Dallas Texans (NFL)
Dallas Texans spilte én sesong i National Football League (NFL) i 1952 med et sesongresultat på 1–11.
| Stiftet | 29. januar 1952 | ||
|---|---|---|---|
| Oppløst | 1952 | ||
| Basert i | Dallas i Texas (kamp 1–7) Hershey i Pennsylvania (kamp 8–12) | ||
| Liga | National Football League | ||
| Conference | National Conference | ||
| Historikk | Boston Yanks (1944, 1946–1948) Yanks (1945) New York Bulldogs (1949–1950) New York Yanks (1951) Dallas Texans (1952) | ||
| Lagfarger | Kongeblå, sølv, hvit | ||
| Hovedtrener(e) | Jim Phelan | ||
| Eier(e) | Giles Miller og Connell Miller (kamp 1–7) NFL (kamp 8–12) | ||
| Hjemmebane(r) | Cotton Bowl (kamp 1–7) reisende lag (kamp 8–12) |
Selv om laget ble stiftet i Dallas flyttet de i løpet av det første året til Hershey i Pennsylvania og Akron i Ohio. Etter at laget ble oppløst ble lagets eiendeler gitt til Baltimore Colts, som beholdt fargene blått og hvitt.
Profesjonell amerikansk fotball kom tilbake til Dallas i 1960 da American Football League (AFL) plasserte et av ligaens oppstartlag i Dallas med samme navn, og NFL innlemmet samme år Dallas Cowboys. AFLs Dallas Texans flyttet til Kansas City og endret navn til Chiefs i 1963.
Historie rediger
Etter 1951-sesongen ble New York Yanks, originalt stiftet som Dayton Triangles, lagt ut for salg av Ted Collins som stiftet laget som Boston Yanks i 1944 før han flyttet det til New York i 1949 og omdøpte dem New York Bulldogs, og igjen til Yanks i 1950. Etter at ingen kjøpere meldte interesse solgte Collings laget tilbake til ligaen.
Den 29. januar 1952 fullførte en eiergruppe i Dallas ledet av de to unge millionærene Giles og Connell Miller kjøpet av det som tilsynelatende var et nytt lag: det første profesjonelle idrettslaget i en av de store ligaene med base i Texas.[1] Millers fikk også hele spillerstallen til Yanks med på kjøpet,[2] så i praksis kjøpte brødrene Yanks og flyttet dem til Dallas. Kjøpsprisen for laget var $200 000, $100 000 betalt i forkant og resten på nedbetaling.[3] Prisen var såpass høy fordi ligaen trengte midlene for å kjøpe ut Yanks’ leieavtale med Yankee Stadium.[3]
NFLs eiere stemte 10–1 for salget og flyttingen, hvor Pittsburgh Steelers’ eier Art Rooney var den eneste som stemte mot.[4]
Hjemmekamper skulle spilles i Cotton Bowl, Southern Methodist University Mustangs’ hjemmebane med en kapasitet på 75 000. Miller-brødrene hadde til å begynne med planer om å kalle laget Rangers, men endte isteden opp med Texans.[5]
1952-sesongen rediger
Miller-brødrene så på den da voksende delstaten Texas, som hadde en lang historie med college og high school football, som en god mulighet for NFL til å utvides mot sør og vest, og opprettelsen av laget fikk 11 stemmer for og kun én stemme mot.
Åpningskampen mot New York Giants skulle derimot vise seg å sette et eksempel på lagets fremtid. Til tross for at Texans scoret den første touchdownen bommet de på ekstrapoenget og endte opp med å tape kampen 24–6 foran 17 499 tilskuere i Cotton Bowl.
Tilskuertallene dalte etterhvert som laget viste at de ikke kom til å være kompetitive med et sesongresultat på 0–9: i de fire kampene Texans spilte i Cotton Bowl tapte de med i snitt 18 poeng med totalt 54 065 i tribunene, det klart laveste i ligaen og knapt halvparten av de 25 000 tilskuerne per kamp laget trengte for å gå i null. Et 27–6 tap mot Los Angeles Rams den 9. november foran kun 10 000 tilskuere skulle vise seg å bli lagets siste kamp i Texas.
Innen da hadde Millerne tapt $250 000 og klarte ikke å betale lønninger. Situasjonen ble forverret av de dårlige billettsalgene og en mangel på økonomisk støtte fra lokale forretninger for å dekke gjelden eller operative kostnader, og NFL-kamper ble ikke sendt på riksdekkende TV før i 1953, og da kun på det nå nedlagte DuMont Television Network. Kun to av lagets kamper ble sendt på TV: mot Bears i Chicago den 12. oktober på ABC og Thanksgiving-kampen mot Bears på DuMont.[6]
Laget ble solgt tilbake til ligaen den 14. november, med fem kamper igjen av sesongen.[7] NFL flyttet laget midlertidig til Hershey i Pennsylvania (under samme navn) og flyttet de to siste hjemmekampene ut av Dallas, som gjorde laget til et reiselag.
