Days of Future Passed

Days of Future Passed er det andre albumet og første konseptalbumet fra det engelske prog-rock bandet The Moody Blues, utgitt i november 1967 av Deram Records. Med sin sammensmelting av orkester- og rock-elementer har den blitt sett på som et av de første eksemplene på progressiv rock. Albumet ble spilt inn på en tid da Moody Blues hadde økonomiske vanskeligheter og mangel på suksess.

Deres plateselskap, Decca Records, ga dem en sjanse til å spille inn en stereo-LP som kombinerte musikken deres med et symfoniorkester. De bestemte seg for å komponere en serie sanger om hverdagslivets liv, hvor gruppen og orkesteret for det meste spilte hver for seg og det ble mixet sammen. Det var en moderat suksess ved utgivelsen, men ble jevnlig spilt på radio, spesielt hit-singelen «Nights in White Satin».

Populariteten økte og økte de neste årene, og albumet har siden blitt oppført blant de viktigste albumene fra 1967 av magasinet Rolling Stones.

Albumet er ikke bare et verk av The Moody Blues, men også Peter Knight som arrangerte og dirigent av London Festival Orchestra medvirket sterkt til det endelige resultatet.

Historien om albumet

The Moody Blues hadde startet som et rhythm and blues band. Etter som bandet hadde fått utbetalt forskudd for et album som aldri ble laget ønsket plateselskapet at de isteden hjalp dem med et annet prosjekt. Plateselskapet Decca hadde eksperimentert med stereofonisk lyd på klassiske innspillinger, og håpet at også popmarkedet ville bli interessert om de flette klassiske musikk med gruppens tolkning av denne musikken. Decca ønsket å få spilt inn en moderne versjon av Antonín Dvořáks symfoni nr. 9 for å demonstrere deres nyeste innspillingsteknikker. (Imidlertid bestrider innspillingstekniker Derek Varnals denne historien). Etter å ha forsøkt å jobbe litt med ideen bestemte bandet seg for (til å begynne med uten Deccas viten) om å lage et album basert på noen melodier de hadde laget og fremført på konserter, og blande disse med klassiske arrangementer.

Alle bandmedlemmene var med på å lage melodiene og Peter Knight laget orkester-arrangementene som ble fremført av London Festival Orchestra.

Innspillingen av albumet fant sted i Decca Studios i West Hampstead, London mellom 9. mai og 3. november 1967. Bandet jobbet med plateprodusent Tony Clarke, Derek Varnals og dirigent Peter Knight. Gruppen spilte inn melodiene først og sendte båndene til Knight som laget orkester arrangementene og spilte inn orkesterdelen. Bandet og orkesteret spiller faktisk bare sammen i løpet av den siste delen av «Nights In White Satin». At albumet allikevel fikk en fin helhet mellom band og orkester har nok Knight mye av æren for.

Days of Future Passed ble utgitt 10. november 1967 i Storbritannia og 11. november i USA. Det nådde nummer 27 i UK Albums Chart. I USA var det et jevnt salg på slutten av 1960-tallet, hjulpet av FM-radiospill av «Nights in White Satin», og nådde til slutt topp 3 på US Billboard-listen i 1972 fem år etter utgivelsen.

Omtale

Musikkanmeldere mener at albumet er et av de tidligste eksemplene på progressiv rockemusikk. Bill Holdship fra magasinet Yahoo! Musikk bemerker at bandet «skapte en hel ny sjanger her». David Fricke omtaler det som «et av de essensielle albumene fra 1967» og finner det «nærmere høyverdig pomp enn psykedelia». Will Hermes omtalte albumet som «en essensiell progressiv rockeplate» og mener at bruken av Mellotron, en tidlig forløper til sampleren, gjorde det til et «signaturalbum for sjangeren». AllMusic redaktør Bruce Eder kaller albumet «et av de definerende elementene i den blomstrende psykedeliske tiden, og et av de mest varig populære albumene i sin tid».

Nyutgivelser

Albumet ble utgitt som et kvadrofonisk spole-bånd i 1977. Denne masteren ble også brukt til en 2001 dts 5.1-kanals CD utgivelse og igjen for en to-plate Deluxe Edition SACD utgivelse i 2006.

17. november 2017 ble denne originale mixen for første gang tilgjengelig på CD som Days of Future Passed 50th Anniversary Deluxe Edition. De utga også The Moody Blues Days of Future Past Live som ble spilt inn live i Toronto 13. juli 2017 med fullt orkester.

Sporliste

Side en

Nr.	Tittel	Komponist	Vokalist	Lengde
1.	«The Day Begins» «The Day Begins» «Morning Glory» (ikke oppført)	Knight og Edge Knight Edge	Pinder Instrumental Pinder	5:50 4:08 1:42
2.	«Dawn: Dawn Is a Feeling»	Pinder	Hayward og Pinder	3:48
3.	«The Morning: Another Morning»	Thomas	Thomas	3:55
4.	«Lunch Break: Peak Hour»	Lodge	Lodge	5:33
Total lengde:				19:08

Side to

Nr.	Tittel	Komponist	Vokalist	Lengde
1.	«The Afternoon» «Forever Afternoon (Tuesday?)» «(Evening) Time to Get Away» (ikke oppført på originalen, men på senere utgivelser)	Hayward, Lodge Hayward Lodge	Hayward, Lodge Hayward Lodge	8:23 5:06 3:17
2.	«Evening» «The Sunset» «Twilight Time»	Pinder, Thomas Pinder Thomas	Pinder, Thomas Pinder Thomas	6:40 3:17 3:23
3.	«The Night» «Nights in White Satin» «Late Lament / Resolvement» (ikke oppført)	Hayward, Edge, Knight Hayward Edge, Knight	Hayward, Pinder Hayward Pinder	7:24 5:38 1:46
Total lengde:				22:27

Medvirkende

The Moody Blues

• Justin Hayward - akustiske og elektriske gitarer, piano, sitar, vokal
• John Lodge - bass, vokal
• Mike Pinder - mellotron, piano, tamboura, gong, vokal
• Ray Thomas - fløyter, perkusjon, piano, vokal
• Graeme Edge - trommer, perkusjon, vokal

Orkester

• Peter Knight - orkester arrangementer, dirigent
• London Festival Orchestra ('husorkesteret' til Decca Records)

Andre medvirkende

• Tony Clarke - produsent
• Derek Varnals - teknikker
• Hugh Mendl - assisterende produsent
• Michael Dacre-Barclay - produsent
• David Anstey - plateomslag

Eksterne lenker

• (en) Days of Future Passed på Discogs
• (en) Days of Future Passed på MusicBrainz
• (en) Days of Future Passed på Spotify
• (en) Days of Future Passed på AllMusic