Dødt luftrom (fysiologi)

Et dødt luftrom, også kalt dødrom, er i fysiologien luft som innåndes i luftveiene, men ikke blir del i gassutvekslingen i lungene. Et eksempel på dødt luftrom er om man forsøker å puste gjennom en lang slange. Selv om slangen er åpen for frisk luft i andre enden, vil lungene fylles med karbondioksid (CO2)-rik luft som har vært et stykke ut i slangen når man forsøker gjentatte ut- og innåndinger, og det har vært surstoffrik luft et stykke inn i andre enden av slangen, men ikke ned til alveolene i lungene. Bruk av snorkel øker altså en dykkers døde luftrom i luftkanalene og reduserer mengden frisk luft dykkeren får nytte av i alveolene..

Rommet som er i luftveiene når har pustet inn blir ikke med i gassvekslingen som skal skje i lungealveolene. Når vi puster ut igjen må denne lufta ut fra munn/ nese først, før vi blir kvitt luft som har vært helt nede i lungealveolene. Når vi har pustet ut, er luftveiene fulle av luft som har vært i alveolene. Ved neste innpust må denne "brukte" lufta ned i alveolene før det kommer ny, frisk luft utenfra som kan bli med i gassvekslingen i lungene.

Fysiologiske undersøkelser har vist at sjiraffen ikke har problemer med dødt luftrom, til tross for den lange halsen. Man vet imidlertid ikke nøyaktig hvorfor, men det kan ha sammenheng med hastigheten på ut- og innåndingsluften når dyra puster, herunder også diameteren på luftrøret.

Ved bruk av narkoseapparat, eventuelt maske eller tube, og ballong eller respirator for at pasienten skal få hjelp til pustingen, er det viktig at dødrommet i slanger, masker og ventiler ikke er for stort. Det brukes en ventil med tre tilkoblinger: 1.oksygenert luft fra narkoseapparatet og/eller surstoffkolbe, 2: maske eller slange til pasientens luftveier og 3: slange tilbake til narkoseapparat eller til friluft. Rommet i maska og i slangen som går fra ventilen til pasienten er dødrom sammen med rommet i pasientens luftveier, og bør være så lite som mulig.

På samme måte er rommet i masken som dykkere bruker del av dødrommet.