Demilitarisert sone (Korea)

Den demilitariserte sonen i Korea er en landstripe som går tvers over Koreahalvøya, og representerer både en buffersone og en grense mellom Nord-Korea og Sør-Korea. Dagens demilitariserte sone følger fronten under Koreakrigen da våpenhvileavtalen ble signert.

Kart som viser den demilitariserte sonen som deler Korea. Sonen er farget rosa, mens den militære demarkasjonslinja er svart.

Den demilitariserte sonen passerer den 38. breddegrad på ett sted. Den vestre delen av grensa ligger sør for breddegraden, mens den østlige ligger nord for den. Grensa er 248 km lang og omtrent 4 km bred og er en av verdens mest befestede grenseområder.

Historie

Panmunjom, Joint Security Area, sett fra nord.

Joint Security Area, sett fra sør.

Armbånd på en sørkoreansk militærpoliti.

Utdypende artikkel: Delingen av Korea

Den 38. breddegrad ble valgt som delelinje mellom det FN-kontrollerte Sør-Korea og det Sovjet-kontrollerte Nord-Korea av seiersmaktene etter den andre verdenskrig, som samtidig markerte slutten på Japans kolonisering av Korea. Høsten 1948 proklamerte Sør-Korea og Nord-Korea seg som selvstendige stater, og den 38. breddegrad ble de facto internasjonal grense mellom statene. På grensa økte spenningen i takt med konfliktnivået under framveksten av den kalde krigen.

De to ferske koreanske statene var i begynnelsen helt avhengige av sine respektive støttespillere, Sør-Korea først og fremst av USA, og Nord-Korea av Sovjetunionen. 25. juni 1950 startet Koreakrigen ved at Nord-Korea rykket inn i Sør-Korea med store militære styrker, støttet materielt og finansielt av Sovjetunionen og den nyopprettede Folkerepublikken Kina. Krigen resulterte i tre millioner døde, og sementerte delingen av den koreanske nasjonen i en nordlig og en sørlig del. Krigen i seg selv endret ikke vesentlig på grensa mellom de to koreanske statene. Ved signeringen av våpenhvileavtalen som trådte i kraft 27. juli 1953 ble partene blant annet enige om å trekke seg to km tilbake for å etablere en demilitarisert sone med en bredde på vel 4 km over hele den koreanske halvøya.

Den militære demarkasjonslinja (MDL) går midt i den demilitariserte sonen, og markerer den eksakte posisjonen til fronten under Koreakrigen da våpenhvileavtalen ble signert. Avtalen er aldri fulgt opp med en fredsavtale, og de to koreanske statene er derfor teknisk fremdeles i krig med hverandre.

Som en følge av dette og den generelle spenningen mellom de to koreanske statene er området rundt grensa et av verdens mest bevoktede områder, med store troppestyrker stående på begge sider av grensa. Våpenhvileavtalen sier eksakt hvor mange soldater og hvilke våpen som er tillatt innenfor den demilitariserte sonen. Soldater fra begge sider kan patruljere innenfor sonen, men ikke krysse MDL. Tross dette har det vært flere brudd på avtalen. Nordkoreanske soldater har så langt tatt livet av 500 sørkoreanske soldater og 50 amerikanske soldater langs grensa mellom 1953 og 1999.

Grensekrenkelser

Siden våpenhvileavtalen trådte i kraft har det skjedd en rekke grensekrenkelser, i hovedsak fra nordkoreansk side. Fra sørkoreansk hold kommenterer en ikke slike hendelser. Noen av krenkelsene mellom 1968 og 1997 er:

• 17. januar 1968: 31 nordkoreanske kommandosoldater krysser grensen forkledd som sørkoreanske soldater i et forsøk på å ta livet av den sørkoreanske president Park Chung-hee, som oppholdt seg i Cheongwadae (presidentboligen). Forsøket lyktes ikke og 29 av soldatene ble drept, én begikk selvmord og den siste ble tatt til fange. To sørkoreanske politimenn og fire sivile ble drept av soldatene. Noen rapporter sier at så mange som 68 sørkoreanere ble drept og 66 skadd, hvorav 24 sivile. Tre amerikanere ble drept og tre skadd da de forsøkte å hindre kommandosoldatene å trekke seg tilbake over den demilitariserte sonen.
• Oktober 1968: 130 nordkoreanske kommandosoldater passerte grensa ved Ulchin og Samcheok i provinsen Gangwon. 110 av dem ble drept, 7 tatt til fange og 13 klarte å rømme.
• Mars 1969: Seks nordkoreanske infiltratører krysset grensa nær Chumunjin i regionen Gangwon og drepte en sørkoreansk politimann.
• Oktober 1969: Nordkoreanske infiltratører drepte fire amerikanske soldater nær den sørlige grensa mot den demilitariserte sonen.
• April 1970: Tre nordkoreanske infiltratører og fem sørkoreanske soldater ble drept og fire sørkoreanske soldater skadd ved en trefning i Kumchon i provinsen Gyeonggi.
• November 1974: Den første i en serie av tunneler fra Nord-Korea under den demilitariserte sonen til Sør-Korea ble oppdaget.
• Mars 1975: Den andre tunnelen ble oppdaget.
• Juni 1976: Tre nordkoreanske infiltratører og seks sørkoreanske soldater ble drept sør for den demilitariserte sonen, øst på halvøya. Seks sørkoreanske soldater ble skadd.
• 18. august 1976: Øksedrapet resulterte i at to amerikanske soldater ble drept, mens fire amerikanske soldater og fem sørkoreanske soldater ble skadd. Hendelsen blir ikke teknisk kalt for infiltrasjon, men skjedde innenfor den nøytrale sonen som tilhører Joint Security Area.
• Oktober 1978: Den tredje tunnelen fra nord til sør ble oppdaget.
• Oktober 1979: Tre nordkoreanske agenter blir oppdaget og en drept.
• Mars 1980: Tre nordkoreanske infiltratører blir drept i et forsøk på å krysse grensa mot sør i nærheten av Hanelva.
• Mars 1981: Tre nordkoreanske infiltratører blir oppdaget ved Kumhwa i regionen Gangwon. En ble drept.
• Juli 1981: Tre nordkoreanske infiltratører ble drept nær utløpet til Imjinelva.
• Mai 1982: To nordkoreanske infiltratører ble oppdaget på østkysten, én drept.
• Mars 1990: En fjerde nordkoreansk tunnel blir oppdaget. Avhoppere antyder at det kan være til sammen 17 tunneler fra nordsiden og over til sørsiden.
• Mai 1992: Tre nordkoreanske infiltratører forkledd i sørkoreanske uniformer ble drept ved Cheorwon i regionen Gangwon. Tre sørkoreanere ble skadd.
• Oktober 1995: To nordkoreanske infiltratører blir oppdaget ved Imjinelva. Én drept, én klarer å rømme.
• April 1996: Flere hundre nordkoreanske soldater krysser grensa til Joint Security Area og andre steder ved tre anledninger.
• Mai 1996: Sju nordkoreanske soldater krysser den demilitariserte sonen, men trekker seg tilbake når sørkoreanske soldater åpner ild mot dem.
• April 1997: Fem nordkoreanske soldater krysser demarkasjonslinja ved Cheorwon og skyter mot sørkoreanske stillinger.
• Jul 1997: Fjorten nordkoreanske soldater krysser demarkasjonslinja, noe som resulterer i en 23 minutters skuddveksling.

Joint Security Area

Utdypende artikkel: Joint Security Area

Inne i den demilitariserte sonen, på vestsiden av halvøya, ligger landsbyen Panmunjom og området Joint Security Area (JSA), som er det eneste området der det er jevnlig kontakt mellom de to koreanske statene.

På området er det flere bygninger på begge sider av grensa, sju ligger oppå selve grenselinja. I JSA har all kontakt mellom de tidligere krigførende partene foregått siden 1953. Grensa mellom de to koreanske statene går midt over konferansebordet inne i en av bygningene, der nordkoreanere sitter på den ene siden av bordet og FN-kommandoen (i hovedsak sørkoreanere og amerikanere) sitter på den andre siden av bordet.

Den demilitariserte sonen har vært åsted for mye sabelrasling mellom partene siden den ble opprettet. Små og større episoder og hendelser bryter stadig i det ellers så rolige området. Øksedrapet i august 1976, der en på sørsiden av grensa skulle hogge ned et tre som skjermet utsikten mot nord, resulterte i at de to amerikanske soldatene Arthur Bonifas og Mark Barrett ble drept av nordkoreanske soldater. Hendelsen var foranledningen til Operasjon Paul Bunyan. Før denne hendelsen kunne soldater fra begge sider passere den militære demarkasjonslinjen inne i JSA, noe som tok slutt etter drapene.

En annen hendelse fant sted da et medlem av en sovjetisk delegasjon på besøk til JSA, med Nord-Korea som vertskap, sprang over den militære demarkasjonslinja mens han ropte høyt at han ville hoppe av. Nordkoreanske soldater skjøt mot ham, og jaget han over grensa mot sør. Sørkoreanske soldater som forsøkte å beskytte avhopperen skjøt tilbake, og omringet til slutt nordkoreanerne. En sørkoreansk soldat ble drept. Nordkoreanske soldater har ordre om å skyte alle som forsøker å krysse linja, før de når grensepunktet.

