Gjøk
Gjøk eller gauk (Cuculus canorus) er en fugl i gjøkfamilien. Den er en slank, grå fugl, på størrelse med en ringdue. Den er ikke truet, men oppført som «nær truet» på IUCNs rødliste.[4]
| Gjøk | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Cuculus canorus Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| gjøk[1] (gauk) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Gjøkefugler | ||
| Familie | Gjøkfamilien | ||
| Slekt | Cuculus | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[3] | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Norsk rødliste: | |||
 NT —
Nær truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Beskrivelse rediger
Gjøken blir cirka 32–34 cm lang.[5] Hannen veier cirka 114–133 g og hunnen cirka 106–112 g.[5] Vingespennet utgjør cirka 54–60 cm, og vingene er lange, smale og spisse. Stjerten er lang, slank og med en tydelig avrunding i enden. Oversiden er jevnt grå, med en mørk avslutning på halen. Undersiden er lys grå, med tydelige mørke tverrstriper. Hunnen er litt mindre enn hannen og er mer brungul på undersiden. Hunnen kan også opptre i en sjelden brunrød variant. Ungfuglene har en mer brunlig overside. Gjøken har et kort og spinkelt nebb. Den ytre tåen kan vendes både forover og bakover.
Gjøken flyr som regel lavt og hurtig over bakken. I flukten kan den minne om en tårnfalk eller en spurvehauk. Når den sitter, ofte helt åpent på en stolpe eller en telefon- eller el-tråd, holder den vingene lavt under kroppen mens den løfter halen.
Inndeling rediger
Inndelingen følger Birds of the World.[5] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[6][7]
- Cuculiformes, gjøkefugler
- Cuculidae, gjøkefamilien
- Cuculidae
- Cuculus
- C. canorus, gjøk
- C. c. canorus (nominatformen), hekker i det meste av Europa, syd til Pyreneene og Middelhavet, i vest fra Storbritannia og Fennoskandia østover gjennom Russland, Iran, Kasakhstan, til Mongolia, Nord-Kina, Korea, Kamtsjatkahalvøya og Japan.
- C. c. bangsi, hekker i de nordre og sentrale delene av Spania, på Balearene, i Marokko, Algerie og Tunis.
- C. c. subtelephonus , hekker i nordøstre Iran, nordre Pakistan, Afghanistan, Ladakh og Kashmir, Turkmenistan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Kasakhstan, Usbekistan, Xinjiang, nordre Gansu, nordre Kina og vestre Mongolia.
- C. c. bakeri , hekker i sydvestre Gansu og nordvestre Sichuan, gjennom søndre Qinghai til Tibet, og foten av Himalaya, i nordre Uttar Pradesh, i Nepal, Assam, nordre Burma, nordøstre Laos og nordvestre Tonkin i Vietnam.
- C. canorus, gjøk
- Cuculus
- Cuculidae
- Cuculidae, gjøkefamilien
Utbredelse rediger
Gjøken er en langdistansetrekkfugl som finnes i hele Europa (bortsett fra Island), i Nord-Afrika og det meste av Asia, men ikke i India. Den finnes ikke i Amerika, Australia eller Oseania. Europeisk gjøk overvintrer i deler av det tropiske Afrika (syd for Sahara).
Gjøken finnes over hele Norge; fra kysten og opp til høyfjellet. Den kommer tilbake fra vinteroppholdet i slutten av april og begynnelsen av mai. Hannene kommer ca. en uke før hunnene. Den trekker til Afrika i august og begynnelsen av september. Den trekker enkeltvis, og bare om natten, og er derfor vanskelig å få øye på under trekket. Det er ikke noen sikker oppgave over bestandsutviklingen i Norge, men i Danmark har det i løpet av de siste 30 årene vært en svak nedgang i bestanden.
