Dandie dinmont-terrier
Dandie dinmont-terrier er en av de mest sjeldne variantene i terriergruppen, men den har eksistert i mange hundre år. Rasen har hatt sin egen klubb i England siden 1875. Rasen ble opprinnelig benyttet som grevling- og revejakthund på landsbygdene, men er nå – som flere av de andre terriervariantene – mest brukt som selskaps- og utstillingshund. Dette er den eneste hunderasen som er oppkalt etter en romanfigur.[1][2]
| Dandie dinmont-terrier | |||
|---|---|---|---|
| Dandie | |||
 | |||
| Hundetype | hetsende hihund, terrier | ||
| Opprinnelse | Skottland | ||
| Egenskaper | familie- og jakthund | ||
| Størrelse | liten (8–11 kg) | ||
| Passer for | alle, aktive | ||
| Anerkjennelser | |||
| FCI | Gr. 3 seksjon 2, rasenr. 168 (FCI #168) | ||
| AKC | Terriers | ||
| CKC | Terriers | ||
| KC | Terriers | ||
| UKC | Terriers | ||
| Andre hunderaser | |||
| Alfabetisk raseliste | |||
| Gruppevis raseliste | |||
Historie
redigerDandie dinmont-terrieren har sitt opphav i grensetraktene mellom Skottland og England, nærmere bestemt Cheviot Hills. Her ble såkalte «pepper- og sennephunder" benyttet til grevling og revehijakt. Rasen ble populær utenfor disse områdene da den ble oppkalt etter en mann kalt «Dandie Dinmont» i Walter Scotts roman Guy Mannering (1814).[1] Dermed begynte man å avle på disse jaktterrierne fra Cheviot Hills, slik at dandie dinmont-terrieren fikk sitt nåværende, særpregete utseende.
Utseende
redigerDandie dinmont-terrieren har en langstrakt kropp og korte ben, hvorav forbena er kortere enn bakbena. Den har en karakteristisk buet overlinje og rikelig, myk og lys silkepels på hodet (topknot). Pelsen skal bestå av cirka ⅔ striere hår og ⅓ myke hår. Pelsen er lenger på undersiden av kroppen og nedover bena, samt framsiden av lårene og nederst på brystkassen. Rasen har to fargevarianter: pepper, som varierer fra lys grå til mørkere blågrå, og sennep, som varierer fra lys beige til rødbrun. Dandie dinmont-terrieren gjør seg bemerket med sine store, mørkebrune øyne som gir rasen et tankefullt preg og nesten menneskelig blikk. Høyde 20–27,5 cm. Vekt ca. 8–11 kg.
Temperament
redigerDandie dinmont-terrieren er en vennlig hund, glad og leken av natur, men med en sterk egenvilje. En «dandie» har vaktinstinkt og en dyp, kraftig stemme i forhold til størrelsen. Rasen er veltilpasset enten den bor på landet eller i byen, så lenge den får mosjon og får være med familien sin, som den blir svært knyttet til. Sosial som den er, hilser den gjerne på fremmede, og er som regel glad for å få oppmerksomhet. Dandie dinmont-terriere har også jaktinstinkt.
Pelsstell
redigerHunder av denne rasen røyter ikke. Pelsen må strippes, eller håndnappes flere ganger i året – spesielt hvis den skal stilles ut – for å fjerne gammel død pels, og for å få den nye pelsen til å vokse ut.
Rasen i Norge
redigerDet blir født valpekull år om annet i Norge, men rasen er sjelden i Norge, og mer utbredt i Sverige og Finland. Den er også på den britiske kennelklubben sin liste over truede britiske raser, da antall fødte hvalper årlig er lavt også i hjemlandet.[3] Rasen er tilknyttet Norsk Terrier Klub.
Referanser
rediger- ^ a b «Dandie Dinmont terrier's story revealed by Selkirk painting». BBC News (på engelsk). 31. januar 2015. Besøkt 30. mars 2022. «Scott's best-selling tale of smugglers, which sold out in its first 24 hours, first introduced the tough but friendly Liddesdale farmer Dandie Dinmont, whose temperament matched those of his six "Pepper and Mustard Terriers", which, like many of Scott's fictions, were based on historical fact. (---) Today the Dandie is the only breed of dog named after a fictional character, but its factual origin, which has just come to light, is a story worth telling too.»
- ^ Stenmark, Betty-Anne. 2000. «Dandie dinmont terrier». Interpet Publishing.
- ^ «Vulnerable native breeds» (på engelsk). The Kennel Club. Besøkt 30. mars 2022.