Dan-Air

Britisk flyselskap

Dan-Air (Dan Air Services Limited) var et britisk flyselskap, et heleid datterselskap av London skipsmeklerne Davies og Newman. Det startet i 1953 med et enkelt fly.

I starten opererte det frakt og passasjer charter fra Southend (1953–1955) og Blackbushe Airport (1955–1960) med flere stempelmotor fly før det flyttet til en ny base på London Gatwick lufthavn i 1960, etterfulgt av ekspansjon inn i pakketur (IT) charter-og hel-års ruter, etter kjøp av de Havilland Comet jetfly i 1966 da Dan-Air ble den andre britiske uavhengige selskap etter British United Airways som begynte med jetoperasjoner.

Kollapset i 1968 av British Eagle resulterte i videre vekst av Dan-Air's IT-drift året etter, da flere Comet og et par BAC One-Eleven ble anskaffet. Selskapet åpnet sin første oversjøiske base i 1969 på Berlin–Tegel internasjonale lufthavn i daværende Vest-Berlin, og startet sin første transatlantiske rute samme år.

Tidlig på 1970-tallet ble det anskaffet et par Boeing 707 langdistanse jet for bruk på sekskapsreiser og charter til Canada og USA.[1] I 1973 ble Dan-Air det første britiske flyselskapet til operere Boeing 727 tremotors jet. På midten av 1970-tallet var det blitt Storbritainnias største uavhengige selskap, både i form av passasjerer og flåtens størrelse med landets største charterflåte. På denne tid hadde Dan-Air også fått Storbritannias og Europas første kvinnelige jet-kaptein.

Tidlig på 1980-tallet hadde selskapet også blitt den ledende operatør av fly for oljeindustrien med en flåte på 13 Avro 748 turboprop på baser på det skotske fastlandet og på Shetlandsøyene. Det fikk kontrakter med bedrifter som drev med olje-leting og oljeutvinning Nordsjøen. I 1983 ble Dan-Air det første flyselskap til å starte kommersiell drift med BAe's 146 regionjet. Anskaffelse av en Airbus A300 i 1986 markerte Dan-Air's debut som bredbruksfly-operatør og på slutten av 1980-tallet ble det en stor utvidelse av ruteflyvningene, inkludert innføring av to klasser på hovedrutene.

Passasjertallene nådde en topp i 1989 på 6,3 millioner (1,8 millioner i ruteflyvning)

Mangel på vertikal integrasjon med en turoperatør, og en lite effektiv sammensetning av flåten, som var dominert av eldre Boeing 727 og BAC One-Eleven gjorde Dan-Air lite konkurransedyktig, noe som resulterte i lite fortjeneste og økende økonomiske problemer, så vel som en endring i ledelsen. Dette kombinert med mislykket strategi tidlig på,1990-tallet, førte til kollaps.

Etter et mislykket forsøk på å fusjonere Dan-Air med en konkurrent, ble det skrantende selskap solgt til British Airways i 1992 for et nominelt beløp på 1 Britisk pund

HistorieRediger

BegynnelsenRediger

 
Flyselskapets første fly G-AMSU, Douglas C-47B Dakota 4 på Blackbushe Airport i 1955 iført den første Dan-Air Services titler.

Dan-Air startet i Storbritannia i mai 1953 med en Douglas DC-3 basert på Southend Airport. Flyet, med registrering i G-AMSU, som opprinnelig hadde tilhørt Meredith Air Transport, et lite Southend-basert ad hoc charterselskap dannet i 1952. Dan-Air's eiere, Davies og Newman hadde vært engasjert i skipsmekling i City of London siden 1922. Dan-Air startet i mai 1953 med en Douglas DC-3 basert på London Southend Airport. Flyet hadde opprinnelig tilhørt Meredith Air Transport, et lite Southend-based ad hoc chateroperatør dannet i 1952. Dan-Air's holdingselskap, Davies and Newman hadde drevet med skipsmekling i City of London siden 1922.

Davies og Newman hadde også drevet Meredith Flymekling på London's Baltic and International Maritime Council (BIMCO) og beholdt sitt tilgodehavende for å yte økonomisk bistand. Da Meredith ikke fikk sitt tilgodehavende tok Davies og Newman over flyet sammen med en seks-måneders kontrakt for å betjene en rekke charterflygninger mellom Southend-og Vest-Berlin Tempelhof internasjonale lufthavn, som var en del av andre Lille Berlin Lufttransport.

