Decimus Burton

britisk arkitekt

Decimus Burton (født 30. september 1800 i Bloomsbury i London, død 14. desember 1881 i London) var en britisk arkitekt og landskapsarkitekt.

Decimus Burton
Født30. sep. 1800[1]Rediger på Wikidata
Bloomsbury
Død14. des. 1881[2][3]Rediger på Wikidata (81 år)
Hyde Park
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
Utdannet vedTonbridge School
FarJames Burton
NasjonalitetStorbritannia
GravlagtKensal Green Cemetery
Medlem avRoyal Society
Society of Antiquaries of London
Fellow of the Royal Institute of British Architects
UtmerkelserFellow of the Royal Society
Fellow of the Royal Society of Arts
Fellow of the Society of Antiquaries
Fellow of the Royal Institute of British Architects

Han har blant annet utformet Hyde Park i London. Han har også satt sitt merke på mange andre parker i London, som for eksempel i Royal Botanic Gardens i Kew og Londons zoologiske hage. Han gjorde seg gjeldende som byplanlegger i Fleetwood, St Leonards-on-Sea og Tunbridge Wells.

Liv og virke rediger

Tidlige år rediger

 
The Holme i Regent's Park

Decimus Burton fikk sitt fornavn avledet fra det latinske ord for «den tiende»; han var foreldrenes tiende barn.

Burton ble kjent med bygghåndverk og arkitektur hos faren, James Burton (1761–1837). Senere arbeidet han for arkitekten John Nash ; for ham laget han utkast til utvidelse av Cornwall Terrace (som tilgrenser Regent's Park) og ferdigstilte prosjekter i samme park. Hans første egne store prosjekt var i 1823 London Colosseum, en enorm utstillingshall. Den ble tatt ned i 1875 - og på samme sted står nå Royal College of Physicians.

Etterpå fikk han i oppdrag å lage utkast til haver og bygninger i det nye London Zoo. Hans innhengning og bygning for lamaene fra 1828 huser ikke lenger dyr, men er salgssted og er blitt kulturminne. Kulturminne er også hans sjiraffhus fra 1834.

Han var ansvarlig for planleggingen av Hyde Park (1825) og tegnet ved dens sørøstlige side den såkalte Wellington- [4] eller Constitution-buen, som utgjør hovedinngang til St. James’s Park og Green Park. Buen er viet til hertugen av Wellington og var tenkt som storslagen inngangsport til selve byen London, som nordport til området rundt Buckingham Palace.

Opprinnelig var det en rytterfigur av hertugen på toppen av buen. Den ble imidlertid erstattet i 1912 av en kvadriga av Adrian Jones.

Kew rediger

 
Palmehuset i Kew

Burton arbeidet i over 30 år med hageanleggene i London-forstaden Kew, først med layout av hager, veier og stier, og så med de viktigste bygninger. Med jernstøperen Richard Turner planla han glass- og palmehuset i Kew (1848), som den gang var verdens største (110 meter langt, 30 meter bredt og 20 meter høyt). Deretter tegnet han enda større tempererte hus, man levde ikke lenge nok til å oppleve å se dem ferdigstilteö. En del av anlegget ble åpnet i 1863, men pengemangel førte til utsettelser helt frem til anlegget stod ferdig i 1898. Andre viktige prosjekter i Kew var Victoria Gate (1848) og Vannliljehuset (1852).

Fleetwood rediger

 
North Euston Hotel, Fleetwood.

En annet storprosjekt var sjøbadet Fleetwood ved kysten av Lancashire. Den rike grunneieren av området, Peter Hesketh, var blitt imponert over hva far og sønn Burton hadde klart å gjøre utav St Leonards-on-Sea i East Sussex (1827–1837). Han gav Decimus å planlegge den nye havnebyen Fleetwood. Blant Burtons bygninger der kan nevnes North Euston Hotel, Pharos-fyret, Queen’s Terrace, St. Peter’s Church, rådhuset, og hans eget hus i Dock Street, der han bodde til 1844.

Død rediger

Decimus Burton trakk seg tilbake fra arbeidet i 1869 og døde i desember 1881. Han ble begravet ved siden av sin far i St Leonards, med et gravæle i pyramideform.

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Times, «Obituary», hefte 30380, side(r) 9, utgitt 17. desember 1881[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 4125[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Heyde Park (PDF; 868 kB), Centralblatt der Bauverwaltung, 7. Januar 1882, S. 8, abgerufen am 7. Dezember 2012

Eksterne lenker rediger