Daphne du Maurier

Daphne du Maurier
Young Daphne du Maurier.jpg
du Maurier rundt 1930
Født13. mai 1907[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
LondonRediger på Wikidata
Død19. april 1989[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (81 år)
Cornwall, Par[5]Rediger på Wikidata
Ektefelle Frederick Browning (1932–)[6][7]Rediger på Wikidata
Far Gerald du MaurierRediger på Wikidata
Mor Muriel BeaumontRediger på Wikidata
Søsken Angela du Maurier, Jeanne Busson Du MaurierRediger på Wikidata
Barn Tessa Browning, Flavia Browning, Christian Frederick Du Maurier BrowningRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Romanforfatter[8], skribent, manusforfatter, dramatiker, biograf, science fiction-forfatterRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
SpråkEngelsk[9]
Utmerkelser Kommandørdame av Order of the British Empire, National Book Award, Edgar-prisene, Order of the British Empire, The Anthony Awards (2000)[10]Rediger på Wikidata
SjangerGotisk litteratur
DebutThe Loving Spirit (1931)
(Norsk: Lengslenes hav)
Debuterte1931
Aktive år19311989
Nettstedhttp://www.dumaurier.org/
IMDbIMDb

Daphne du Maurier (født 13. mai 1907 i London, død 19. april 1989 i Par i Cornwall) var en britisk forfatter, kjent for den gotiske romanen Rebecca fra 1938. Hun huskes for uttalelsen «forfattere skal leses, men hverken sees eller høres».[11]

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Som datter av skuespilleren Gerald du Maurier og hans hustru Muriel Beaumont, og som barnebarn av forfatteren George du Maurier, vokste hun opp i gode og trygge kår med sine søstre i London og Paris, der hun fikk privat skoleundervisning. Hun var finansielt uavhengig, og viet seg til reiser og seiling – og skrev ved siden av sine første noveller. I en alder av nitten år bestemte hun seg etter en ferie i Cornwall til å slå seg ned der. Hennes forfatterskap handlet for det meste om hendelser ved den engelske kyst.

Karriere og privatlivRediger

Flere av hennes romaner ble filmatisert, blant annet Alfred Hitchcocks Rebecca som vant Oscar i 1940. Bøkene hennes ble oversatt også til norsk og gikk i store opplag. Arne Skouen mente at Uten hensyn (1955) var antisemittisk.[12] De fleste fortellingene handler om romantikk og spenning, og utspilles gjerne i Cornwall der hun bodde ved byen Fowey.

I 1969 ble hun opphøyd til dame og kunne tituleres lady Browning. Hun var datter av skuespilleren Gerald du Maurier og hennes mor var skuespilleren Muriel Beaumont. Daphne du Mauriers bestefar, George du Maurier, var også forfatter og renommert illustratør i bladet Punch. Blant hennes søskenbarn fantes brødrene George, Jack, Peter, Michael og Nicholas Llewelyn Davies som var rollemodeller for fortellingen om «Peter Pan» av J.M. Barrie. Hennes eldre søster Angela ble også forfatter og hennes yngre søster Jeanne ble kunstmaler.

Hun giftet seg med major (senere generalløytnant) Frederick «Boy» Browning i 1932, og med ham født hun tre barn:

  • Tessa (født 1933), gift med major Peter de Zulueta, som hun senere skilte seg fra og deretter giftet seg med David Montgomery, 2. vicomte Montgomery av Alamein i 1970.
  • Flavia (født 1937), gift med kaptein Alastair Tower, som hun senere skilt seg fra og giftet seg med general Peter Leng.
  • Christian (født 1940) ble fotograf og filmmaker. Han giftet seg med Olive White som var «Miss Ireland» i 1962.

Biografer har merket seg at ekteskapet tidvis var kjølig og at du Maurier kunne være tilbaketrukket og fjern for sine barn, særlige pikene, når hun var i sin skriveprosess.[13][14] Hennes ektemann døde i 1965 og kort tid etter flyttet hun til Kilmarth, i nærheten av Par i Cornwall, som ble settingen for hennes roman Huset ved stranden (engelsk utgave i 1969).

Du Maurier elsket hunder og innførte rasen shih tzu til Storbritannia i 1930.

BibliografiRediger

UtmerkelserRediger

 
Daphne du Maurier i robåten utenfor hennes hus i Ferryside, Fowey (1931).

LitteraturRediger

  • Aspenes, Anne Mari (2008): Kvinner og dokumentasjon. Rebecca - en dokumentasjonsvitenskapelig analyse av betydningen kjønn. Mastergradsavhandling, Universitetet i Tromsø, versjon online.
  • Daphne (BBC, 2007). Helaftens film om Du Maurier mellom 1945-52.
  • Foster, Margaret (1993): Daphne du Maurier, London. Biografi.
  • Kelly, Richard (1987): Daphne du Maurier. Boston: Twayne. ISBN 0-8057-6931-5.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Dame Daphne du Maurier, biography/Daphne-du-Maurier
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11900717h
  4. ^ a b Roglo, p=daphne;n=busson+du+maurier, Daphné Busson du Maurier
  5. ^ Oxford Dictionary of National Biography, 39829
  6. ^ Kindred Britain
  7. ^ p21865.htm#i218645, 7. aug. 2020
  8. ^ The Feminist Companion to Literature in English, 314
  9. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11900717h; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11900717h.
  10. ^ http://www.bouchercon.com/anthony-awards/winners-and-nominees/2000s/
  11. ^ «Daphne du Maurier». Quotations library. 
  12. ^ Arne Skouen (28. november 1955). «En antisemittisk roman». VG. 
  13. ^ Conradi, Peter J. (1. mars 2013): «Women in love: The fantastical world of the du Mauriers». ft.com
  14. ^ Forster, Margaret (1993): Daphne du Maurier: The Secret Life of the Renowned Storyteller, Chatto & Windus.

Eksterne lenkerRediger