Flyselskapet utledet sitt navn fra sine eieres forbokstaver, Davies, And, Newman. Selskapet ble stiftet 21. mai 1953 som Dan Air Services Limited, med en aksjekapital på 5 000, pund. For å understreke at dette var en britisk snarere enn et dansk selskap ble selskapets fly vist med suffikset «London» sammen med Dan-Air navnet på begge sider av skroget.[2] Denne tilføyelse ble foretatt et år før Dan-Air ble overtatt av British Airways, da «London» suffikset ble fjernet fra flykroppen.[3]

Den nystartede flyselskapet fikk sin driftstillatelse 23. mai 1953. Dets første kommersielle tur, en ad hoc charter fra Southend via Manchester til Shannon fant sted i juni 1953.

Viktigste områder for kommersiell driftRediger

Dan-Air drev inclusive charter tour, (IT) regionale kortdistanse ruter, transatlantiske og andre selskapsreiser over hele verden.[4] oljeindustrien støtte flyreiser:30[5][6][7][8] og ad hoc- operasjoner inkludert frakt fra London Gatwick lufthavn, andre britiske flyplasser og Berlin–Tegel internasjonale lufthavn i Vest-Berlin.

Flytyper i brukRediger

 
Dan-Air Bristol Freighter laster inn for Manchester lufthavn, 1964.

Det hadde verdens største flåte av De Havilland DH.106 Comet og var det siste selskap i verden til å bruke de. Dan-Air hadde en 49-stor Comet-flåte mellom 1966 og 1976. Selskapet pensjonerte det siste eksemplar i november 1980. Ikke alle disse hadde vært i bruk. noen hadde blitt kjøpt utelukkende for reservedeler. Comet hadde en lavere pris enn sammenlignbare brukte jet. De var relativt ubrukte så mange tidligere operatører hadde erstattet dem med større og mer økonomiske Boeing 707 og Douglas DC-8 etter bare noen få år. Flyene hadde blitt brukt i mange år og kostet en brøkdel av tilsvarende, BAC One-Eleven 500 eller Boeing 737 som fortsatt var knapt brukt. De tillot flyselskapet å erstatte de fleste av sine stempelmotor fly, som Avro York, Bristol Freighter og Airspeed Ambassador, som hadde nådd eller nærmer seg slutten på sine liv, relativt billig.

 
Dan Air Avro York på Imperial War Museum Duxford.
 
Dan-Air Airspeed Ambassador på Bristol Airport i 1965.
 
Dan-Air Douglas DC-7 fraktfly i 1969

Dan-Air var det siste kommersielle operatøren av Ambassador. Et lite antall av disse høy-vingede, tomotors fly overlevde i flåten inn i jet-alderen . Den siste ble pensjonert i september 1971 etter sin siste JerseyGatwick tur.[9]

Dan-Air var den første Britiske operatøren av Boeing tre-motors jet. På den tiden verdens mest solgte kommersielle jetfly. Den første av tre tidligere Japan Airlines Boeing 727 100-serien[10] ble introdusert 13. april 1973[11] . Flyet trengte omfattende endringer for å møte britiske krav.[12][13]

 
Dan-Air Hawker Siddeley HS 748 på Cardiff Airport i 1980.

Dan-Air's opprinnelige åtte Boeing 727–100 som kom i tjeneste mellom 1973 og 1978, avvek fra utlands-registrerte fly. Dan-Air krevde ekstra nødutgangsdører på hver side av den bakre del av skroget, samt et ekstra stall-beskyttelse system kjent som en «Stick pusher». Den ekstra utganger kom fra å ha en økt maksimal kapasitet på 150. For sertifisering, krevde det britiske luftfartstilsyn. Civil Aviation Authority (CAA) at alle passasjerer kunne forlate flyet i løpet av 90 sekunder ved bare halvparten av tilgjengelige rømningsveier. Stall beskyttelse hadde blitt innført i lys av erfaringer med både sivil og militær britiske T-hale jetfly[14] inkludert tap av en Hawker Siddeley Trident under en test-flyvning over Norfolk da det kom inn en dyp stall. Det ble anslått at å installere stall-beskyttelse ville koste Dan-Air 100 000 per fly og opp til 1 million pund for hele flåten.[15][16] I mai 1983, Dan-Air ble den første til å sette de fire-motors BAe 146 regionale jetfly i kommersiell tjeneste.:28[17]

Liste over selskapets flytyperRediger

Flytypene nedenfor dannet en del av Dan-Air's flåte på ett eller annet tidspunkt i selskapets 39-årige historie:

 
En Dan-Air Boeing 727–100, 1974 (legg merke til den ekstra beredskapsdøren på baksiden av flykroppen).

