Constantin-François Volney

Constantin-François Chasseboeuf Boisgirais, Conte de Volney (født 3. februar 1757 i Craon i Maine-et-Loire i Frankrike, død 25. april 1820 i Paris) var en fransk filosof, historiker, orientalist og politiker.

Constantin-François Volney
Født3. feb. 1757[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Craon
Død25. apr. 1820[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (63 år)
Paris[6]
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende, politiker, historiker, filosof, De franske moralister, agronom, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Parlamentsmedlem i Frankrike
  • pair de France
  • medlem av Sénat conservateur
  • seat 24 of the Académie française (1803–1820) Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
GravlagtPère Lachaise
Grave of Volney
Medlem avAcadémie française (18031820) (erstatter: Claude-François Lizarde de Radonvilliers, erstattet av: Emmanuel de Pastoret)[7]
American Philosophical Society
UtmerkelserKommandør av Æreslegionen[8]
Signatur
Constantin-François Volneys signatur

Volneys grav på Père-Lachaise-kirkegården i Paris

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Constantin François Chassebœuf tilhørte en velberget familie, og studerte juridiske, medisinske og historiske studier i Paris.

Tidlig karriere rediger

Han opptrådte som forfatter med blant annet Mémoire sur la Chronologie d’Hérodote. Dette fikk Claude Adrien Helvétius til å knytte ham til kretsen rundt seg, og han ble oppmuntret i sitt virke av baron d'Holbach og andre antikristne og materialistiske tenkere. I perioden 1782-86 foretok han en ferd i Orienten i den hensikt å finne mulige vitenskapelige argumenter av kronologisk art for på denne måte å tilbakevise forskjellige bibelske tradisjoner.

Etter å ha lært seg arabisk i et klosterLibanon, levde han blant arabiske stammer, vandret gjennom Syria og Egypt samt delgav sine ytterst detaljerte iakttagelser i Voyage en Syrie et en Égypte (2 bind, 1787). I sitt skrift Considérations sur la guerre des turcs et de la Russie (1788) ivret han for at Frankrike burde bemektige seg Egypt.

Den franske revolusjon rediger

Som represtentant for tredjestanden ved 1789 års stenderforsamling og senere i den konstituerende nasjonalforsamlingen, tok Volney det første initiativet i spørsmålet om inndragning av kirkegodset. Volney slo seg i 1792 for en tid ned på Korsika og innførte der dyrkingen av sukkerrør og indigo.

Hans opposisjon mot skrekkveldets menn første til at han ble kastet i fengsel i 1793, men han unngikk giljotinen og ble sluppet etter Robespierres fall (juli 1794). Han var deretter i ett år lærer i historie ved den nyopprettede École normale, men emigrerte i 1795, misfornøyd med revolusjonens håpløse vending, til Nord-Amerika. Der ble han mistenkt for å være fransk spion. Velberget tilbake i Frankrike i 1798, ble han av Napoleon Bonaparte i 1799 utnevnt til senator og ble så opphøyd til grevestanden i 1808. I 1814 ble Volney utnevnt til pair av Frankrike.

Av Institut de France ble Volney medlem ved dets stiftelse i 1795. Han donerte en pris til å bli utdelt årlig av instituttet for et fremstående arbeide om østerlandske språk. I 1803 ble han innvalgt i Det franske akademi (stol 24).

Verk rediger

Volneys mest kjente arbeide var Les ruines, ou meditations sur les revolutions des empires (1791), hvori han satte kulturutviklingen i belysning av den materialistiske tidsfilosofiens, og blant annet ville avdekke at alle religioner var skapelser av frykt hos folket og beregning hos presteskapet. Her took Volney blant annet til orde for at Jesus Kristus ikke var en historisk person, men en mytisk skikkelse med egyptiske røtter.

Blant Volneys øvrige arbeider kan nevnes La loi naturelle, ou catéchisme du citoyen français (1793), et forsøk til en materialistisk sedelære, Tableau du clìmat et du sol des Etats-Unis d’Amérique (2 bind, 1803), Recherches nouvelles sur L’histoire ancienne (3 bind, 1814) og Simplification des langues orientales (1795) og L’alphabet européen appliqué aux langues asiatiques (1818).

Volneys Oeuvres complètes ble utgitt i åtte bind 1820 -26 (nytt opplag 1837), hans Oeuvres choisies i seks bind 1827 (nytt opplag 1846).

Bibliografi rediger

  • Voyage en Egypte et en Syrie (Paris, 1787)
  • Les ruines, meditations sur les revolutions des empires (Genève, 1791)
  • La loi naturelle (Paris, 1793)
  • Tableau du climat et du sol des Etats-Unis d'Amerique (Paris, 1803)

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Constantin-Francois de Chasseboeuf, count de Volney, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Constantin-Francois-de-Chasseboeuf-comte-de-Volney, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som DE LA GIRAUDAIS dit BOISGIRAIS de VOLNEY Constantin-François Chasseboeuf, CTHS person-ID 117662, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ GeneaStar, oppført som Volney, GeneaStar person-ID dechasseboeufc[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID constantin-francois-chasseboeuf-comte-de-volney, besøkt 8. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Léonore database, www2.culture.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger