De nasjonale forskningsetiske komiteene
De nasjonale forskningsetiske komiteene er en statlig etat underlagt Kunnskapsdepartementet.
| De nasjonale forskningsetiske komiteene | |||
|---|---|---|---|
| Virkeområde | Norge | ||
| Etablert | 1990 | ||
| Org.nummer | 999148603 | ||
| Direktør | Helene Ingierd | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Underlagt | Kunnskapsdepartementet | ||
| Fokus | Forskning | ||
| Nettsted | www.etikkom.no (no) www.etikkom.no (en)[1] | ||
 De nasjonale forskningsetiske komiteene 59°54′40″N 10°44′34″Ø | |||
Etaten omfatter Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi, Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora, Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning, Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger og Den etiske nemnda for patentsaker (sovende). Komiteer og utvalg er faglig uavhengige.
Historikk rediger
De nasjonale forskningsetiske komiteene startet arbeidet i 1990, etter at det i St.meld. nr. 28 (1988-1989) ble foreslått å opprette tre forskningsetiske komiteer på nasjonalt plan, en for medisin - NEM, en for naturvitenskap og teknologi - NENT, og en for samfunnsvitenskap og humaniora - NESH. Det daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet utformet mandat for komiteene. Det forskningsetiske komitésystemet i Norge ble lovfestet i lov om behandling av etikk og redelighet i forskning fra 2006[2], senere i Lov om organisering av forskningsetisk arbeid[3] (2017). Loven slår fast prinsippet om at komiteer og utvalg skal være faglig uavhengige statlige organer. Forskriften til forskningsetikkloven gir regler om oppnevning og saksbehandling i komiteer og utvalg.
Fra 1990 til og med 2012 lå komiteene under Norges forskningsråd, men fra 2013 ble de opprettet som selvstendig forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. Komiteenes første direktør var Espen Engh. I 2020 overtok Helene Ingierd.
Oppgaver rediger
Ifølge forskningsetikkloven skal komiteene ha kompetanse innen juss og etikk i tillegg til fagkompetansen som er tilknyttet hver komité, samt lekrepresentanter. Komiteene møtes 4-6 ganger i året. Kunnskapsdepartementet har fastsatt oppgaver for arbeidet i komiteene. En sentral oppgave er å veilede og gi råd til forskere. NEM er også klageorgan for vedtak fattet av en regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget) er klageinstans i uttalelser fra forskningsinstitusjoner der det konkluderes med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig.
Sekretariat rediger
Komiteene har et felles sekretariat sentralt i Oslo. Hver komité har en egen sekretariatsleder. Sekretariatet utgir Magasinet Forskningsetikk og har redaktøransvar for nettstedet www.forskningsetikk.no.
Forskningsetisk bibliotek er en nettbasert undervisningsressurs utviklet av De nasjonale forskningsetiske komiteene. Biblioteket inneholder artikler skrevet av fagfolk, diskusjonseksempler, litteraturreferanser og andre ressurser innen temaet forskningsetikk. Biblioteket har som formål å bidra til refleksjon og debatt omkring forskningsetiske spørsmål. Forskningsetisk bibliotek ble lansert mai 2009, og inneholder mer enn 60 nyskrevne artikler om forskningsetiske emner.
Referanser rediger
- ^ Utgave 2017-05-22 av GRID[Hentet fra Wikidata]
- ^ Forskningsetikkloven
- ^ «Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 21. april 2020.