Counter Intelligence Corps

Counter Intelligence Corps (Army CIC) var en amerikansk etterretningsorganisasjon under andre verdenskrig og tidlig under den kalde krigen. Organisasjonen befant seg innenfor United States Army og bestod av høyt trenede spesialagenter. Dens rolle ble overtatt av U.S. Army Intelligence Corps i 1961 og, i 1967, av U.S. Army Intelligence Agency.

Bakgrunn

CIC hadde sin opprinnelse fra Corps of Intelligence Police, grunnlagt av Ralph Van Deman i 1917. Organisasjonen var knyttet til American Expeditionary Force i Frankrike, og utgjorde på denne tiden over 600 medlemmer. I mellomkrigstiden betydde imidlertid politikken med isolasjonisme, nedskjæring av militær-utgifter og økonomisk depresjon at antallet på midten av 1930-tallet hadde falt til færre enn 20 personer. Trusselen om krig mot slutten av 1930-tallet, brakte en utvidelse av CIP tilbake til nivåene fra første verdenskrig.

USAs inntreden i andre verdenskrig i desember 1941, brakte en enda større utvidelse og et nytt navn. CIC-enheter var også involvert i å sørge for sikkerhet for Manhattanprosjektet, inkludert tjeneste som kurerer av spaltbart materiale fra Los Alamos, New Mexico til Tinian. De opererte også i 1945 på FNs organisasjonskonferanse i San Francisco, som Alger Hiss ledet som generalsekretær. Mot slutten av andre verdenskrig lyktes CIC-agenter som en del av Operasjon Paperclip å frakte tyske vitenskapsmenn til Nord-Amerika, før sovjeterne fikk tak i disse forskerne. Denne handlingen var med på å bidra til suksessen til det amerikanske rakett-utviklingsprogrammet og Romkappløpet.

CIC fortsatte aktivt kontraetterretning under hele den kalde krigen, Koreakrigen og Vietnamkrigen. I den umiddelbare etterkrigstiden opererte CIC i de okkuperte landene, spesielt i Japan, Tyskland og Østerrike. De forsøkte blant annet å motarbeide svartebørs-handel, og lete etter (og arrestere) medlemmer etter det forrige regimet. Utbruddet av Korea-krigen i juni 1950 gjorde at CIC igjen ble involvert i en militær konflikt, og organisasjonen gjennomgikk en større utvidelse. Dette viste seg imidlertid å være CICs siste mulighet til så store ressurser og mannskap.