Laget spilte en av de gjenværende hjemmekampene i Rubber Bowl i Akron i Ohio hvor laget fikk sin eneste seier som Texans da de slo George Halas’ Chicago Bears foran kun 2 208 tilskuere på Thanksgiving Day.[8] Sett bort fra 2020-sesongen da koronaviruspandemien førte til begrenset kapasitet er dette det laveste tilskuertallet for en NFL-kamp siden 1939.
Som et eksempel på hvor lite interesse det var for NFL tidlig på 1950-tallet ble tittelkampen for high schools i Akron spilt i Rubber Bowl samme morgen foran 14 284 tilskuere.[9]
Hovedtrener Jim Phelan spøkte med at spillerne burde gå opp i tribunene og hilse på alle tilhengerne gitt de lavet tilskuertallene, mens Halas hadde vært så overbevist om at Bears kom til å knuse Texans at han valgte å holde sine vanlige kampstartere på baken. Texans tok en 20–2 ledelse og etter et comeback fra Bears sikret Texans en 27–23 seier med kun 34 sekunder igjen av kampen.
Seieren førte til at NFL slapp å ha et lag som gikk en hel sesong uten en seier, noe som ikke hadde skjedd siden 1944.[10]
Lagets siste kamp var et 41–6 tap mot Detroit Lions. Kampen skulle originalt spilles i Dallas, men ble flyttet til Detroit etter at ligaen tok over laget. Texans (som spilte som et hjemmelag) reiste til Briggs Stadium for andre gang og spilte foran 12 252 tilskuere, under en tredjedel av Lions’ gjennomsnittlige tilskuertall på hjemmebane det året. To uker senere vant Lions NFL Championship Game 1952.
George Taliaferro, som ledet laget på løp, ble utvalgt til Pro Bowl etter sesongen.
Slutten på Texans rediger
NFL klarte ikke å finne kjøpere for Texans og valgte å flytte laget etter 1952-sesongen. Et par måneder senere fikk en eiergruppe ledet av Carrol Rosenbloom et lag i Baltimore, og Texans’ aktiva (inkludert spillere) ble overført til dem.[11] Rosenbloom kalte laget sitt Baltimore Colts (oppkalt etter et lag med samme navn som spilte i All-America Football Conference, som ble slått sammen med NFL i 1950).
Colts (som flyttet til Indianapolis i 1984) regner ikke noe av bakgrunnen til Triangles/Dodgers/Tigers/Yanks/Bulldogs/Yanks/Texans som en del av deres egen, til tross for at Colts’ spillerstall i 1953 inneholdt flere spillere som spilte for Texans året før, og flere spillere som spilte for Yanks i 1950 og 1951. NFL ser også på Colts som et ekspansjonslag i 1953[11] og ikke en fortsettelse av oppstartslaget Triangles eller noen andre lag.
Offisielt er Texans dermed det siste laget i NFL til å bli oppløst og ikke bli videreført i noen form av andre lag.
Etter Texans rediger
Selv om NFL gikk gjennom en periode med eksplosiv vekst mot slutten av 1950-årene (især etter «The Greatest Game Ever Played», NFL Championship Game 1958 i Yankee Stadium mellom New York Giants og Colts, som førte til en svært lønnsom nasjonal TV-kontrakt) førte oppløsningen av Texans i 1952 til at ligaen ble skeptiske til å utvide.
En gjeng potensielle lageiere inkludert oljebaronen Lamar Hunt fra Texans valgte å stifte en konkurrerende liga i American Football League etter at de ikke klarte å overtale NFL til å utvide.
Da Hunt annonserte at hans egne Dallas Texans var ett av oppstartslagene i den nye ligaen revurderte NFL sitt standpunkt og valgte å etablere det som skulle ende opp med å bli et mye mer vellykket lag, Dallas Cowboys (kjent som Dallas Rangers i en kort periode: et baseballag med samme navn så ut til å bli oppløst, men forble aktive og laget tok navnet Cowboys i mars 1960) i samme by.[12] Begge lagene delte Cotton Bowl (hjemmebane for Southern Methodist Universitys (SMU) Mustangs) i lagenes tre første sesonger.[13]
Fem måneder etter å ha vunnet AFL Championship i 1962 etter dobbel overtid innså Hunt at hans lag ikke kunne konkurrere mot NFLS Cowboys i Dallas og flyttet Texans til Kansas City i Missouri og endret navnet til Kansas City Chiefs, den andre og siste av to ganger at en ligavinner har spilt den neste sesongen i en annen by.[14]
rediger
I 1974 plasserte World Football League et lag i Texas med navnet Houston Texans. Laget ble flyttet til Shreveport i Louisiana før slutten av 1974-sesongen og endret da navn til Shreveport Steamer.
Navnet Texans ble senere tatt i bruk igjen av NFL for laget Houston Texans, et ekspansjonslag stiftet i 2002 etter at Houston Oilers (også et oppstartslag i AFL) flyttet til Nashville i Tennessee i 1997 og endret navn til Tennessee Titans.