Veien til kommersiell suksessRediger

 
En Dan-Air BAC One-Eleven lander på Zürich lufthavn. mai 1985.
 
Interiør i Dan-Air De Havilland DH.106 Comet G-BDIX på utstilling i National Museum of Flight, East Fortune, Skottland.
 
En Dan-Air Airbus A300 takser mot sin standplass på London Gatwick lufthavn, mars 1990.

Dan-Air ' s oppkjøp av tre ex-RAF Transport Command Avro Yorks i 1954 resulterte i etableringen av Dan-Air Engineering, et søsterselskap i Lasham på en nedlagt krigstidsflyplass i Hampshire for vedlikehold av egen, så vel som andre operatørers fly.

I 1955 flyttet Dan-Air sin viktigste operative base fra Southend til Blackbushe Denne viktige base ble overført til Gatwick i 1960 da Blackbushe ble stengt for kommersielle flyselskaper.[18]

Dan-Air's ankomst til Gatwick i 1960 falt sammen med mottak av tre tidligere Butler Air Transport Airspeed Ambassador, flyselskapets fly med trykk-kabin. Dette var begynnelsen på en stor ekspansjon i pakketurmarkedet, inkludert dets første charter operatør fra Manchester. Horizon Ferie var en av de første turoperatører til selskapets fly. Ambassador-flåten omfattet syv fly ved midten av 1960-tallet og ble brukt på de fleste av selskapets flyvninger før V Comet og One-Eleven, brukt på hoveddelen av disse operasjonene mot slutten av tiåret.

I 1966 introduserte Dan-Air sin første to ex-British Overseas Airways Corporation (BOAC) de Havilland Comet-serien 4 fly.[19][20] som førte til at de andre uavhengige britiske flyselskapet etter British United Airways til å starte bare jet operasjoner. Dette markerte begynnelsen på en langvarig, jevn og mest lønnsom ekspansjon.{ Ved slutten av 1960-tallet hadde Dan-Air blitt Gatwick's tredje største operatør etter British United Airways og British Caledonian.

Dan-Air's grunnleggere Davies og Newman Holdings, ble børsnotert på London Stock Exchange i slutten av 1971.[21] Gruppen var børsnotert for 5 millioner pund på sin aksjemarked debut.

Dette ga midler til å utvide charter-virksomheten, bygge et nettverk av regionale ruter mellom sekundære flyplasser over hele Europa (med særlig vekt på Storbritannia og Irland)[22] og etablere transatlantiske selskapsreiser (ABC markedet)samt etablere seg som en ledende flyoperatør for olje-industrien Det førte til at selskapet utvidet sin flåte og kjøpte One-Eleven[23] Boeing 707, Hawker Siddeley 748, Boeing 727,Boeing 737,[24] BAe 146 og til slutt, Airbus A300.[25]. De fleste av disse ble kjøpt av brukt

Etablerer Gatwick HandlingRediger

I 1972 deltok Dan-Air i å etablere grunnlagt Gatwick Handling, en Gatwick-basert handlingagent sammen med Laker Airways. Begge eide 50 % i starten.[26]

På midten av 1970-tallet hadde Dan-Air blitt den nest største faste operatør på Gatwick etter British Caledonian. Fra da av drev det den største uavhengig britiske flyselskaps flåter samt Storbritannias største charterflåte.[27] og hadde en stor flåte bestående av fly av ulike størrelser, noe som ga flyselskapet uovertruffen fleksibilitet blant europeiske charteroperatører for å møte kravene fra de forskjellige turoperatører.[28] I Storbritannia var Dan-Air nest etter British Airways i flåte størrelse.For det meste av denne perioden hadde Dan-Air mer enn 50 fly om lag 3 000"ansatte og på slutten av 1980-tallet transporterte 6 millioner passasjerer årlig, nesten en tredjedel på ruter

Dan-Air markerte 1980-tallet med en bedriftsforsndring. Den første fasen innebar en ny flåte-livery. En Boeing 7ó27-100, flyselskapets første par strukket Boeing 727–200 Avansert[29] og den første Boeing 737 var de første til å dukke opp med et nytt livery. Den andre fasen ga flåtens bredbuksfly nytt interiør etter hvert som flyet gjennomgikk større vedlikehold.[30][31] Den siste fasen omfattet stationary, billett, timeplan, flyplass skilt og bagasje koder så vel som logo[32] i reklame-og PR-kampanjer.

