Curtiss PW-8
Curtiss PW-8 var et amerikansk jagerfly basert på konkurranseflyene til Curtiss (R2C/R3C). Det regnes som opphavet til serien med Curtiss jagerfly som gikk under navnet «Hawk». Prefikset «PW» står for «Pursuit Watercooled», og ble brukt på jagerfly med vannavkjølte motorer, mens «PA» («Pursuit Aircooled») ble brukt på jagerfly med luftavkjølte motorer. Fra 1925 fikk alle nye jagerfly prefikset «P» for «Pursuit».
| Curtiss PW-8 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Jagerfly | ||
| Produsent | Curtiss Aeroplane and Motor Company | ||
| Første flyvning | januar 1923 | ||
| Introdusert | juni 1924 | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | United States Army Air Corps | ||
| Antall produsert | 25 | ||
I alt tre prototyper ble bygget under betegnelsen PW-8, men i mai 1924 ble betegnelsen tilbakedatert til XPW-8. Den første prototypen ble fløyet første gang i januar 1923. Den var utstyrt med en Curtiss D12 V-motor med en ytelse på 440 hk. Bestykningen var to 7,62 mm mitraljøser. Denne prototypen ble forløperen til observasjonsflyet O-1 Falcon.
Den andre prototypen, som fløy første gang i mars 1924, var mer aerodynamisk og skulle danne grunnlaget for produksjonsserien. United States Army Air Corps var imponert over konkurranseflyene til Curtiss og bestilte 25 PW-8 i september 1923, som ble levert i perioden juni til august 1924. Disse skilte seg stort sett fra den andre prototypen kun ved endringer i drivstoffsystemet. En standard PW-8 satte 23. juni 1924 ny fartsrekord for flyging kyst til kyst i USA, med 21 timer og 58 minutter. Dette var første gang et fly hadde krysset denne distansen på under et døgn.
Den tredje prototypen (XPW-8A) gikk gjennom en rekke endringer, blant annet plasseringen av radiatoren – og ble senere under betegnelsen XPW-8B blant annet utstyrt med nye trapesoide vinger av samme type som Boeing hadde utviklet til sin PW-9. Boeing hadde i 1924 med XPW-9 utklasset både en serieprodusert PW-8 og en Fokker XPW-7 (en amerikansk versjon av Fokker D.XI), alle utstyrt med den samme Curtiss D12-motoren. Dette fikk Curtiss til å følge Boeings eksempel både med vingeform og plassering av radiatoren, og i desember 1924 var XPW-8B klar for evaluering. Denne skulle bli prototypen til P-1 Hawk.
Spesifikasjoner
rediger| Dimensjoner | PW-8 |
|---|---|
| Lengde | 6,86 m |
| Vingespenn | 9,75 m |
| Høyde | 2,69 m |
| Vingeareal | 26,66 m² |
| Nettovekt | 994 kg |
| Ytelser | PW-8 |
| Topphastighet | 270 km/t |
| Marsjhastighet | 257 km/t |
| Klatrehastighet | 9 minutter til 3 050 m |
| Maksimal lastet vekt | 1 429 kg |
| Rekkevidde | 780 km |
| Andre data | PW-8 |
| Mannskap | 1 |
| Motor | 1× Curtiss D12 vannavkjølt 12-sylindret V-motor (440 hk) |
| Bestykning | 2×7,62 mm mitraljøser |
Litteratur
rediger- Curtiss Army Hawks, Aircraft in Action 128, ISBN 0-89747-286-1
- The Complete Book of Fighters, Green/Swanborough, ISBN 0-86288-220-6
- U.S. Military Aircraft Designations and Serials, Midland, ISBN 0-904597-22-9