De fire hellige byene

De fire hellige byene er den kollektive betegnelsen i den jødiske tradisjonen for byene Jerusalem, Hebron, Tiberias og Safed.

19. århundres kart over jødedommens fire hellige byer, helt ute av proporsjoner, med Jerusalem som okkuperer den øvre kvartdelen til høyre, Hebron er under, jordanelven renner fra topp til bunn, sikret i kvardelen øverst til venstre, og Tiberias er under den. Hver av de fire byene innehar representasjoner av de hellige skrinene, så vel som gravene til hellige rabbier og hellige menn.

Begrepet har blitt forklart slik i oppslagsverket Jewish Encyclopedia:

«Since the sixteenth century the holiness of Palestine, especially for burial, has been almost wholly transferred to four cities—Jerusalem, Hebron, Tiberias, and Safed.»

Om de fire byene

• Jerusalem har vært den mest hellige byen innen jødedommen og det åndelige hjemlandet til det jødiske folk siden det 10. århundre f.Kr..
• Hebron er gravstedet til de jødiske patriarkene
• Safed ble ansett som en hellig by etter tilstrømmingen av jøder etter utvisningen av jøder fra Spania i 1492, og ble kjent som et sentrum for kabbalistisk lærdom
• Tiberias er viktig innen jødisk historie som stedet hvor Talmúd jerusjalmí ble dannet og hjemstedet til masoreterne, men dets status som en hellig by er på grunn av tilstrømmingen av rabbier som etablerte byen som et senter for jødisk lære på det 18. og 19. århundre.

To av jødedommens fire hellige byer er også hellige byer for andre abrahamittiske religioner: både islam og kristendommen anser Jerusalem som hellig, og innen islam ansees Hebron som hellig fordi patriarken Abraham skal være gravlagt der.

Se også

• Tempelet i Jerusalem

Eksterne lenker

• (en) Four Holy Cities – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Autoritetsdata