Snutebiller (Curculioninae)
Snutebiller (underfamilien Curculioninae) er en svært artsrik gruppe av små biller med lang, tynn snute. Billene lever på levende planter, og en del arter er problematiske skadedyr. Navnet snutebiller brukes også om en overfamilie (Curculionoidea) og en familie (Curculionidae).
Snutebiller (underfamilie) | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Curculioninae | |||
Populærnavn | |||
snutebiller[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Overfamilie | Curculionoidea | ||
Familie | Snutebiller | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 14 000, 82 i Norge | ||
Habitat: | terrestrisk, på planter | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler | ||
Inndelt i | |||
Utseende
redigerSmå til middelsstore (ofte 2 – 6 mm) biller av sterkt varierende kroppsform. Felles for alle er at hodet er trukket ut til en lang og tynn snute (i ekstreme tilfeller lengre enn resten av kroppen), og at antennene er knebøyde (unntatt hos slekten Rhamphus). Oversiden er mer eller mindre skjellkledt og matt. Kroppsformen varierer mellom kort oval (slekten Curculio) og ganske langstrakt (for eksempel slektene Dorytomus og Brachonyx), vanligvis høyt hvelvet, men flat og bred hos gruppen hoppsnutebiller (Rhamphini). Hodet er forholdsvis lite. Den lange snuten kan ikke legges inn i en fure mellom framhoftene og holdes ofte framoverrettet. Brystskjoldet er bredere enn langt, bakerst ofte omtrent så bredt som dekkvingene ved roten. Beina er vanligvis forholdsvis lange og kraftige, noen ganger (bl.a. noen arter i slekten Dorytomus) er frambeina sterkt forlenget. Hos gruppen hoppsnutebiller er bakbeina utviklet til hoppebein, men sterkt fortykkede lår. Lårene har ofte kraftige tenner på undersiden (for eksempel hos slekten Anthonomus).
Levevis
redigerDenne underfamilien går på levende planter, og larvene utvikler seg som oftest i blomster, frukter eller frø.
Skadedyr
redigerEn del arter kan leve på jordbruksvekster og gjøre en del skade. Det alvorligste skadedyret på verdensbasis er trolig bomullssnutebillen (Anthonomus grandis), på engelsk kjent som "Boll Weevil". Både larvene og de voksne billene lever på frøkapslene til bomull, og angrepene får bomullen til å gulne og falle av plantene før den er høstingsklar. De voksne billene angriper også blomsterknoppene. Billen ved ble et uhell innført fra Mexico til områdene der bomull ble dyrket i USA på 1800-tallet, og har gjort stor skade på bomullsavlingene etter det. Hver hunn kan legge 100-300 egg. I dag blir billen i stor grad kontrollert med sprøytemidler, men den bidrar til at bomullsproduksjonen er den produksjonen som medfører det største sprøytemiddelforbruket.
Eplesnutebillen (Anthonomus pomorum) lever på blomsterknopper av eple og andre frukttrær. Infiserte blomsterknopper visner og utvikler ikke frukt. Arten kan gjøre stor skade i epledyrking når den er tallrik. Jordbærsnutebillen (Anthonomus rubi) kan gjøre betydelig skade på jordbær ved å ødelegge knopper og fruktemner.
Nøttesnutebillen (Curculio nucum) utvikler seg på hasselnøtter, og er nok den vanligste årsaken til "mark" i nøttene. Hunnen bruker sin svært lange snute til å gnage en lite hull i unge hasselnøtter, og legger så et egg i hullet, langt inne i nøtten. Egget irriterer plantevevet og fører til økt vekst rundt det, og det er dette vevet larven lever av i starten. Noen normal nøtt blir ikke utviklet. Larven bruker rundt fire uker på utviklingen, og angrepne nøtter faller av før de ellers ville. En hunn kan infisere ca. 40 nøtter. Nøttesnutebillen er et stort problem der hasselnøtter blir dyrket kommersielt. Den kan også angripe eikenøtter.
Kirsebærsnutebillen (Furcipus rectirostris) lever på ulike arter i slekten Prunus, for eksempel kirsebær, plommer og slåpetorn. De voksne billene gnager på bladene, og larvene utvikler seg i kjernen (steinen) i frukten, og ødelegger gjerne dermed også frukten. Den kan gjøre en del skade i fruktdyrking, men er neppe av de verste skadedyrene.