Etter den tid tok,British Airways over for British Caledonian Dan-Air hadde blitt Gatwick's nest største Slotholder, som sto for 16 % av alle slot. Dan-Air ledet Gatwick's planleggingsomite, mens Britiske Caledonian, Gatwick største slotholder var co-ordinator.

Salg til British AirwaysRediger

Etter resultatløse forhandlinger med Virgin Atlantic for å oppta Dan-Air i retur for en investering på 10 millioner pund ble flyselskapet solgt til British Airways i 1992. British Airways betalte symbols 1 pund mot å ta på seg økonomiske forpliktelser på 50 millioner pund som omfattet en gjeld på 37 millioner pund. Til gjengjeld fikk British Airways 12 av Dan-Air's mest moderne Boeing 737, et tilsvarende antall kortdistanse ruter fra Gatwick, Heathrow—Inverness materute og om lag en femtedel av dets 2 500 ansatte. Dan-Air ble absorbert i British Airways's Gatwick-virksomhet 27. november 1992 og selskapets navn endret fra Dan Air Services Ltd. til British Airways Ltd.[33] Denne rest av den tidligere Dan-Air dannet kjernen av det som British Airways skulle være, en lav-kost kortdistanse materute for dets Gatwick langdistanse rutert, med sikte på å bidra til å returnere British Airways' tapsbringende Gatwick drift til vedvarende lønnsomhet.

Corporate affairsRediger

HovedkvarterRediger

Fra 1953 til 1987 Dan-Air hadde sitt hovedkvarter i City of London i Bilbao Huset.

Ulykker og hendelserRediger

DødsulykkerRediger

I hele Dan-Air's 39 årige historie led flyselskapet sju ulykker med tap av fly og liv.[34] Disse ulykkene var :

  • Den 25. mai 1958 havarerte en Dan-Air Avro York under en nødlanding i Gurgaon, Haryana, India, etter en motor hadde kommet i brann under en fraktflyvning fra Karachi til Delhi. Telegrafisten var den eneste overlevende av de fem ombord.[35][36]
  • Den 1. september 1966 havarerte en Piper PA-23 Apache 160 som føy en besetning fra Gatwick via Lasham til Bristol i dårlig vær nær Loxhill, Hascombe, nær Godalming, Surrey, England. Flyet ble ødelagt og begge piloter omkom da flyet fløy inn i noen trær på en høyde nær Godalming.[37][38]
  • Den 3. juli 1970 havarerte en Dan-Air de Havilland Comet som opererte charter fra Manchester til Barcelona da det fløy inn i et fjell nær Arbucias i Catalonia i det nordlige Spania. Flyet ble ødelagt og 105 passasjerer og syv besetning omkom. Dette var selskapets første ulykke med omkomne passasjerer.[39][40]
  • Den 14. mai 1977 havarerte Dan-Air's Boeing 707-321C fraktfly nær Lusaka internasjonale lufthavn. Flyet kom fra Heathrow .[41] Balanseroret på høyre side og høyderoret røk som følge av materialtretthet.[42] Alle seks ombord omkom.[43][44][45]
  • Den 31. juli 1979 havarerte Dan-Air Flight 0034, en Hawker Siddeley 748 som fraktet forsyninger for oljeindustrien på Sumburgh Airport, Shetland Islands, Scotland. Flyet klarte ikke å ta av, kjørte inn i flyplassens gjærde og havarerte i sjøen. Ulykken var forårsaket av et låst høyderor.[46]. Flyet ble ødelagt og 17 av de 47 ombord druknet.
  • Den 25. april 1980 havarerte en Boeing 727–46 under forberedelser til å lande på Los Rodeos (nå Tenerife North Airport), Kanariøyene, under avslutning på en tur fra Manchester. Flyet fløy inn i høyt terreng da det svingte til feil side mens det ventet på landingstillatelse. Flyet ble ødelagt og alle 146 ombord omkom. Dette var til da den dødligste ulykke med et britisk-registert fly .[47][48]
  • Den 26. juni 1981 havarerte Dan-Air Flight 240, en Hawker Siddeley 748 i en regulær postflyvning fra Gatwick til East Midlands Airport, Nailstone i Leicestershire (18 km fra dets destinasjon.) Begge piloter og en postfunksjonær omkom.[49] En av flyets dører hadde løsnet og truffet høyderoret. Dette resulterte i tap av kontroll og flyet gikk i bakken.[50]

