Åpne hovedmenyen
Svensk dårkista utstilt i Hospitalsmuseet i Vadstena i Sverige. «Dårekiste» var opprinnelig en burliknende kiste, men betegnelsen ble fra 1600-tallet brukt om tukthus og fattighus. Seinere betegnet det større anlegg for urolige sinnssyke. Vadstena hospital skal ha hatt tre avdelinger for dårar: helbredelige, uhelbredelige og «idioter» fra overklassen.[1]

En dårekiste var i eldre tid en burlignende kiste med ribber istedenfor lokk, seinere også en fengselscelle, der en forvarte farlige sinnssyke.[2] Begrepet ble fra 1600-tallet også brukt om isolat for vanskelige fanger og beboere i tukthus og fattighus. Seinere betød dårekiste det samme som dollhus, større anlegg for flere pasienter og forløperne til 1800-tallets sinnssykehus og vår tids moderne psykiatriske institusjoner.

Innhold

EtymologiRediger

 
En dårekiste var opprinnelig et bur eller en celle for «rasende gale» og «uhelbredelige sinnssyke». Tegning av dårekiste visstnok fra sinnssykehuset Bedlam i London.

Begrepet «dårekiste» kommer fra dansk som igjen har fått det fra det tyske dorenkiste[3] eller torenkiste[4] der dore betød «sinnssyk» og kiste ble brukt i betydningen «avlukke». Ordet ble siden delvis erstattet av flere nye navn som ble brukt om hverandre, blant annet dåreanstalt, galehus, sinnssykehospital, åndsvakeanstalt, mentalsykehus og asyl. Ifølge Peter Jessens bok om hverdagsliv i Bergen1860-tallet, sendte man i dagligtale «endu sindssyge paa Daare-kisten, og vilde man være rigtig hensynsfuld mod dem, saa sendte man dem paa Mentalen» som var byens mentalsykehus i bruk mellom 1833 og 1891. I Trondheim har man folkelig benyttet betegnelsen Tronka, fra fransk tronc,[3] «kiste», om Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage, oppført 1836-1842. Også i svensk ble dårkista brukt på 1800-tallet som gammel form for «dårhus» – og opprinnelig i betydningen flyttbar eller fast burlignende innretning for voldsomme sinnssyke.

Ordet brukes i dag mer spøkefullt, for eksempel i uttrykk som «han er moden for dårekisten» og for å beskrive institusjoner med håpløse eller ville forhold.

HistorikkRediger

 
Tronka i Trondheim ble oppført 1836-1842 som Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage. Navnet kommer trolig fra det franske ordet tronc, som betyr «kiste» («dårekiste»).

Dårekister har eksistert siden middelalderen som private og lokale foranstaltninger for «rasende» og «uhelbredelige gale», gjerne i form av bur eller små avlukker[2] i kjelleren på offentlige bygg. I Tyskland var blant annet Dorenkisten i Lübeck kjent som oppbevaringssted for aggressive og farlige sinnssyke. I Danmark er den første kjente dårekisten omtalt i et pantebrev fra Ribe i 1454. Det eldste belegget for bruk av begrepet i Norge gjelder en dårekiste i rådstuenHamar omkring år 1550.[3] Fra da av begynte myndighetene å skille de sinnslidende fra andre fanger i arresten. Dårekiste ble ellers opprettet i Bergen i 1676, der to rom i byens rådhus ble tatt i bruk som oppholdssted for de mest utagerende eller hjelpeløse fangene. Også i Christiania Tugthus ble det i 1741 bygd dårekiste med to avlukker.[3]

I 1736 kom det påbud om egne rom for vanskelige pasienter ved fattighospitalene, men ingen offentlige anstalter utenom det nye tukthuset i Christiania fulgte påbudet.[5] Mot slutten av 1700-tallet ble «de gale» betraktet som egen en sosial gruppe knyttet til fattigvesenet og samlet i såkalte dollhus. Det ble således bygd dollhus både i Bergen (1762), Oslo (1776) og Trondheim (1779).[6] I siste halvdel av 1800-tallet overtok asylene som samleanstalter.

AnnetRediger

Henrik Ibsen skriver om dårekister i to av sine mest kjente dramatiske dikt. I Brand fra 1866 ønsker fogden å bygge samfunnshus med fengsel og dårekiste. I Peer Gynt fra 1867 blir «Daarekisten i Kairo», og dets (oppdiktede) forstander Professor dr. phil. Begriffenfeldt, nevnt.

Se ogsåRediger

 
Kvinne i Mongolia fengslet i trang, transportabel kiste 1913. National Geographic, som publiserte bildet i 1922, skrev at hun var dømt til sultedøden, men påstanden er usikker.

ReferanserRediger

KilderRediger