Wikipedia

D.D.E.

norsk musikkgruppe
(Omdirigert fra «DDE»)

D.D.E. er en norsk rockegruppe, stiftet i Namsos i 1992. Gruppens medlemmer spilte først sammen i gruppa After Dark (1984–1991). Da dette bandet ble oppløst i 1991, stiftet medlemmene D.D.E.

D.D.E.
D.D.E. i Sandnes 2009
Foto: Jarle Vines
UtmerkelserNord-Trøndelag fylkes kulturpris (2002)
Årets spellemann (1996)
OpphavNamsos, Norge
SjangerRock, folkrock
Aktive år1992–
PlateselskapNorske Gram
Nettstedwww.dde.no
Medlemmer
Bjarne Brøndbo vokal, trekkspill, piano
Eivind Berre bass
Arnt Egil Rånes gitar / rytmegitar
Bård Jørgen Iversen ("Bosse") tangenter og trekkspill
Eskil Brøndbo trommer
Daniel Viken gitar 2018–
Tidligere medlemmer
Frode Viken gitar (død 2018)
Terje Tranaas tangenter 1992–2002
Andre forhold
D.D.E. på Commons

Bandets første singel ble lansert 18. januar 1992. Plata inneholdt sangene «Flamma» og «Kvinnfolk, det é det beste æ veit».

Bandet har hatt stor suksess i Norge. Det har blant andre samarbeidet med Åge Aleksandersen som produsent og Idar Lind som tekstforfatter. Det ble kåret til Årets spellemann under Spellemannprisen 1996 og fikk hedersprisen under Spellemannprisen 2018.

Historien rediger

Begynnelsen 1992–1996 rediger

Den 18. januar 1992 sto D.D.E. på scenen for første gang etter at After Dark var oppløst. Samme dag kom en singleplate med navnet Flamma/Kvinnfolk som var produsert av Åge Aleksandersen. Låten «Flamma» ble en suksess på noen radiostasjoner. På høsten hadde D.D.E. fått et nytt medlem. Arnt Egil Rånes, som da var 20 år, ble med som andre gitarist. Samtidig ble albumet Rai-Rai laget i en leid hytte på Sørlandet, og i april 1993 ble albumet gitt ut, kom inn på VG-lista og ga salgstallet 30 000. På dette albumet finner man blant annet sporet «Vinsjan på kaia» som er blitt en av D.D.E. sine mest kjente låter, og som er med på alle live- og samle-album de senere har gitt ut.

Senere skrev bandet platekontrakt med Gunnar Hordvik sitt nye selskap Norske Gram og oppfølgeren Rai 2 ble utgitt i 1994. Albumet kom ikke inn på VG-lista men ga omtrent samme salgstall som debutalbumet. I 1995 kom det store gjennombruddet med konsertalbumet Det è D.D.E. (live) som ble innspilt på Bajazzo i Trondheim i februar samme år og solgte omtrent 100 000 eksemplarer. I 1996 ble albumet Det går likar no utgitt. Dette albumet er bandets mest solgte. Det solgte 270 000 eksemplarer og ble fulgt opp med en stor norgesturné. Bandet fikk prisen Årets spellemann under Spellemannprisen 1996 i 1997.

Ohwæææh mere suksess rediger

Etter en lang turné i 1997 ble albumet Ohwæææh innspilt høsten 1997 og våren 1998. Albumet solgte færre enn Det går likar no, men solgte likefullt godt. I 1999 ga gruppa ut julemusikk. Høsten 1999 ble albumet No e D.D.E. jul igjen innspilt, ble utgitt til jul og gjorde det meget bra. I 2000 kom albumet Jippi ut. Albumet lå elleve uker på VG-lista og endte med andreplass som beste plassering. Albumet ble ikke så vellykket som bandet hadde håpet på. I 2001 kom en ny plate. Egentlig hadde bandet tenkt at denne utgivelsen skulle være et konsertalbum, men ettersom Frode Viken skrev flere låter enn bare én ble det i stedet en live-i-studio-plate. Albumet het Vi ska fæst - aill' mot aill og ble en stor suksess. I 2002 hadde bandet eksistert i 10 år og samlealbumet Her bli det liv! De beste 1992–2002 ble utgitt. I april dette året sluttet Terje Tranaas i bandet. Tranaas gjestet uansett i Oslo Spektrum i oktober 2002 midt i låten «By'n æ bor i» sammen med Åge Aleksandersen og Terje Tysland.

