pris i Monte Carlo». www.medier24.no. Besøkt 22. september 2018. 
  13. ^ Rory Peck Trust (1. november 2018). «WOMEN FREELANCERS TRIUMPH AT RORY PECK AWARDS 2018». rorypecktrust.org. Besøkt 2. november 2018. 
  14. ^ STEWART CLARKE (6. desember 2018). «Phoebe Waller-Bridge, Rungano Nyoni Win Women in Film & TV U.K. Awards». variety.com. Besøkt 10. desember 2018. 
  15. ^ Raj Baddhan (26. oktober 2018). «The Asian Media Awards 2018 were held on Thursday 25th October at the Hilton Manchester Deansgate.». bizasialive.com. Besøkt 2. november 2018. 
  16. ^ «CURRENT AFFAIRS». www.bafta.org. 4. april 2018. Besøkt 22. september 2018. 
  17. ^ «Shortlist 2018». www.frontlineclub.com. 7. oktober 2018. Besøkt 2. november 2018. 
  18. ^ «Asian Media Awards 2017 Finalists». asianmediaawards.com. 21. september 2017. Besøkt 22. september 2018. 
  19. ^ Sveinung Stoveland (4. november 2015). «Deeyah Khan får menneskerettspris for modig film om religiøse krigere». www.dagbladet.no. Besøkt 22. september 2018. 
  20. ^ NTB (29. juli 2016). «Deeyah Khan nominert til prestisjetung britisk dokumentarpris for Jihad-film.». www.medier24.com. Besøkt 22. september 2018. 
  21. ^ «Television in 2016-Television/Current Affairs on 2016». www.bafta.org. 30. mars 2016. Besøkt 22. september 2018. 
  22. ^ Chris Curtis (22. mai 2017). «Shortlist revealed for CDN Awards 2017.». www.broadcastnow.co.uk. Besøkt 22. september 2018. 
  23. ^ «POET LAUREATE BILLY COLLINS TO SPEAK AT EMERSON COMMENCEMENT». emerson.edu. 10. april 2018. Arkivert fra originalen . Besøkt 22. september 2018. 
  24. ^ Press release (15. desember 2017). «Nye medlemmer til Norsk kulturråd». regjeringen.no. Besøkt 22. september 2018. 
  25. ^ UNESCO Press release (17. november 2016). «Filmmaker, music producer Deeyah Khan named UNESCO Goodwill Ambassador for artistic freedom and creativity». unesco.org. Besøkt 22. september 2018. 
  26. ^ Kadafi Zaman (1. november 2016). «Ble mobbet og truet ut av Norge – nå blir hun Norges første goodwill-ambassadør for FN». tv2.no. Besøkt 22. september 2018. 
  27. ^ NTB (6. september 2016). «Deeyah Khan:Får kulturpris på en halv million». dagbladet.no. Besøkt 22. september 2018. 
  28. ^ HARALD STANGHELLE (12. august 2016). «En flyktning med sin Peer Gynt». aftenposten.no. Besøkt 22. september 2018. 
  29. ^ Paal Wergeland, Ida Creed (8. januar 2016). «Sønstebys minnepris til Khan og Bakkevig». www.nrk.no. Besøkt 22. september 2018. 
  30. ^ «Art of Change Fellow Deeyah Khan is Awarded the University of Oslo's Human Rights Award». artofchange.is. 21. september 2015. Besøkt 22. september 2018. 
  31. ^ Claudio Castello (13. oktober 2015). «Filmskaper fikk Plans Jentepris 2015». utrop.no. Besøkt 22. september 2018. 
  32. ^ «Deeyah mottok årets Ossietzkypris». web.archive.org. 11. desember 2012. Besøkt 22. september 2018. 
  33. ^ «Muslim singer Deeyah wins Freedom Award». www.ethnicnow.com. 1. desember 2008. Besøkt 22. september 2018. 
  34. ^ «Prisvinnere 1993 - 1998». scheibler.no. 24. juni 1998. Besøkt 22. september 2018. 

Eksterne lenkerRediger