Tunneler under den demilitariserte sonen

Den 15. november 1974 oppdaget sørkoreanske myndigheter den første av tilsammen fire tunneler som går under den demilitariserte sonen. Den første ble avslørt av sørkoreanske soldater som patruljerte grenseområdet, ved at de oppdaget damp som steg opp fra bakken. Deretter ble de sørkoreanske soldatene skutt på av nordkoreanske soldater. Fem dager etter ble en amerikansk og en sørkoreansk offiser drept i en eksplosjon i forbindelse med nærmere undersøkelser av tunnelen, mens seks andre ble skadd. Tunnelen var relativt liten, bare 0,9 x 1,2 meter og strakk seg 1000 meter forbi den militære demarkasjonslinja, eller den reelle delelinja mellom de to koreanske nasjonene. Da tunnelen ble oppdaget var den blitt forsterket med betongpilarer, hadde innlagt elektrisitet og lys, våpenlagre og soveområder, og hadde en liten jernbane med vogner, som det ble beregnet kunne transportere 2000 soldater per time.

Den andre tunnelen ble oppdaget 19. mars 1975, og var av tilsvarende lengde, liggende mellom 50 og 160 meter under bakken, men med større diameter, 2 x 2 meter. den tredje tunnelen ble oppdaget 17. oktober 1978. Denne ble oppdaget etter et tips fra en nordkoreansk avhopper. Den var 1600 m lang og vel 150 m under bakken. En fjerde tunnel ble funnet 3. mars 1990. Den et nesten identisk med den andre og tredje tunnelen.

Tunnelene ble laget av nordkoreanske myndigheter og er trolig for militær bruk som en mulighet for invasjon. Tunnelene er store nok til å transportere gjennom en militær divisjon i løpet av en time, og alle gikk i retningen nord–sør. Etter hvert ble tunnelarbeidet også bedre ved at for eksempel den tredje tunnelen hadde en helling som steg gradvis sørover for å hindre vannoppsamling inne i tunnelen. Ledninger til sprenglegemene som ble benyttet inne i tunnelene antyder at det er Nord-Korea som står bak. Da de ble oppdaget hevdet Nord-Korea at tunnelene var for kulldrift, men ingen kull ble funnet inne i tunnelene, som er laget i granitt. Noen steder var tunnelveggene malt svarte, for å se ut som kull.

Den tredje tunnelen er i dag åpen for besøkende og turister i Sør-Korea.

Status

Bortsett fra Panmunjom, Joint Security Area og to landsbyer er den demilitariserte sonen ikke bebodd. Området består av store mengder landminer, slik at heller ikke større dyr lever i området. De to koreanske statene har det meste av sine militære styrker mindre enn 160 km fra grenselinja. Dette representerer en million soldater på hver side samt et stort antall stridsvogner, artilleri og andre militære kjøretøyer. På mange måter er den demilitariserte sonen mellom Nord-Korea og Sør-Korea den siste fronten fra den kalde krigen.

Landsbyer

Inne i den demilitariserte sonen ligger to små landsbyer, drevet av henholdsvis Nord-Korea og Sør-Korea. Begge ligger nær Joint Security Area.

Daeseong-dong ligger i Sør-Korea og er en tradisjonell landsby under streng kontroll av myndighetene. De som bor der må ha direkte tilknytning til området, dette for å begrense befolkningen.

Gijeong-dong ligger i Nord-Korea og kalles der også for «fredslandsbyen», og har en liten befolkning som ikke bor der, men arbeider i landbruksrelatert virksomhet. Nord-Korea mente en hadde samme rett til å ha en landsby inne i den demilitariserte sonen gjennom våpenhvileavtalen, på samme måte som Sør-Korea. FN-styrkene på sørsiden av grensen kaller landsbyen for propagandalandsbyen fordi menneskene der ikke gjør annet enn å gjøre rent og slå på og av lyset. Husene ser umoderne ut, og i kikkert ser en at de ikke har vindu. Nordkoreansk propaganda har blitt sendt i retning Daeseong-dong for så mye som 20 timer hver dag, mens en fra sørkoreansk side har sendt tilbake popmusikk og slagord. Høytalerkrigen ble avsluttet i 2004 etter en gjensidig avtale.

Propaganda

Bygninger

Verdens tredje høyeste flaggstang i Kijong-dong.