Systematisk inndeling / norske arter
rediger- Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
- Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
- Familien snutebiller, Curculionidae Latreille, 1802
- Underfamilien snutebiller, Curculioninae Latreille, 1802
- Stammen Acalyptini Thomson, 1859
- Acalyptus carpini (Fabricius, 1792)
- Stammen Acentrusini Alonso-Zarasaga, 2005
- Stammen Ancylocnemidini Voss, 1962
- Stammen Anoplini Bedel, 1884
- Stammen Anthonomini C.G. Thomson, 1859
- Slekten Anthonomus Germar, 1817 – ni arter i Norge
- eplesnutebille, Anthonomus pomorum (Linnaeus, 1758)
- furublomstsnutebille, Anthonomus phyllocola (Herbst, 1795)
- jordbærsnutebille, Anthonomus rubi (Herbst, 1795)
- bomullssnutebille, Anthonomus grandis
- Slekten Furcipus Desbrochers des Loges, 1868
- kirsebærsnutebille, Furcipus rectirostris (Linnaeus, 1758)
- Slekten Brachonyx Schönherr, 1825
- furubarsnutebille, Brachonyx pineti (Paykull, 1792)
- Slekten Bradybatus Germar, 1824
- Bradybatus kellneri Bach, 1854
- Slekten Anthonomus Germar, 1817 – ni arter i Norge
- Stammen Camarotini Schönherr, 1833
- Stammen Cenchrenini Voss, 1960
- Stammen Ceratopodini Lacordaire, 1863
- Stammen Cionini Schönherr, 1825
- Stammen Cranopoeini Kuschel, 2009
- Stammen Cryptoplini Lacordaire, 1863
- Stammen Curculionini Latreille, 1802
- Slekten Curculio Linnaeus, 1758 – seks arter i Norge, bl.a.
- nøttesnutebille, Curculio nucum Linnaeus, 1758
- orefrøsnutebille, Curculio betulae (Stephens, 1831)
- Slekten Curculio Linnaeus, 1758 – seks arter i Norge, bl.a.
- Stammen Demimaeini Voss, 1937
- Stammen Derelomini Lacordaire, 1865
- Stammen Diabathrariini Lacordaire, 1863
- Stammen Ellescini C.G. Thomson, 1859
- Stammen Erodiscini Lacordaire, 1863
- Stammen Eugnomini Lacordaire, 1863
- Stammen Geochini Zimmerman, 1994
- Stammen Gonipterini Lacordaire, 1863
- Stammen Itini Reitter, 1913
- Stammen Mecinini Gistel, 1856
- Stammen Microstylini Lacordaire, 1865
- Stammen Neosharpiini Hoffmann, 1956
- Stammen Nerthopini Lacordaire, 1865
- Stammen Ochyromerini Voss, 1935
- Stammen Otidocephalini Lacordaire, 1863
- Stammen Piazorhinini Lacordaire, 1863
- Stammen Prionobrachiini Hustache, 1938
- Stammen Pyropini Lacordaire, 1865
- Stammen Hoppesnutebiller, Rhamphini Schönherr, 1823
- Slekten Rhynchaenus Clairville & Schellenberg, 1798 – 17 arter i Norge, bl.a.
- bøkebladsnutebille, Rhynchaenus fagi (Linnaeus, 1758)
- poppelbladsnutebille, Rhynchaenus populicola Silfverberg, 1977
- Slekten Rhamphus Clairville & Schellenberg, 1798
- Slekten Rhynchaenus Clairville & Schellenberg, 1798 – 17 arter i Norge, bl.a.
- Stammen Smicronychini Seidlitz, 1891
- Stammen Sphaeriopoeini Kuschel, 2003
- Stammen Storeini Lacordaire, 1863
- Stammen Styphlini Jekel, 1861
- Stammen Tychiini C.G. Thomson, 1859
- Stammen Ulomascini Lacordaire, 1865
- Stammen Viticiini Morimoto, 1983
- Stammen Acalyptini Thomson, 1859
- Underfamilien snutebiller, Curculioninae Latreille, 1802
- Familien snutebiller, Curculionidae Latreille, 1802
- Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
Referanser
rediger- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020.
Kilder
rediger- Milne, L. og Milne, M. 1980. The Audubon Society Field Guide to North American Insects and Spiders. Alfred A. Knopf, New York. Om bomullssnutebillen, s. 613.
- Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
- Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om snutebiller, s. 381-395.
Eksterne lenker
rediger- (no) snutebiller hos Artsdatabanken
- (sv) snutebiller hos Dyntaxa
- (en) snutebiller hos Fauna Europaea
- (en) snutebiller hos Fossilworks
- (en) snutebiller hos ITIS
- (en) snutebiller hos NCBI
- (en) Kategori:Curculioninae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Curculioninae – detaljert informasjon på Wikispecies
- Jordbærsnutebillen forsyner seg av jordbæra – artikkel fra forskning.no 25.06.14]