Debora-ekspedisjonen
Debora-ekspedisjonen var et norsk forsøk på kolonisering av den folketomme Aldabraøya, en del av Seychellene i Det indiske hav. Galeasen Debora ble bygget i Fjellberg og var omkring 20 meter lang og 92 tonn. Den la ut fra Bergen den 19. juli 1879 med om lag 50 nordmenn ombord. Ekspedisjonen var uvanlig på den tiden ved at de reiste sørover og ikke til Amerika som alle andre (utvandringen til USA toppet seg omkring 1869) og ved at de reiste med egen båt. Prosjektet ble fulgt nøye av avisene. Misjonsvirskomheten som Hans Schreuder innledet i 1844 hadde blitt styrket ved at Det Norske Misjonsselskap fikk sitt eget skip, «Elieser», i 1864. «Elieser» seilte årlig mellom Norge og Afrika. Ludvig Larsen, tidligere skipper på Elieser, kjøpte i 1872 skonnerten «Agnes» med sikte på å drive handelsstasjoner på Madagaskar. Flere av feltagerne på «Agnes» ble senere med «Debora». Ekspedisjon ble avbrutt i Tulear på Madagaskar fordi Aldabra viste seg ubeboelig blant annet fordi den manglet ferskvann. Enkelte ble værende der på Madagaskar mens om lag 30 personer reiste inn til Durban i den britiske Natal-kolonien og slo seg ned der.[1][2] Det bodde allerede noen nordmenn i Durban og biskop Hans Schreuder hadde i fleere tiår drevet misjonsvirksomhet i Natal og Zululand.[3] Etter tre år ble Debora etterfulgt av en gruppe på 200 emigranter (hovedsakelig fra Ålesund og Sunnmøre) som fikk tildelt jord i Marburg litt sør for Durban.[4] Nedrebø tror Marburg koloniseringen var inspirert av Debora-prosjektet.[1]
Referanser
rediger- ^ a b Nedrebø, Yngve (2002). Kjerland, Kirsten Alsaker, red. Debora-ekspedisjonen. Nordmenn i Afrika. Bergen: Vigmostad & Bjørke. s. 55. ISBN 8241902743.
- ^ http://www.salbu.co.za/debora/NorwegianTextDsByJames.html
- ^ «H P S Schreuder – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 20. mars 2016.
- ^ Reite, Per Ole (2008): Norsk utvandring til Sør-Afrika. Ulsteinvik: Spor forlag.