Cunedagius

Cunedagius (latinisert form; walisisk: Cunedda)^[1] var en mytisk konge av britene, og det finnes ingen historiske bevis for hans mulige eksistens. Hans fortelling kommer fra Geoffrey av Monmouths Historia Regum Britanniae (De britiske kongenes historie), skrevet omkring 1136. Her gjengis han som sønn av Henwinus, hertug av Cornwall, og Regan, datter av kong Leir.

Cunedagius, som via sin mor var barnebarn av Leir, avskydde styret til sin tante Cordelia. Med hjelp av sin fetter Marganus tok han over kongedømmet fra Cordelia og styrte halvparten av det. Etter at Cordelia begikk selvmord i fangenskap, kom han til å styre den regionen av Britannia som lå sør og vest for elven Humber, og Marganus det området som lå nord for Humber.

To år etter at de hadde delt Britannia mellom seg invaderte Marganus Cornwall og herjet mye av landet. Cunedagius møtte ham i slag og beseiret ham. Marganus flyktet over hele Britannia inntil han ble trengt opp i et hjørne i Wales. Cunedagius drepte ham og ble konge over hele Britannia. Han styrte over Britannia i 33 år og ble etterfulgt av sin sønn Rivallo.

Geoffrey har synkronisert Cunedagius' styre med den tiden som den jødiske profeten Jesaja var virksom, og samtidig med at Roma ble bygget ved Romulus og Remus. Ingen av disse hendelsene er overlappende eller i samme tidsperiode.