Del av den nordlige grense ved den demilitariserte sonen, sett fra Joint Security Area i januar 1976

De nordkoreanske bygningene som står midt imot de sørkoreanske inne i Joint Security Area ble av og til referert til byggverk som står der, men heller ikke mer, en slags fasade satt opp for å virke stor og mektig. Turister som har besøkt den nordlige siden av grenseområdet har imidlertid rapportert at bygningene er reelle.

Flaggstang

Gjennom 1980-tallet bygde sørkoreanske myndigheter en 98,4 m lang flaggstang i Daeseong-dong. Nordkoreanske myndigheter svarte med å bygge en enda lenger flaggstang, som da var verdens lengste på 160 m. I 2010 og 2011 har en flaggstangkrig mellom Aserbajdsjan og Tadsjikistan ført den nordkoreanske stanga ned på tredjeplass.

Koreamuren

Den såkalte Koreamuren er en betongbarriere bygd på sørkoreansk side av grenseområdet mellom 1977 og 1979. Nærmere data om muren er hemmeligstemplet, men det er snakk om et byggverk som skal hindre stridsvogner å passere. Bilder tatt av turister på nordkoreansk side på nordkoreansk oppfordring skal vise at muren eksisterer, selv om dens eksistens avvises i Sør-Korea.

Koreamuren inne i den demilitariserte sonen. her fotografert gjennom kikkerter stilt til rådighet av Den koreanske folkearméen på en utkikkspost. Det er vanskelig å bedømme om det er snakk om en mur eller om det bare snakk om et område uten vegetasjon. Det sier heller ikke noe om størrelsen på byggverket.

Nord-Korea hevder at muren er 240 km lang fra vest til øst, fem til åtte meter høy og 10 til 19 meter tykk ved foten og 3 til 7 meter på toppen. Den er besatt med piggtråd, skyteskår og utkikksposter. Fra nordkoreansk side heter det at det gikk med 800 000 tonn sement og 200 000 tonn med stål, samt 3,5 millioner m³ med grus og sand i byggingen.

Nord-Korea benytter også anledningen til å sammenligne muren med Berlinmuren, og mener USA stod bak Koreamuren for å ydmyke og dele koreanerne, og en festning for å lette et angrep mot Nord-Korea.

Skeptikere mener at dersom muren eksisterer og reist slik Nord-Korea hevder, så ville den være ubrukelig for et militært angrep, fordi kjøretøy ville falle ganske bratt ned på vei til Nord-Korea. Fra nordkoreansk hold påpekes det også at det inne i muren finnes stridsvogner, i strid med våpenhvileavtalen.

Amerikanske myndigheter avviser at en mur eksisterer, men sier at det finnes en kortere anti-tankbarriere langs deler av grensa.

Transport

Panmunjom er landsbyen der hvor våpenhvileforhandlingene under Koreakrigen ble avholdt. I dag er landsbyen sentrum for all menneskelig aktivitet i den demilitariserte sonen. Stedet er knyttet til både vei- og jernbanenett. Jernbanelinja ble kalt for Gyeonguilinja før delingen av Korea. Den heter det samme i Sør-Korea og P'yŏngbulinja i nord, og forbinder de to koreanske hovedstedene, Seoul og Pyongyang. Jernbanelinja var ikke i bruk på mange år, men ble gjenoppbygget som en del av den generelle forbedringen i forholdet mellom de to lansene på 2000-tallet. Veien er bare i bruk når det en sjelden gang skal transporteres mennesker mellom landene, eller når sørkoreanske fabrikker i Nord-Korea skal motta forsyninger. En helt ny vei og jernbane er på trappene på Donghae Bukbulinja.

Natur

Bortsett fra området der en finner de to landsbyene, og Panmunjom, samt den nybygde jernbanelinja på øst-kysten, har den demilitariserte sonen vært forskånet for vesentlig menneskelig aktivitet på 50 år. Mange har tatt til ordet for at dette bør fortsette, selv etter en koreansk gjenforening, for å ta vare på den uberørte naturen i området.

Se også

• Demilitarisert sone
• United Nations Command (Korea)
• Camp Bonifas
• Nordlig grenselinje

Eksterne lenker

• (en) Demilitarized Zone of Korea – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Korean Demilitarized Zone – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Washington Posts korrespondent Amar Bakshi reiser til Koreas DMZ... og avslører verdens farligste turistfelle. Januar 2008.
• Status og økonomisk verdi på den demilitariserte sonen
• En engelsklærers tur til Koreas DMZ med USO Arkivert 18. november 2020 hos Wayback Machine.
• North Korea Uncovered Arkivert 22. desember 2008 hos Wayback Machine., (North Korea Google Earth)
• Tur til DMZ på YouTube. Desember 2007

• Mellom piggtråd og minefelt på grensen mot nord. NTB/Dagsavisen 8. mai 2007