Daniele Barbaro
Daniele Matteo Alvise Barbaro (født 8. februar 1513 i Venezia, død 13. april 1570 i Venezia) var en italiensk humanist som studerte filosofi, matematikk og optikk ved universitetet i Padova.[3][4] Han oversatte og kommenterte Vitruvius. Han er også kjent under navnene Barbarigo og Barberigo. Suffikset igo er typisk for språket i Venezia.
| Daniele Barbaro | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Daniele Matteo Alvise Barbaro 8. feb. 1513[1]  Venezia (Republikken Venezia) | ||
| Død | 13. apr. 1570[1] (57 år) Venezia (Republikken Venezia) | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter, matematiker, katolsk prest, diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Padova | ||
| Søsken | Marcantonio Barbaro[2] | ||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHan var sønn av Francesco Barbaro (død 1549), podestà av Verona og senator i republikken Venezia[5] og av hans hustru Elena Pisani, som var datter av bankieren Alvise Pisani og hans hustru Cecilia Giustinian.[6]
Daniele Barbaro studerte filosofi, matematikk og optikk ved universitetet i Padova.
Virke for Republikken Venezia
redigerFra 1531 var Barbaro Venezias offisielle historiker (Pubblico storiografico), i 1548 ble han ambassadør til England, i 1550 Patriarkens coadiutor. Barbaro var Venezias ambassadør i London, og var en av de tre som representerte Venezia ved konsilet i Trent i 1561. Han ble i 1557 valgt til å hjelpe patriarken av Aquileia Giovanni Grimani til å oversette Vitruvius. Fra Barbaro stammer også en rekke andre verker, innen faltene kunst, matematikk, naturvitenskap og optikk.
Fra ham stammer også utkastet til Padovas botaniske have.[7]
Sammen med sin bror Marcantonio Barbaro fikk han bygget Villa Barbaro som står på UNESCOs verdensarvliste.
Barbaros var venn og beundrer av personligheter som Andrea Palladio, Pietro Bembo og Torquato Tasso.
Han beskriver i sin La pratica della perspettiva bruken av slipte linser i en camera obscura.[8] Riktignok hadde Leonardo da Vinci allerede beskrevet dette i sine skissebøker, men dette ble ikke publisert før etter Leonardos død.
Verker
rediger
Han har utgitt sin grandonkel Ermolao Barbaros verker:
- Kommentarer til Aristoteles Retorikken (Venzia, 1544),
- Compendium scientiae naturalis (Venzia, 1545).
Han har selv skrevet:
- en oversettelse med kommentarer av Dieci libri dell'architettura di M. Vitruvio (De ti bøker om arkitektur av M. Vitruvius, Venezia, 1556), som han senere publiserte i en utgave på latin (M. Vitruvii de architectura, Venzia, 1567),
- La pratica della perspettiva (Praktisering av perspektivet, Venezia, 1569)
Referanser
rediger- ^ a b Treccani-leksikonet, Enciclopedia Italiana-ID daniele-barbaro[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500128024, utgitt 30. mars 2011, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ A new general biographical dictionary, Volume 3, Hugh James Rose, Henry John Rose, 1857, p. 136 [1] ISBN 0333760948
- ^ Bàrbaro, Daniele i Enciclopedie on line (it)
- ^ Chelsea Hoffmann, The Villa Barbaro: An Integration of Theatrival Concepts in Search of Absolute Illusion and Spital Unification, Colgate Academic Review 2012 p. 219 (online) Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
- ^ Venice and the Renaissance, Manfredo Tafuri, trans.Jessica Levine, 1989, MIT Press, ISBN 0-262-70054-9
- ^ Pia Parolin, Botanischer Garten von Padua Arkivert 23. oktober 2013 hos Wayback Machine. (wissen.de, abgerufen am 5. Dezember 2013)
- ^ Beskrivelse av førsteutgave av La pratica della perspettiva for auksjon hos Christies i 2013.
Eksterne lenker
rediger