Dømmesmoen er en gård i Grimstad kommune. Gården har på 1900-tallet vært utnyttet som gartnerskole, og tilhører i dag Universitetet i Agder og brukes til en rekke formål ved siden å være tur- og rekreasjonsområde. Dømmesmoen ligger på Raet, den store endemorenen fra siste istid, men ligger et stykke sørvest for Raet nasjonalpark. Vestlandske hovedvei passerte nær ved tunet, og deler av denne er i dag fylkesvei 33 (Aust-Agder). Gården er nå overtatt av Grimstad kommune, som også har ansvar for parken.

Dømmesmoen
LandNorges flagg Norge
Kart
Dømmesmoen
58°21′22″N 8°34′30″Ø
Flere bygninger på Dømmesmoen er nå fredet.
Den store dammen er et midtpunkt i parken på Dømmesmoen.
Dømmesmoeika.
Tusenårshagen og Ibsens urtehage.

Landskapet kan karakteriseres som et morenerygglandskap.

Eiendommen rediger

Eiendommen er på 590 dekar og består av et indre og et ytre parkområde, skog og dyrket mark. Fram til gartnerskolen begynte i 1921, var det gårdsbruk på Dømmesmoen. Gartnerskolen holdt til på Dømmesmoen fram til 1991 da den ble en del av Agder Ingeniør og Distriktskole. I 1994 ble skolen en del av Høgskolen i Agder.[1] To bygninger er administrativt fredete bygninger pr 2003.

Det har vært bosetning her fra langt tilbake, noe de mange jernalderfunnene minner om.

Dømmesmoen var en stor offisergård som i 1781 ble delt til en øvre og en nedre gård. Nedre Dømmesmoen var fra 1856 eid av de to brødrene Ole og Lars Dømmesmoen. Øvre Dømmesmoen var fra 1808 i familien Pharos eie. Familien Pharo var kjøpmenn og skipsredere. Da Fjære ble eget kirkesogn i 1846, ble Dømmesmoen prestegård. Det nyopprettede Fjære prestegjeld omfattet også Grimstad.

Grimstad kommune kjøpte deler av eiendommen i 1866 og anla Øvre basseng som reservoar for byens første vannverk.

I 1921 ble begge brukene kjøpt av Landbruksdepartementet til bruk som gartnerskole (Statens Gartnerskole) som var i drift inntil 1991.

Parken rediger

Arealene som var gartnerskole er i dag park. Her finner vi arboret, en av landets største samlinger av trær, busker, stauder, sommerblomster og krydderplanter. I dag rommer den 750 arter trær og busker og over 350 forskjellige staudearter. Midt i parken ligger «dammen», en naturlig vannkilde fra raet, som i sin tid forsynte Grimstad by med vann.[2]

Et spesielt interessant sted i parken er Edens Hage, stedet der Knut Hamsun vandret da han skrev boka Paa gjengrodde Stier.[2]

Dømmesmoeika, en gammel hol eik midt i parken, er ett av landets eldste trær.

Bygninger rediger

Tre bygninger fra Gartnerskolens første tid ble i 2014 fredet etter kulturminneloven.[1]

Norsk Hagebruksmuseum rediger

Norsk Hagebruksmuseum holder til i lokaler på Dømmesmoen. Ute i parken er anlagt en apotekerhage med medisinske urter, under navnet «Ibsens urtehage». Hagen har urter som var i bruk på den tiden Henrik Ibsen var apotekerlærling i Grimstad.[2] Her er også Tusenårshagen, en samling gamle hage- og nytteplanter hentet fra mange av kommunene i Agder.

Fornminner rediger

Det har vært bosetning her fra langt tilbake, noe de mange funnene fra jernalderen minner om. Det er flere gravhauger i området, de er datert fra ca. år 100 til 600 e. Kr. Det er i alt registrert 50 gravhauger, steinsettinger og bautasteiner på eiendommen; dette gjør Dømmesmoen til den gården i Fjære som har flest bevarte gravhauger.[2]

Referanser rediger

Litteratur rediger

  • Dømmesmoen – Grimstads grønne hjerte. Red. Karin Engh. Utgitt i 2013 av Norsk Hagebruks Museum.
  • Dømmesmoen ruslespor hefte utgitt i 2003 av Norsk Hagebruks Museum.

Eksterne lenker rediger