Ikke-dødelige hendelserRediger

I tillegg til de fatale ulykker er nevnt ovenfor led Dan-Air flere ikke-fatale hendelser, de fleste oppstod i løpet av de tidlige år av flyselskapets eksistens i stempelmotor tiden. Disse skadet ofte flyet utover økonomisk reparasjon, men førte ikke til tap av liv.

Det var fem hendelser som skapte overskrifter i lokale og/eller internasjonal massemedia:

  • I 1971 ble en Comet med tyrkiske arbeidsinnvandrere fra Berlin Tegel til Istanbul «eskortert» av bulgarske jagerfly til Sofia. Besetningen forsøkte å ta korteste rute til Istanbul da de forlot jugoslavisk luftrom inn i bulgarsk luftrom, i stedet for en lengre rute gjennom gresk luftrom. De var ikke klar over Bulgarias kommunist regjerings bestemmelse, ikke å slippe noe fly inn i sitt luftrom, dersom det kom fra, eller skulle til en flyplass i Vest-Berlin, uten å stoppe underveis på en annen flyplass utenfor Vest-Berlin. Flyet landet trygt i Sofia. Det ble frigitt sammen med besetning og passasjerer etter å ha betalt en bot for overtredelse av bulgarsk luftrom.
  • I 1973 tvang en somalisk jager Dan-Air Boeing 707 som fløy gjennom somalisk luftrom fra London Gatwick til Seychellene og Mauritius med 83 passasjerer ombord til å lande på Aden internasjonale lufthavn. Flyet fløy gjennom somalisk luftrom uten på forhånd å ha søkt om tillatelse som et resultat av en «administrativ glipp» fra selskapets side. Som en konsekvens for denne overtredelse ble flyets kaptein tatt til domstolen og ilagt en bot på 600 pund.[51][52]
  • I 1974 traff en Boeing 727 localiser antennen på London Luton lufthavn's ILS system under en charterflyvning til Korfu, og etterlot systemet inoperativt. Flyet gikk til London Gatwick hvor det landet trygt.[53][54]
  • Den 2. mars 1989 landet en Dan Air HS 748 feilaktig på Langford Lodge Airport i stedet for den nærliggende Belfast lufthavn, den egentlig destinasjon i en rute fra Newcastle.[55] bare 18 km før Rullebanen på,Aldergrove.[56]

