Åpne hovedmenyen
Damad Ferid Pasja
Damad Ferid Pasha 1919.jpg
Født1853
Istanbul
Død6. oktober 1923
Nice
Ektefelle Mediha Sultan
Beskjeftigelse Politiker, diplomat
Parti Frihets- og samarbeidspartiet
Nasjonalitet Det osmanske rike

Damad Ferid Pasja (2. f.v.) med tre undertegnere av Sèvres-traktaten. Til høyre for ham er Rıza Tevfik Bölükbaşı, til venstre den osmanske utdannelsesminister Bağdatlı Hadi Pasja og ambassadør Reşad Halis. Bildet ble tatt på det skip som gragte dem til fredsforhandlingene i Frankrike. Alle fire mistet etter den tyrkiske frigjøringskrig sine statsborgerskap og ble oppført blant Tyrkias 150 personae non gratae.

Damad Mehmed Adil Ferid Pasja (født 1853 i Istanbul, død 6. oktober 1923 i Nice) var en osmansk statsmann som under den siste osmanske sultanen, Mehmed Vahideddin. Han var storvesir i to perioder; fra 4. mars til 2. oktober 1919 og fra 5. april 1920 til 21. oktober 1920.

Han dannet da fem kabinetter og kan således som femdobbel storvesir. Tittelen Damad (svigersønn) fikk han ved sitt ekteskap med Mediha Sultan, en datter av sultan Abdülmecid I. Derved ble han sultan Mehmed Vahideddins svoger.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Ferid Pasja ble født som sønn av Seyyid Hasan İzzet Efendi, et medlem av statsrådet (Şûrâ-yı Devlet), hvis familie stammet fra landsbyen Potoci nær Pljevlja i det som i dag er Montenegro.

KarriereRediger

Ferid Pasja arbeidet først i det osmanske utenriksministerium, og ble postert i forskjellige diplomatiske embeder ved ambassadene i Paris, Berlin, Petersburg og London. Likesom sin far ble han i 1884 medlem av Şûrâ-yı Devlet og fikk tittelen vesir. Da han ikke ble approbert som kandidat til ambassadørposten i London av sultan Abdülhamid II, trakk han seg tilbake fra sine offentlige embeder.[trenger referanse]

Det var først i 1908 at han vendte tilbake, da som medlem av senatet (Heyʾet-i Aʿyān).

Han var en av de grunnleggende medlemmer av Frihets- og samarbeidspartiet i 1911, som gikk inn for liberalisme og mer regional autonomi innen riket, i motsetning til ungtyrkernes regjeringsparti.[trenger referanse]

I sin første periode som storvesir ble Izmir hærtatt av greske styrker, og det kom til store uroligheter.

Den 11. juni 1919 vedstod Ferid offentlig at Det osmanske rike hadde begått alvorlige forbrytelser mot rikets armenske mindretall, de hendelser som i dag er kjent som folkemordet på armenerne.[1] Dette var en vesentlig grunn til at det så fulgte et rettsoppgjør i landet. Den 30. september 1919 ble han entlediget, Men etter to kortlevede regjeringer under Ali Rıza Pasja og Hulusi Salih Pasja måtte sultanen på nytt kalle ham til storvisir og la ham danne den regjering som tiltrådte 5. april 1920. Det var hans regjering som i august 1920 undertegnet Sèvres-traktaten. Damad Ferid Pasja forble storvesir til 17. oktober 1920, og dannet i perioden frem til da ytterligere to regjeringer.

I sin annen periode som storvesir var han i det minste nominelt ansvarlig for å sende Mustafa Kemal Pasja (Atatürk) til Anatolia i mai 1919, noe som betød begynnelsen av den tyrkiske frigjøringskrig. Ved å undertegne Sèvres-traktaten, som påtvang fedrelandet svært harde vilkår, pådro han seg en svært skarp kontrovers rundt sin egen person.[trenger referanse] På dette reagerte han ved blant annet å innta en stadig skarpere fiendtlighet overfor Mustafa Kemal Pasjas bevegelse i Ankara, og ved å samarbeide stadig tettere med okkupasjonssmaktene.[trenger referanse] Han initierte Kuva-yi Inzibatiye (Kalifatshæren), og støttet oppstander mot den nasjonale motregjering i Ankara.

Etter at Ankara-regjeringen hadde seiret over grekerne i den gresk-tyrkiske krig flyktet han den 21. september 1922 til Europa. Uavhengighetsdomstolen i Ankara hadde dømt ham til døden for landsforræderi.

Den 6. oktober 1923 døde han i Nice.

ReferanserRediger

  1. ^ Gunnar Heinsohn: Lexikon der Völkermorde. 2. Aufl., Rowohlt Taschenbuch, Reinbek bei Hamburg 1998, s. 80.

Eksterne lenkerRediger