Hekking rediger
Gjøken er karakteristisk ved at den ikke bygger eget rede, men legger egg i andre fuglers reder og lar de andre fuglene bli «fosterforeldre» til gjøkungen. Som regel velger gjøken ut reder til fugler som er langt mindre enn den selv (for eksempel lerker og ulike sangere). Egget er svært lite i forhold til fuglestørrelsen og avviker gjerne ikke mye fra fosterforeldrenes egg, men er normalt merkbart større. En hunngjøk legger 10-20 egg i løpet av en hekkesesong. Den legger ett egg i hvert rede. Egget blir gjerne lagt om ettermiddagen, når vertsfuglen har forlatt redet. Hunnen fjerner et av vertsfuglens egg før den forlater redet. Dette egget blir enten kastet eller spist av hunnen. Gjøkegget klekkes litt før de andre eggene i redet (etter ca. 12 dager), og gjøkungen skyver ut de andre eggene fra redet like etter at den er klekket. Gjøkungen blir så matet opp av «fosterforeldrene». Den forlater redet etter ca. 19 dager, men er fremdeles avhengig av fosterforeldrene i 1-2 uker. Gjøken er kjønnsmoden etter ett år.
Ernæring rediger
Gjøken lever først og fremst av insekter (biller, øyenstikkere, gresshopper mv.) og larver (særlig sommerfugllarver og andre hårete larver).
Vokalisering rediger
Gjøken kjennes først og fremst på hannens karakteristiske lokketone og revirvarsling om våren. Lyden er en to-stavelse KO-Ko med vekt på den første stavelsen. Man sier ikke at gjøken synger, men at den galer. Eksempel fra «Vogelwarte», Sveits. I Norge kan man høre gjøken gale fra slutten av april til midten av juli. Fra hunnen kan høres en lavmælt trille.
Folketro rediger
Gjøken ble tillagt flere egenskaper i gammel folketro. Blant annet ble det sagt at den kunne spå om fremtiden. Et par eksempler:
- Lykkebringer. Dersom en oppholder seg under et tre mens gjøken galer fra treet, kan en få tre ønsker oppfylt.
- Fremtiden. Dersom man hører gjøken 1. mai (Gaukmesse på primstaven), vil utsiktene fremover bli bestemt av fra hvilken retning man hører den.
- Døden. I gammel norsk folketro gav gjøken en mengde varsler om vær, avling, død og andre hendelser. Flere av disse varslene ble tydet på forskjellig måte i forskjellige landsdeler.
- Fra sør – (Sågjøk) – Da vil kornet bli sådd i godt vær.
- Fra nord – (Någjøk) – Sykdom eller død vil inntreffe (et gjøkur må derfor ikke plasseres på noen nordvegg i huset).
- Fra vest – (Viljegjøk) – Alle ting vil forløpe etter ens eget ønske.
- Fra øst – (Liljegjøk) – Man vil få lykke i ekteskapet eller med et frieri.
Referanser rediger
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. mars 2022. Besøkt 3. mars 2022.
- ^ Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av gjøk Cuculus canorus som NT for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023.
- ^ BirdLife International. 2016. Cuculus canorus. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22683873A86119034. Cuculus canorus. Besøkt 21. januar 2018.
- ^ http://www.vg.no/nyheter/innenriks/dyrene/gjoeken-havner-paa-roedlisten-og-faar-status-som-naer-truet/a/23411996/
- ^ a b c Payne, R. B., D. A. Christie, and G. M. Kirwan (2020). Common Cuckoo (Cuculus canorus), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.comcuc.01
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
Eksterne lenker rediger
- (en) gjøk – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) gjøk i Encyclopedia of Life
- (en) gjøk i Global Biodiversity Information Facility
- (no) gjøk hos Artsdatabanken
- (sv) gjøk hos Dyntaxa
- (en) gjøk hos Fauna Europaea
- (en) gjøk hos Fossilworks
- (en) gjøk hos ITIS
- (en) gjøk hos NCBI
- (en) Kategori:Cuculus canorus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Cuculus canorus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