ReferanserRediger

  1. ^ «Dan-Air», Flight International (Flightglobal.com): 519, 9. oktober 1975, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1975/1975%20-%202116.html, besøkt 7. januar 2012 
  2. ^ In Flight — Silver Jubilee Anniversary Edition, Dan Air Services Ltd., London, 1978
  3. ^ In Flight — Spring / Summer 1992 Edition, Dan Air Services Ltd., London, 1992
  4. ^ «Dan-Air», Flight International (Flightglobal.com): 9, 2. januar 1975, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1975/1975%20-%200009.html, besøkt 2012-01-07 
  5. ^ «Scottish oil aviation», Flight International (Flightglobal.com): 387, 26. september 1974, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1974/1974%20-%201511.html, besøkt 2012-01-07 
  6. ^ «Short hauls», Flight International (Flightglobal.com): 293, 2. februar 1980, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1980/1980%20-%200307.html, besøkt 7. januar 2012 
  7. ^ «Oil support aviation expands», Flight International (Flightglobal.com): 400, 9. februar 1980, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1980/1980%20-%200420.html, besøkt 2012-01-07 
  8. ^ «Now that the honeymoon is over ... Dan-Air», Flight International (Flightglobal.com): 686, 17. mars 1984, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1984/1984%20-%200446.html, besøkt 2012-01-07 
  9. ^ «Ambassador retired», Flight International (Flightglobal.com): 566, 7. oktober 1971, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1971/1971%20-%202072.html, besøkt 2012-01-07 
  10. ^ «... the first for Britain», Flight International (Flightglobal.com): 411, 28. september 1972, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1972/1972%20-%202582.html, besøkt 2012-01-07 
  11. ^ «Air Transport», Flight International (Flightglobal.com): 630, 26. april 1973, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1973/1973%20-%201064.html, besøkt 2012-01-07 
  12. ^ «First British 727 Ready», Flight International (Flightglobal.com): 500, 29. mars 1973, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1973/1973%20-%200836.html, besøkt 2012-01-07 
  13. ^ Aircraft (Boeing Special — Dream Liners), Vol 43, No 2, p21, Ian Allan Publishing, Hersham,. februar 2010
  14. ^ «CAA to dump stick-pushers?», Flight International (Flightglobal.com): 813, 17. mars 1979, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1979/1979%20-%200847.html, besøkt 2012-01-07 
  15. ^ «Belfast: Tomorrow's Guppy?», Flight International (Flightglobal.com): 973, 22. september 1979, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1979/1979%20-%203506.html, besøkt 2012-01-07 
  16. ^ Fly me, I'm Freddie!, Eglin, R. and Ritchie, B., Weidenfeld and Nicolson, London, 1980, p122
  17. ^ «Dan-Air's new BAe 146», Flight International (Flightglobal.com): 1635, 4. juni 1983, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1983/1983%20-%201007.html, besøkt 2012-01-07 
  18. ^ «Where Are The Blackbushe Tenants Now?», Flight International (Flightglobal.com): 772–773, 3. juni 1960, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1960/1960%20-%200764.html, besøkt 7. januar 2012 
  19. ^ «... And Dan-Air Buy Comets». Flight International. Flightglobal.com: 290. 24. februar 1966. Besøkt 7. januar 2012. 
  20. ^ «The Last of Dan-Air's Comets – Dan-Air and the Comet», Airliner World (Stamford, UK: Key Publishing,): s. 69, November 2010 
  21. ^ «Public money for Dan-Air?», Flight International (Flightglobal.com): 564, 7. oktober 1971, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1971/1971%20-%202068.html, besøkt 7. januar 2012 
  22. ^ «Scheduled Transition». Flight International. Flightglobal.com: 34. 6.–12. juni 1990. Besøkt 7. januar 2012. 
  23. ^ «Air Transport», Flight International (Flightglobal.com): 466, 27. mars 1969, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1969/1969%20-%201715.html, besøkt 2012-01-07 
  24. ^ «World News», Flight International (Flightglobal.com): 2019, 29. november 1980, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1980/1980%20-%203614.html, besøkt 2012-01-07 
  25. ^ «[http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1986/1986%20- %200613.html Market Place — Dan-Air»], Flight International (Flightglobal.com): 9, 22. mars 1986, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1986/1986%20- %200613.html, besøkt 2012-05-02 [død lenke]
  26. ^ «Delta takes Gatwick Handling», Flight International (Flightglobal.com): 314, 4. februar 1984, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1984/1984%20-%200200.html, besøkt 2012-01-07 
  27. ^ «Dan-Air's 1975 fleet», Flight International (Flightglobal.com): 129, 30. januar 1975, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1975/1975%20-%200173.html, besøkt 2012-01-07 
