Dødsstråle
Dødsstråle er en teoretisk stråle av partikler eller elektromagnetisk våpen fra særlig 1920-tallet og til utpå 1930-tallet som det ble hevdet å ha vært oppfunnet uavhengig av henholdsvis Nikola Tesla, Edwin R. Scott, Harry Grindell Matthews, og i henhold til avisen The New York Times også en viss dr. Graichen i Tyskland,[1] Også andre hevdet å oppfunnet den samme dødstrålen.[2] I 1957 var det amerikanske National Inventors Council (Det nasjonale råd for oppfinnere) utsendte fortsatt en liste over nødvendige militære oppfinnelser, denne inkluderte en dødsstråle.[3]
Historie rediger
Arkimedes skal etter sigende ha oppfunnet og benyttet seg et «brennende speil» (ikke akkurat en dødsstråle i moderne forstand). Det kan ha hatt en justerbar fokal lengde for sende mot skip og sette dem i brann. Dette skal ha vært benyttet mot den romerske flåten som invaderte Siracusa på Sicilia.
Imidlertid nevner de tidligste redegjørelser av slaget ikke noe «brennende speil», kun Arkimedes' skarpsindighet i en måte å «slynge ild» fra byen. En bysantinsk skribent[hvem?] flere hundre år senere er foreslått[av hvem?] for å ha diktet opp det «brennende speilet» og tilskrev det til Arkimedes. Den påståtte oppfinnelsen har uansett satt spekulasjonene i gang i årene etter.[4]
Science fiction rediger
Selv om konseptet med en dødsstråle aldri har blitt konstruert har det vært et fast emne for science fiction-fortellinger og før til konseptet om en håndholdt strålepistol som ble brukt av helter som Lyn Gordon og andre. I Alfred Noyes' roman fra 1940, The Last Man (i USA med tittelen No Other Man) ble en dødsstråle utviklet av en tysk vitenskapsmann ved navn Mardok benyttet i en global krig og utslettet bortimot hele menneskeheten.[5]
Referanser rediger
- ^ To, Wireless (4. juni 1928): «Finds a 'Death Ray' Fatal to Humans. German Scientist Says it Inflames and Destroys Cells, Hence Aids in Disease. Expects to Split Atom. Dr. Graichen Has Device to Make Blind See With Light Sent Through the Skull.». New York Times: «Berlin, 3. juni 1928. Oppdagelsen av en ny «dødsstråle», i stand til å ødelegge, skjønt ikke med hensikt å ødelegge, menneskelig liv, har akkurat blitt annonsert av dr. Graichen, en ung fysiker og ingeniør ansatt som eksperimentator av Siemens Halske Electric Company.»
- ^ «The 'Death Ray' Rivals». New York Times. Torsdag 29. mai 1924. «Oppfinnere av en «dødsstråle» fordobles daglig. Til H. Grindell-Matthews og professor T. F. Wall har det blitt lagt til ytterligere to andre engelskmenn, Prior og Raffe, og Grammachikoff, en russer. Herr Wulle, ‘sjef for militaristene’, i Reichstag, har informert at et organ, underlagt regjeringen, har et redskap som ville bring ned fly, stopp tanksmotorer, og ‘spre et teppe av død’».
- ^ «Council Seeking Death Ray and Greaseless Bearing for Armed Forces». Associated Press i New York Times. Søndag 3. november 1957: «Washington, DC, 2. november 1957 (AP) Enhver som har en dødsstråle liggende i huset, noe som lager et hull og fjernet jorda samtidig...»
- ^ Fjernsynsprogrammet MythBusters har forsøkt[når?] å gjenta denne ideen, men fant den meget upraktisk, delvis grunnet kraftkilden (solen) som var utilgjengelig om natten eller når det var overskyet. De fant til sist det umulig å generere nok varme fra en rekke av speil av praktisk størrelse.
- ^ Holland, Charles: «Alfred Noyes, The Last Man» (PDF), St. Dunstan's Red and White, St. Dunstan's University.