David A. Alhadeff
David Albert Alhadeff (født 22. mars 1923, død 15. mars 2011) var en amerikansk økonomiprofessor ved Universitetet i California, Berkeley. Alhadeff virket som professor ved Haas School of Business i 38 år. Han ble tildelt utmerkelsen Berkeley Citation i 1987. Alhadeff var anerkjent for sin ekspertise om bankvesenet.[4]
| David A. Alhadeff | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. mars 1923 Seattle | ||
| Død | 15. mars 2011[1] (87 år) Seattle | ||
| Beskjeftigelse | Professor, skribent | ||
| Akademisk grad | Ph.d.[2] | ||
| Utdannet ved | Harvard University (–1950) (akademisk grad: ph.d.)[2] | ||
| Doktorgrads- veileder | Edward S. Mason[3] John Henry Williams[3] | ||
| Ektefelle | Charlotte Pechman Alhadeff | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Doktorgrads- studenter | Alexander Allan Robichek[3] | ||
Bakgrunn og utdanning rediger
Alhadeff ble født i Seattle, og var av sefardisk-jødisk herkomst (se Alhadeff). Han fullførte deler av sin universitetsutdannelse summa cum laude fra Universitetet i Washington. Under krigen tjenestegjorde han som etterretningsoffiser i den amerikanske hæren i Japan. Alhadeff tjenestegjorde i US Army i tidsrommet 1943 til 1946.[5]
I 1950 ble han ferdig med sin doktorgrad i samfunnsøkonomi ved Harvard universitetet.[4]
Akademiske virke rediger
I 1949 begynte han ved UC Berkeley-fakultetet og underviste der i 38 år. Alhadeff virket som professor i økonomi og administrasjon. Han var i 1976 en av de første mottakerne av Handelshøyskolens fremragende undervisningspris ved UC Berkeley.[6] Alhadeff var assisterende dekan ved UC Berkeleys Handelshøyskole i tidsrommet 1980-1982 og mellom 1985 og 1986.[5]
Som professor fungerte også Alhadeff som rådgiver for den amerikanske sentralbanken, justisdepartementet og bankkomiteen i senatet.[4][7]
Gjennom sin akademiske karriere arbeidet Alhadeff tett med sin kone Charlotte Pechman Alhadeff.[8] Han etablerte et stipendfond ved University of California, Charlotte Alhadeff Scholarship Fund, til minne om henne.[6]
Alhadeff ble oppført som en bemerkelsesverdig økonomiprofessor av Marquis Who's Who.[5]
I løpet av karrieren var Alhadeff medlem av American Economics Association, Western Economics Association og American Finance Association.[5]
Forfatterskap rediger
Alhadeff utga bøkene Monopoly and Competition in Banking i 1954 og Competition and Controls in Banking i 1968. Han skrev også en rekke akademiske artikler i løpet av sin karriere.[4][9]
I 1982 utga Alhadeff boken Microeconomics and Human Behavior.[10]
Referanser rediger
- ^ senate.universityofcalifornia.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b ProQuest, «The Market Structure of Commercial Banking in the United States», ProQuest document ID 301826308[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «David A. Alhadeff». senate.universityofcalifornia.edu. Besøkt 13. februar 2021.
- ^ a b c d «David Albert Alhadeff». prabook.com (engelsk). Besøkt 22. februar 2022.
- ^ a b «David Alhadeff Obituary (2012) San Francisco Chronicle». Legacy.com. Besøkt 22. februar 2022.
- ^ «A lost century in economics: Three theories of banking and the conclusive evidence». International Review of Financial Analysis (engelsk). 46: 361–379. 1. juli 2016. ISSN 1057-5219. doi:10.1016/j.irfa.2015.08.014. Besøkt 13. februar 2021.
- ^ Hope, Einar (1965). Analyse av konsentrasjonen innen norsk bankvesen. Bergen. s. 88.
- ^ Hope, Einar (1967). Kostnader og bedriftsstørrelse. Bergen: Norges handelshøyskole. Samfunnsøkonomisk institutt. s. 100–103.
- ^ Alhadeff, David A. (1. januar 1982). Microeconomics and Human Behavior: Toward a New Synthesis of Economics and Psychology (engelsk). University of California Press. ISBN 978-0-520-04353-4.