Dakodonu

Dakodonu, også skrevet Dako Donu og Dakodonou, var konge i det vestafrikanske kongedømmet Dahomey, som eksisterte som selvstendig stat fra ca. 1625 til 1894. Han regjerte fra kongedømmets opprinnelse til 1645. Han etterfulgte Gangnihessou, som var høvding over ajafolket på Abomey-platået noen år før kongedømmet ble grunnlagt, og ble selv etterfulgt av sønnen Wegbaja.

Kongenavn, motto og symbol rediger

Alle kongene i Dahomey valgte seg et kongenavn og et motto, som skulle karakterisere dem og deres styrke. I tillegg valgte de symboler, ofte et dyr og et våpen, som skulle vise til deres bragder, makt og mot. Dakodonus motto var: «Dako dreper Konou like lett som han knuser en indigokrukke». Mottoet henspilte på at han hadde drept indigodyrkeren Konou. Symbolene, som ble brukt i billedlige fremstillinger, var en indigokrukke, en krigskølle og et fyrtøy.^[1]

Grunnleggelsen av kongedømmet Dahomey rediger

Den oftest siterte muntlige tradisjonen sier at kongedømmet Dahomey ble grunnlagt etter en uenighet om arvefølge mellom tre aja-prinser i kongedømmet Allada, den dominerende staten i aja-folkets rike på begynnelsen av 1600-tallet. Som et resultat av uenigheten dro den ene prinsen, Gangnihessou, nordøstover for å grunnlegge sitt kongedømme på Abomey-platået. Området var allerede ryddet og bebodd av gedevi-folket, som hadde anlagt flere mindre landsbyer der. Gedevi-høvdingene tillot at ajaene også etablerte seg på platået.^[2]

Gedevi-høvdingene ga Dakodonu, som var en yngre slektning av Gangnihessou, tillatelse til å slå seg ned i et eget område. Han syntes dette var for lite og ba om å få legge under seg et større areal. Dette området tilhørte den lokale høvdingen Dan (også kalt Da). Ifølge en historie som ble skrevet ned første gang på 1700-tallet, skal Dan ha syntes Dakodonu var for kravstor. Han hadde allerede fått mye land – og ville likevel ha mer: «Må jeg åpne magen min for deg, så du kan bygge huset ditt på den?»^[3] Dakodonu reagerte med å spidde Dan med en stake. Deretter bygget han sitt kongelige palass over Dans blottlagte innvoller – og erklærte at hans kongedømme skulle hete «I Dans mage» for all evighet. Denne hendelsen skal ha vært bakgrunnen for navnet «Daxomé», eller «Danhomè» (senere skrevet «Dahomey» av europeerne): Dan etter offerets navn; xo betyr «mage» og me «innside» på fonspråket.^[4] Historikeren Edna G. Bay (født 1943) mener dette er en såkalt falsk etymologi.^[5] Den første tiden ble kongeriket dessuten kalt Abomey, etter det geografiske området.^[6]

Dakodonus plass i dynastiet Alladaxonou rediger

Drapet på høvding Dan skal ha gjort Dakodonu til den første kongen av dynastiet Alladaxonou («Alladas folk» på fonspråket), som kom til å være Dahomeys kongehus så lenge landet eksisterte som en fri stat, ca. 1625–1894.^[7] Edna G. Bay hevder at Dakodonu var av gedevifolket, og at han ble lagt til i slektshistorien til Alladaxonou for å gi legitimitet til dynastiets krav på herredømme over den lokale befolkningen.^[5]

Større byggverk i Dakodonus regjeringstid rediger

Under Dakodonus regjeringstid ble to betydningsfulle konstruksjoner bygget, eller påbegynt. Han begynte byggingen av et kongelig palass i Abomey, og var antagelig også konge mens den underjordiske byen Agongointo-Zoungoudo ble anlagt. Kong Wegbadja, som regjerte etter Dakodonu, har senere fått æren for å ha anlagt de første kongelige palassene. Disse kan ha vært erstatninger for Dakodonus første kongelige byggverk. Den underjordiske byen var skjult og glemt i rundt 300 år til den ble gjenoppdaget i 1998. Den er nå inkludert i UNESCOs liste over verdensarvsteder.^[8]

Referanser rediger

^ Piqué, Francesca; Rainer, Leslie H. (1999). Palace Sculptures of Abomey : history told on walls. Getty Publications Virtual Library. s. 27.
^ Halcrow, Elizabeth M. (1982). Canes and Chains: A Study of Sugar and Slavery. Hodder Education. s. 46–47. ISBN 978-0435982232.
^ Skertchly, J.A. (1874). Dahomey, as It Is : being a Narrative of Eight Months' Residence in That Country (engelsk). London. s. 86–87.
^ Blier, Suzanne Preston (1988). «Melville J. Herskovits and the Arts of Ancient Dahomey». Anthropology and Aesthetics. The University of Chicago Press on behalf of the Peabody Museum of Archaeology and Ethnology (16): 125–142 – via Jstor.
^ ^a ^b Bay, Edna G. (1998). Wives of the Leopard : gender, politics, and culture in the Kingdom of Dahomey. University of Virginia Press. ISBN 978-0813917924.
^ «The History of the Kingdom of Dahomey». Black History Month 2020 (engelsk). Besøkt 6. september 2020.
^ Monroe, J. Cameron (2011). «In the Belly of Dan : space, history, and power in precolonial Dahomey» (PDF). Current Anthropology. 52 (6): 769 – via jstor.org.
^ UNESCOs nettsted er nede. Åpner igjen 11. januar 2021

[1] Piqué, Francesca; Rainer, Leslie H. (1999). Palace Sculptures of Abomey : history told on walls. Getty Publications Virtual Library. s. 27.

[2] Halcrow, Elizabeth M. (1982). Canes and Chains: A Study of Sugar and Slavery. Hodder Education. s. 46–47. ISBN 978-0435982232.

[3] Skertchly, J.A. (1874). Dahomey, as It Is : being a Narrative of Eight Months' Residence in That Country (engelsk). London. s. 86–87.

[4] Blier, Suzanne Preston (1988). «Melville J. Herskovits and the Arts of Ancient Dahomey». Anthropology and Aesthetics. The University of Chicago Press on behalf of the Peabody Museum of Archaeology and Ethnology (16): 125–142 – via Jstor.

[:0-5] Bay, Edna G. (1998). Wives of the Leopard : gender, politics, and culture in the Kingdom of Dahomey. University of Virginia Press. ISBN 978-0813917924.

[6] «The History of the Kingdom of Dahomey». Black History Month 2020 (engelsk). Besøkt 6. september 2020.

[7] Monroe, J. Cameron (2011). «In the Belly of Dan : space, history, and power in precolonial Dahomey» (PDF). Current Anthropology. 52 (6): 769 – via jstor.org.

[8] UNESCOs nettsted er nede. Åpner igjen 11. januar 2021

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]