Dagur Kári (født Dagur Kári Pétursson 12. desember 1973) er en islandsk manusforfatter og filmregissør. Han er utdannet ved Den nasjonale filmskolen i Danmark i 1999, og eksamensfilmen Lost Weekend har vunnet 11 priser ved internasjonale filmfestivaler. Han fortsatte å vinne priser ved internasjonale festivaler med sin første langfilm, Islandske Nói Albínói (2003). I sin neste film dro Kári tilbake til Danmark i 2005, og laget Voksne Mennesker (Dark Horse). Filmen The Good Heart hadde verdenspremiere på filmfestivalen i Toronto 11. september 2009[1], og er hans tredje spillefilm på like mange språk. Kári regisserte filmen Historien om den sjenerte giganten (Fúsi) som fikk Nordisk råds filmpris i 2015 og Amandaprisen 2016 for beste utenlandske kinofilm.[2][3]

Dagur Kári
FødtDagur Kári Pétursson
12. desember 1973 (50 år)
Paris, Frankrike
BeskjeftigelseManusforfatter, Regissør, Musiker
Utdannet vedDen Danske Filmskole (19951999) (studieretning: filmregissør)
NasjonalitetIsland
UtmerkelserEddaprisen for beste regissør (2003) (for verk: Nói Albínói, tema for: Eddaprisen 2003)
Eddaprisen for beste regissør (2005) (for verk: Dark Horse, tema for: Eddaprisen 2005)
IMDbIMDb

Kári er også musiker, og spiller i bandet Slowblow[4], som også lager musikken til filmene han lager.

Nói Albínói

rediger

Undertittelen «Idiot, eller geni», oppsummerer hovedkarakteren Noi enkelt og greit. Noi bor med sin bestemor og oppfattes som en typisk slacker, der han gir blaffen i skolen og raver rundt i den vesle bygda og driver småtyveri og hærverk for å underholde seg selv. Han er under alle autoriteters mistanke, som også underbygger hans . En dag dukker ei jente opp på den lokale bensinstasjonen, og Noi begynner snart å drømme om å rømme avsted med henne til ett sted med varme strender og palmetrær.

Voksne Mennesker (Dark Horse)

rediger

Voksne mennesker er en komedie som handler om Daniel (Jakob Cedergren), en uansvarlig, men sjarmerende graffitimaler som er forfulgt av parkeringsbøter, inkasso varsler og ikke minst – politiet. Til tross for dette lever han i en ubekymret tilværelse. Men når han forelsker seg i den like uansvarlige sjarmerende Franc (Tilly Scott Pedersen), kommer han til å skulle ta ett meget voksent valg. Videre er det et annet problem – Daniels bestevenn, Morfar (Nicolas Bro), har lenge vært forelsket i Franc.

Alt i alt er det avslappet kjærlighetshistorie fylt med skeive karakterer og finurlige situasjoner. Filmen er kalt en «syret komedie»[5], og Kári sa han ville lage en Seinfeld-episode regissert av Krzysztof Kieslowski.[6]

The Good Heart

rediger

Kári's nye film The Good Heart hadde verdenspremiere på filmfestivalen i Toronto 11. september 2009. Filmen er hans tredje spillefilm, hans første på engelsk, og handler om Jaques (Brian Cox), en eldre bartender som tar inn den unge uteliggeren Lucas (Paul Dano)

Gjennkjennede trekk

rediger

Kári's filmer omhandler ofte om unge personer, gjerne outsidere og slackers, som ønsker å finne sin plass i samfunnet, men som ofte er skeptiske og avvisende mot autoriteter. Filmene er ikke direkte sjangerfilmer, men kan forklares som dramakomedier, og/eller «coming of age». Filmene er minimalistiske i stilen, og bruker omgivelser til å underbygge karakterene, enten det er i ett lite tettsted på Island store, eller ett avslappet bybilde i Danmark. Narrativt sett, er historiene naturlig drevet av hovedkarakterene. Men som seerne, vet heller ikke karakterene hva de vil, og hvor de ender opp ved filmens slutt. Filmene bærer ett snev av determinisme ved seg, der karakterenes ønske og streben om å være fri undergraves av hvordan situasjonene de finner seg i føles bestemt, enten av autoriteter, familie, natur og sted.

Festivaler og Priser

rediger

Alle av Dagur Kári's spillefilmer har blitt anerkjent i utlandet. Debuten Nói Albínói ble, som hans siste film, vist på Toronto International Film festival, og har vunnet flere priser rundt omkring i verden, blant annet i Rotterdam, Göteborg og Edinburg.[7] Voksne mennesker ble i 2005 ble, blant annet, vist i sideprogrammet Un Certain Regard, ved Cannes filmfestival. [8]

Dagur Kári og islandsk film

rediger

Den første hel-Islandske filmen sies å være Land og synir (Ágúst Guðmundsson)[9], fra 1980, året etter stiftelsen av Det Islandske Film Fondet (IFF). I tiden etter ble det laget mye patriotiske filmer, spesielt vikingfilmer, som romantiserte Island som en selvstendig nasjon. Fra 90-tallet og fremover vokste det frem en ny type film, og nye filmskapere som f.eks. Fridrik Thór Fridriksson, Baltasar Kormákur og Dagur Kári. Denne nye genereasjonen går vekk fra de typiske Island-filmene fra tidlig 80-tallet, og lager mer personlige og universelle filmer, innenfor det man gjerne kaller "arthouse" filmer. Disse filmene har satt Islandsk film på verdenskartet, og viser at også en bitteliten nasjon som Island kan lage god film.

Filmografi

rediger

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger