Åpne hovedmenyen
DS «Haukelid»
DS Haukelid.jpg
DS «Haukelid» ved Talgje i 1913
Foto: Anders Beer Wilse
Generell info
Andre navn1950-1953: «Storøygrabben»
SkipstypeLokalrutebåt
Bygget1869 ved Bergen Mekaniske Verksted (byggenr. 15)
FlaggstatNorge Stavanger
Rederi Det Stavangerske Dampskibsselskab
StatusNedrigget til flytende omlastningsanlegg for sild / losjiskip i 1950. Opphugget 1953 etter havari.
Jomfrutur mai 1869
Kallesignal JWFH
Tekniske data[a]
Lengde107,8 fot
Bredde17,5 fot
Dypgående8,1 fot
Toppfart10,5 knop
Hovedmaskin2syl Compund dampmaskin (BMV)
Ytelse47 nhk
Tonnasje117 brt
Passasjerer269 (1907)
Mannskap14 (1907)

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

DS «Haukelid» var i perioden 1869-1950 et lokalruteskip tilhørende Det Stavangerske Dampskibsselskab, Stavanger. Det var meningen å utrangere skipet i 1910 ved levering av selskapets «Hjelmeland», men dette skjedde ikke og «Haukelid» holdt det gående 40 nye år. Når skipet endelig ble utrangert i 1950 hadde det gått hele 81 år for samme rederi og i samme fart, uten radikale ombygninger og nevneverdige uhell. Dette forteller ikke bare om et seiglivet skip og fire generasjoner med godt sjømannskap, men også noe om hvordan den tekniske utviklingen har foregått i lokalrutefarten: Dampbåtenes inntog på midten av 1800-tallet var et samfunnsendrende kvantesprang for samferdselen langs kysten. Dampbåtenes tid varte deretter i rundt 100 år med utvikling og forbedring, men ikke mer enn at båter som «Haukelid» kunne henge med omtrent hele perioden. Sjøbussene som erstattet dampbåtene skulle vare 20-30 år før de var teknisk utdatert, mens førstegenerasjons hurtigbåter (hydrofoiler og westamaraner)som i sin tur erstattet sjøbussene typisk varte 15 år.

Innhold

DS «Haukelid»Rediger

  • 1893: Ombygd. brt:143,31
  • 1897: Da Stavangerske kom med i nattruten Stavanger-Haugesund-Bergen, satte selskapet inn DS «Stavanger» og «Haukelid». «Stavanger» gikk nordgående hver mandag og onsdag, mens «Haukelid» gikk ruten i helgene fordi «Stavanger» da gikk i lokalrute Stavanger-Sauda.
  • 1998: «Haukelid» var for liten for nattruten og «Stavanger» overtok også seilingen i helgen.
  • 1910: Da Stavangerske overtok det nybygde lokalruteskipet DS «Hjelmeland» var det meningen at denne skulle avløse «Haukelid» slik at denne kunne utrangeres, men slik skulle det ikke gå. «Haukelid» ble i stedet satt inn i ruten Stavanger-Kvitsøy-Skudeneshavn.
  • November 1918: Tilbakelevert Stavangerske.
  • Pr.192x: Gikk i rute Stavanger-Tau-Jørpeland. Senere i rute Stavanger-Muslandsvåg-Åmsosen.
  • Høst 1949: Opplagt som reservebåt.

«Storøygrabben»Rediger

  • 18. april 1950: Solgt til Haugesund Sildolje- & Fodermelsfabrik, Haugesund. Omdøpt «Storøygrabben». Slept til Haugesund. Noe nedrigget og ombygd til flytende omlastningsanlegg for sild. Maskinen ble demontert og «Storøygrabben» ble hver vinter slept til Nordvestlandet for bruk under stor- og vårsildfiske på som losjiskip og til omlasting av sild fra fiskefartøy til fraktefartøy som fraktet silden sørover til eierens sildoljefabrikkStorøy ved Haugesund.
  • Februar 1953: «Storøygrabben» lå oppankret ved Søndre Innløpet til Måløysundet, da det kom borti et undervannsskjær, fikk lekkasje og sank på grunt vann. Senere hevet, men ikke reparert. Eieren kjøpte i stedet utrangert lokalruteskip DS «Karmsund» som ble den nye «Storøygrabben».
  • 9. april 1959: Ferdig opphugget.
  • 18. april 1959: Slettet fra norsk register.


SkipetRediger

DS «Haukelid» hadde jernskrog, og tonnasjen var ved levering 117 bruttoregistertonn. Etter ombyggingen i 1893 var tonnasjen 143,31 bruttoregistertonn og 82,41 nettoregistertonn. Hovedmaskinen var en tosylindret compound dampmaskin bygd ved Bergen Mekaniske Verksted. Arbeidstrykket var 75 psi, og oppgitt ytelse var 47 nhk (nominelle hestekrefter). I 1907 var «Haukelid» sertifisert for 269 passasjerer i innenskjærs fart, og mannskapet besto av 2 offiserer, 2 maskinister, 4 dekksfolk, 2 maskinfolk og 4 i forpleining.


KilderRediger

  • «Fjordabådane» Magnus Torgersen 1981
  • Artikkel om DSD av Alf Johan Kristiansen i Skipet 2.90 og 1.91.
  • Trygve Eriksen jr.'s arkiv
  • Aarbog for Norges handelsmarine 1907 (side 146) - Sjøfartskontoret, Kristiania 1908. BIBSYS objektid: 920739016