Merkbare spillere rediger
Pro Football Hall of Fame rediger
| Dallas Texans’ Hall of Famere | ||||
|---|---|---|---|---|
| Spillere | ||||
| Nr. | Navn | Posisjon | Periode | Innlemmet |
| 70 | Art Donovan | DT | 1952 | 1968 |
| 75 | Gino Marchetti | DE | 1952 | 1972 |
Andre rediger
- Jack Adkisson, bedre kjent som en wrestler under navnet Fritz Von Erich
- Joe Campanella, som Baltimore Colts’ general manager i 1967[15]
- Brad Ecklund
- Weldon Humble
- Chuck Ortmann
- George Taliaferro
- Frank Tripucka
- Buddy Young
- George Young fra Baltimore, trener for Baltimore Colts og Miami Dolphins og general manager for New York Giants og senere en leder i NFL.
Draft picks i første runde rediger
Utdypende artikkel: NFL Draft i 1952
| År | Spiller | Posisjon | College | Noter |
|---|---|---|---|---|
| 1952 | Les Richter | G | California | New York Yanks valgte spilleren den 17. januar: picket ble senere gitt til Dallas. |
Etter at Richter, en stjernespiller for University of California, var klar på at han ikke ønsket å spille for Dallas og ble byttet til Los Angeles Rams. Rams sendte 11 spillere til Dallas i bytte mot Richter, den nest største byttehandelen for én spiller i NFLs historie per 2022, men det skulle allikevel vise seg å være Rams som tjente best på byttet.
Richter spilte ni sesonger i Los Angeles og ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame. Av de elleve spillerne som ble sendt til Dallas var det kun defensive back/end Tom Keane som forble i ligaen etter 1952. Han ble utnevnt All-Pro for Baltimore Colts i 1953 og pensjonerte seg i 1955. Av de gjenværende ti spillerne spilte fire av dem kun ut sesongen og seks av dem spilte ikke en eneste down etter byttet.[16]
Sesongresultater rediger
| År | S | T | U | Plass | Trener |
|---|---|---|---|---|---|
| 1952 | 1 | 11 | 0 | 6. i National | Jim Phelan |
Referanser rediger
- ^ «Yanks' purchase completed by Miller». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). 30. januar 1952. s. 16. Besøkt 17. april 2022.
- ^ Carroll, Bob (1995). «How to Get from Dayton to Indianapolis» (PDF) (engelsk). 17 (5). Besøkt 17. april 2022.
- ^ a b Ratliff, Harold V. (1960). «The Battle of the Texas Millionaires». Pro Football Stars. Greenwich, CT: Whitestone Publications (2): 20–21, 74–75.
- ^ McDonough, Will (1994). 75 Seasons: The Complete Story of the National Football League. Turner Pub. s. 103.
- ^ Brandt, Gil (11. juli 2011). «Ten things you didn't know about Les Richter». NFL.com (engelsk). Besøkt 17. april 2022.
- ^ «1952 NFL Season - 506 Archive» (engelsk). Besøkt 26. juli 2022.
- ^ «Dallas Texans, pro football club, folds». Rome News-Tribune. Georgia. 13. november 1952. s. 17.
- ^ Enkelte kilder, inkludert Pro-Football-Reference.com, har tilskuertallet på 3 000, men et kampreferat i Akron Beacon Journal dagen etter kampen satte tilskuertallet til 2 208.
- ^ «Four Long Runs Gives East Series Title». Akron Beacon Journal. 28. november 1952. s. 37.
- ^ Både Brooklyn Tigers og Card-Pitt — sistnevnte en sammenslåing av Chicago Cardinals og Pittsburgh Steelers — avsluttet 1944-sesongen 0–10–0. De eneste lagene som har gått en sesong uten seier siden er Dallas Cowboys i 1960 (0–11–1), Tampa Bay Buccaneers i 1976 (0–14–0), Baltimore Colts i 1982 (0–8–1) og Detroit Lions i 2008 og Cleveland Browns i 2017 (0–16–0).
- ^ a b «Defunct Dallas football team to play for Baltimore next year». Spokesman-Review (engelsk). Spokane, Washington. 2. desember 1952. s. 14. Besøkt 23. april 2022.
- ^ «Dallas NFL entry adopts 'Cowboys' tag». Victoria Advocate (engelsk). Texas. 20. mars 1960. s. 10A. Besøkt 23. april 2022.
- ^ «Head-to-head combat in Dallas as pro football leagues collide». Spokesman-Review (engelsk). Spokane i Washington. 24. september 1960. s. 8. Besøkt 23. april 2022.
- ^ Den første gangen var i 1945 da National Football Leagues Cleveland Rams flyttet til Los Angeles en måned etter å ha vunnet ligatittelen.
- ^ «Joe Campanella, 36, of Baltimore Colts». The New York Times (engelsk). 17. februar 1967. Besøkt 23. april 2022.
- ^ «Richter traded for 11 players» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 23. april 2022.
Eksterne lenker rediger
- Dallas Texans på Pro Football Hall of Fames nettsider
- Dallas Texans på Pro-Football-Reference.com