  28. ^ «World's Charter Airlines», Flight International (Flightglobal.com): 463, 10. oktober 1974, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1974/1974%20-%201597.html, besøkt 7. januar 2012 
  29. ^ «Three-type fleet for Dan-Air», Flight International (Flightglobal.com): 1818, 1. desember 1979, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1979/1979%20-%204382.html, besøkt 2012-01-07 
  30. ^ Aviation News — UK and Irish airlines since 1945 (Part 34 [Dan-Air Services]), Vol 64, No 12, p956, HPC Publishing, St Leonards on Sea,. desember 2002
  31. ^ «Air Transport, Flight International, 1. mars 1980, p618». Flightglobal.com. Besøkt 7. januar 2012. 
  32. ^ «early 1980s Dan-Air logo». Besøkt 7. januar 2012. 
  33. ^ «Company No. 00519947». UK Companies House. Besøkt 7. januar 2012. 
  34. ^ «Dan-Air Services». Aviation-safety.net. 28. november 2004. Besøkt 7. januar 2012. 
  35. ^ ASN Aircraft accident description Avro 685 York C.1 G-AMUV — Gurgaon, India, Aviation-safety.net, http://aviation-safety.net/database/record.php?id=19580525-0, besøkt 2012-01-07 
  36. ^ «Brevities», Flight International (Flightglobal.com): 785, 6. juni 1958, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1958/1958%20-%200769.html, besøkt 7. januar 2012 
  37. ^ Civil Aircraft Accident — Report on the Accident to Piper PA23 series 160 G-ATFZ at Loxhill, Hascombe, near Godalming, Surrey on 1st September, 1966, Board of Trade, Her Majesty's Stationery Office, London, 1967, pp1-5
  38. ^ «Dan-Air accident report», Flight International (Flightglobal.com): 208, 10. august 1967, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1967/1967%20-%201604.html, besøkt 2012-01-07 
  39. ^ «Barcelona Comet crash», Flight International (Flightglobal.com): 39, 9. juli 1970, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1970/1970%20-%201223.html, besøkt 7. januar 2012 
  40. ^ «'Faulty Navigation' blamed», Flight International (Flightglobal.com): 332, 3. september 1970, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1970/1970%20-%201746.html, besøkt 7. januar 2012 
  41. ^ http://aviation-safety.net/database/record.php?id=19770514-0&lang. 
  42. ^ «Inspection shortcomings contributed to Lusaka 707 fatigue accident», Flight International (Flightglobal.com): 2247, 23. juni 1979, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1979/1979%20-%202343.html, besøkt 7. januar 2012 
  43. ^ «Airline accidents», Flight International (Flightglobal.com): 1394/5, 21. mai 1977, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1977/1977%20-%201478.html, besøkt 7. januar 2012 
  44. ^ «The Geriatric Jet Problem», Flight International (Flightglobal.com): 1201, 22. oktober 1977, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1977/1977%20-%203179.html, besøkt 2012-01-07 
  45. ^ «The Geriatric Jet Problem — Summary», Flight International (Flightglobal.com): 1207, 22. oktober 1977, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1977/1977%20-%203185.html, besøkt 7. januar 2012 
  46. ^ «Sumburgh report cites locked elevators», Flight International (Flightglobal.com): 74, 11. juli 1981, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1981/1981%20-%202230.html, besøkt 2012-01-07 
  47. ^ ASN Aircraft accident description Boeing 727–46 G-BDAN — Mount La Esperanza, Tenerife, Canary Islands, Spain, Aviation-safety.net, http://aviation-safety.net/database/record.php?id=19800425-0&lang=en, besøkt 2012-01-07 
  48. ^ «Flight safety: 1980 reviewed.», Flight International (Flightglobal.com): 239, 24. januar 1981, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1981/1981%20-%200253.html, besøkt 2012-01-07 
  49. ^ «Structural failure causes 748 fatal crash», Flight International (Flightglobal.com): 2, 4. juli 1981, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1981/1981%20-%202154.html, besøkt 2012-01-07 
  50. ^ «748 report», Flight International (Flightglobal.com): 552, 3. mars 1984, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1984/1984%20-%200358.html, besøkt 2012-01-07 
  51. ^ «Somalia forces down Dan-Air 707», Flight International (Flightglobal.com): 664, 3. mai 1973, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1973/1973%20-%201132.html, besøkt 2012-01-07 
  52. ^ Simons 1993, s. 85
  53. ^ ASN Aircraft incident description Boeing 727–46 G-BAEF — London Luton Airport (LTN), Aviation-safety.net, http://aviation-safety.net/database/record.php?id=19740621-0, besøkt 2012-01-07 
  54. ^ «Public transport accidents», Flight International (Flightglobal.com): 51, 18. juli 1974, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1974/1974%20-%201045.html, besøkt 2012-01-07 
  55. ^ https://web.archive.org/web/20130909114827/http://www.ronaldv.nl/abandoned/airfields/gb/N-Ireland/antrim.html. Arkivert fra originalen 9. september 2013. 
  56. ^ «Straight and Level: 18 Apr 2006».