2003–2007 rediger

I 2003 ble albumet Vi e konga utgitt. Det inneholdt sanger som «Vi e konga» og «Som splintra speil». Albumet lå elleve uker på VG-lista og endte med tredjeplass som beste plassering. I 2004 lanserte bandet en egen cognac med navnet D.D.E. Xo Likar Cognac. Mens bandet var i Frankrike samme år, ble juleplaten No e D.D.E. jul igjen utgitt på nytt med to nye julesanger. I 2005 ble en ny plate utgitt: Næ næ næ næ næ næ. Samme år dro bandet på turné med Carola Häggkvist i forbindelse med 100-årsjubileumet for unionsoppløsningen. I 2006 var det noen økonomiske problemer etter turneen med Carola Häggkvist. Uansett ble det turné for bandet og singleplate dette året Vi e alltid med Rosenborg/Tøffar enn toget. I 2007 ble en ny studioplate utgitt. No går det så det suse ble en suksess. Albumet lå 11 uker på VG-lista og endte med 1.-plass som beste plassering. Samme år hadde bandet 15-årsjubileum og i oktober ble konsertplaten 15 år Live gitt ut, og turneens avslutningskonsert ble holdt i Oslo Spektrum med Askil Holm og Thomas Brøndbo som gjesteartister på låten «By'n æ bor i».

Nytt julealbum og senere år rediger

Høsten 2008 spilte D.D.E. og Frelsesarmeen inn en juleplate. I november samme år kom albumet Frelsesarmeens Juleplate. Albumet inneholder både gamle og nye julesanger. I 2009 ble et nytt album innspilt i Sverige. Albumet Ut av kontroll med sola i auan ble utgitt i begynnelsen av juni samme år. Dette er bandets første plate som ikke selges i platebutikker. I 2010 ble det en ny turné med det underlige navnet Parapatura. Halvparten av turneen var sønnen til Frode Viken, Daniel Viken, en liten erstatter for Frode Viken etter at han hadde brukket armen etter en gjenforening med sitt gamle band Rollaug i forbindelse med minnekonserten for Per Erik Wallum. På konserten i Greåker den 30. juli var Frode Viken tilbake som gitarist. Bandet fikk hedersprisen under Spellemannprisen 2018.[1]

Teaterlaget i Verdal satte i 2015 opp musikalen Vinsjan på kaia basert på låter av DDE.

Teaterlaget i Verdal satte i 2015 opp Road-musicalen Vinsjan på kaia basert på låter av DDE. Rai Rai Entertainment ga samme år ut et dobbeltalbum med låter fra forestillingene.[2]

Låtskriveren og gitaristen Frode Viken døde 31. mars 2018 etter lengre tids sykdom av kreft. Hans sønn Daniel Viken har senere tatt over som gitarist.

Sirkus D.D.E. (Rai Rai siden 1992) er deres 30-årsjubileum i 2022, med konserter som innledes i Trondheim Spektrum og avsluttes i Oslo Spektrum.[3]

Medlemmer rediger

 
Bjarne Brøndbo

Nåværende medlemmer rediger

Tidligere medlemmer rediger

Diskografi rediger

Album rediger

Konsertalbum/samleplater rediger

EP rediger

  • Big-5: D.D.E. (kom den 6. desember 2010)

Singler rediger

  • «Flamma/Kvinnfolk» (1992)
  • «Det umulige e mulig» (1993)
  • «Rai-Rai» (1993)
  • «By'n æ bor i» (1994)
  • «En herlig hem'lighet» (1994)
  • «Ka e det du vil» (1995)
  • «Bondeknøl» (1998)
  • «Englespællet» (1999)
  • «Bom bom bom» (2000)
  • «Det fine vi hadd' sammen» (2000)
  • «Vi ska fæst» (2001)
  • «Den tryggeste losen» (2001)
  • «Æ gir mæ over» (2001)
  • «I samme båt» (2002)
  • «Som splintra speil» (2003)
  • «Vi e konga» (2003)
  • «Gresset e grønt nok» (2003)
  • «Jule gir mæ så mang fine drømme» (2004 med Tobias Brøndbo)
  • «Klovna i manesjen» (2005)
  • «Lykka kjæm itj rekan på ei fjøl» (2005)
  • «Vi e alltid med Rosenborg/Tøffar enn toget» (2006)
  • «No går det så det suse» (2007)
  • «Du vekke dyret» (2007)
  • «Et utsletti respateksbord» (2007)
  • «15 år» (2007)
  • Nabo'n min[4] (2017)

DVD rediger

VHS rediger

Priser rediger

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Her er årets Spellemann-vinnere». nrk.no. 30. mars 2019. Besøkt 30. mars 2019. 
  2. ^ ««Vinsjan på kaia» ved Verdal Teaterlag». 
  3. ^ «SIRKUS D.D.E.!». 
  4. ^ Phonofile Roots (27. april 2017). «D.D.E. - Nabo'n min». Besøkt 28. august 2017. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=D.D.E.&oldid=24341008»