Denne artikkelen omhandler hurtigruteskipet fra 1910. For andre skip med samme navn, se Midnatsol.

DS «Midnatsol» (kallesignal MGBT / LELR) var et hurtigruteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i juni 1910. Skipet var byggnummer 158 ved Bergens Mekaniske Værksted, og kontraktsummen var 504 032 kroner. I juni 1910 ble DS «Midnatsol» satt i hurtigrutetrafikk. Hun gikk i fast rotasjon fram til 1950, bare avbrutt av verkstedopphold. Skipet ble hugget opp i Belgia i 1954.

DS «Midnatsol»
DS «Midnatsol» i Brønnøysund ca. 1943.
Foto: Franz Affolderbach (Dag Skogheims privatarkiv / Arkiv i Nordland)
Generell info
SkipstypeHurtigruteskip
Bygget1910 ved Bergen Mekaniske Verksted
FlaggstatNorges flagg Bergen
RederiBDS
StatusHugget i 1954
Jomfrutur1910
KallesignalMGBT / LELR
Tekniske data[a]
Lengde61,8 m (202,7 fot)
Bredde9,5 m (31,2 fot)
Dypgående6 m (19,7 fot)
Toppfart13 knop
HovedmaskinTrippel ekspansjon dampmaskin
Ytelse1 508 ihk
Tonnasje978 brt
Lasteevne510 dødvekttonn
Passasjerer132 køyepkasser

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

Historie rediger

I 1907 ble den fjerde ukentlige hurtigruteseilingen opprettet, og Det Bergenske Dampskibsselskab og Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) fikk kontrakten. Bergen fikk nå to ukentlige avganger til Vadsø, og nye skip var nødvendig. I 1908 kontraherte Det Bergenske Dampskibsselskab et nytt hurtigruteskip for å erstatte det aldrende DS «Capella», og kontrakten gikk til Bergens mekaniske værksted (BMV) i Solheimsviken.

I hurtigruten rediger

DS «Midnatsol» ble satt inn i fast rotasjon i hurtigruten i juni 1910, og avløste DS «Capella» fra 1885. DS «Capella» hadde gått som erstatningsskip etter at DS «Astræa» forliste i januar samme år. 19. januar 1915 grunnstøtte hun ved Kiberg mellom Vadsø og Vardø. Ved lavvann sto skipet tørt til midtskips, og forsøk på å trekke henne av skjæret med to kanonbåter mislyktes. Hun ble senere trukket av grunnen av to bergingsbåter, og fikk store skader i bunnen av skroget i prosessen. I 1930 ble innredningen bygget om og modernisert. I 1936 ble det innført daglige avganger i hurtigruten, og DS «Midnatsol» var et av de 14 skipene som gikk i fast rotasjon.

Under angrepet på Norge i 1940 var DS «Midnatsol» underveis til Trondheim. Da hun ankom havnen befant hun seg midt i den tyske invasjonsflåten. Skipet ble liggende lenge i Trondheim havn, for alle hurtigruteavganger ble innstilt i kjølvannet av invasjonen og krigshandlingene. Først i juli 1940 startet seilingene igjen, men med redusert frekvens. Den 30. august 1941 på sørgående i Lopphavet mellom Øksfjord og Skjervøy, passerte hun en tysk konvoi. Konvoien kom under angrep, og to skip ble torpedert og sank. DS «Midnatsol» tok ombord omkring 200 av de overlevende. Den farlige situasjonen i Finnmark førte til at hurtigruten snudde i Tromsø, mens strekningen Tromsø – Kirkenes ble trafikkert av mindre skip og kuttere – den såkalte «Erstatningsruten».

DS «Midnatsol» kom velberget gjennom krigsårene, og fortsatte i den reduserte hurtigruten i de første etterkrigsårene. I den siste vinterhalvåret av krigen, ble skipet seilt til innerst i Osterfjorden. For Hjemmeflåten sin del var skipet i opplag, da skipet var godt skjult ut krigen.[bør utdypes][trenger referanse] Skipet gikk tilbake til normal virksomhet i juni 1945.[trenger referanse]

I 1946 ble 4 nye større hurtigruteskip bestilt i Italia, og det ble besluttet at BDS' nye skip skulle overta navnet «Midnatsol». I juni 1949 ble DS «Midnatsol» omdøpt til DS «Sylvia» og tatt ut av trafikk. Senere samme år ble DS «Sylvia» igjen satt inn i hurtigruten, men i oktober 1950 ankom hun Bergen for siste gang som hurtigrute. 30. oktober ble hun solgt til opphuggingsfirmaet S.A. Elbos i Antwerpen, Belgia, men ble ikke hugget opp før i 1954.

Skipet rediger

DS «Midnatsol» hadde en tonnasje på 978 bruttoregistertonn, 505 nettoregistertonn, og lasteevnen var på 510 dødvekttonn. Skipet hadde lasterom foran og aktenfor kjelerommet, og lasting og lossing foregikk med skipskraner forut og midtskips. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd ved Bergens mekaniske verksted. Oppgitt ytelse var 1 508 ihk (indikerte hestekrefter) og 233 nhk (nominelle hestekrefter), og på prøveturen oppnådde skipet 13,44 knop. Ved levering hadde hun 132 køyeplasser fordelt på 53 på 1. plass (1. klasse), 34 på 2. plass, og 45 på 3. plass. Plasseringen av passasjerklassene var tradisjonell, med 1. plass akter, 2. plass midtskips, og 3. plass forut. 1. plass spisesalong hadde store vinduer, og lå midtskips på stormdekket. På dekket over (promenadedekk) lå 1. plass røkesalong, og over denne lå den åpne kommandobroen med bestikklugar og kapteinlugar like bak.

Se også rediger

Litteratur rediger

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 62). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0-85177-446-6

Eksterne lenker rediger