Constantin-François Volney

Constantin-François Chasseboeuf Boisgirais, Conte de Volney (født 3. februar 1757 i Craon i Maine-et-Loire i Frankrike, død 25. april 1820 i Paris) var en fransk filosof, historiker, orientalist og politiker.

Constantin-François Volney
Volney, Constantin François Chassebœuf de La Giraudais, comte.jpg
Født3. februar 1757[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
CraonRediger på Wikidata
Død25. april 1820[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (63 år)
Paris[5]Rediger på Wikidata
Gravlagt Père LachaiseRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Oppdagelsesreisende, politiker, historiker, filosof, De franske moralister, agronomRediger på Wikidata
Embete Deputert, pair de France, medlem av Sénat conservateur, seat 24 of the Académie françaiseRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av Académie française (1803–), American Philosophical SocietyRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør av Æreslegionen[6]Rediger på Wikidata

Volneys grav på Père-Lachaise-kirkegården i Paris

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Constantin François Chassebœuf tilhørte en velberget familie, og studerte juridiske, medisinske og historiske studier i Paris.

Tidlig karriereRediger

Han opptrådte som forfatter med blant annet Mémoire sur la Chronologie d’Hérodote. Dette fikk Claude Adrien Helvétius til å knytte ham til kretsen rundt seg, og han ble oppmuntret i sitt virke av baron d'Holbach og andre antikristne og materialistiske tenkere. I perioden 1782-86 foretok han en ferd i Orienten i den hensikt å finne mulige vitenskapelige argumenter av kronologisk art for på denne måte å tilbakevise forskjellige bibelske tradisjoner.

Etter å ha lært seg arabisk i et klosterLibanon, levde han blant arabiske stammer, vandret gjennom Syria og Egypt samt delgav sine ytterst detaljerte iakttagelser i Voyage en Syrie et en Égypte (2 bind, 1787). I sitt skrift Considérations sur la guerre des turcs et de la Russie (1788) ivret han for at Frankrike burde bemektige seg Egypt.

Den franske revolusjonRediger

Som represtentant for tredjestanden ved 1789 års stenderforsamling og senere i den konstituerende nasjonalforsamlingen, tok Volney det første initiativet i spørsmålet om inndragning av kirkegodset. Volney slo seg i 1792 for en tid ned på Korsika og innførte der dyrkingen av sukkerrør og indigo.

Hans opposisjon mot skrekkveldets menn første til at han ble kastet i fengsel i 1793, men han unngikk giljotinen og ble sluppet etter Robespierres fall (juli 1794). Han var deretter i ett år lærer i historie ved den nyopprettede École normale, men emigrerte i 1795, misfornøyd med revolusjonens håpløse vending, til Nord-Amerika. Der ble han mistenkt for å være fransk spion. Velberget tilbake i Frankrike i 1798, ble han av Napoleon Bonaparte i 1799 utnevnt til senator og ble så opphøyd til grevestanden i 1808. I 1814 ble Volney utnevnt til pair av Frankrike.

Av Institut de France ble Volney medlem ved dets stiftelse i 1795. Han donerte en pris til å bli utdelt årlig av instituttet for et fremstående arbeide om østerlandske språk. I 1803 ble han innvalgt i Det franske akademi (stol 24).

VerkRediger

Volneys mest kjente arbeide var Les ruines, ou meditations sur les revolutions des empires (1791), hvori han satte kulturutviklingen i belysning av den materialistiske tidsfilosofiens, og blant annet ville avdekke at alle religioner var skapelser av frykt hos folket og beregning hos presteskapet. Her took Volney blant annet til orde for at Jesus Kristus ikke var en historisk person, men en mytisk skikkelse med egyptiske røtter.

Blant Volneys øvrige arbeider kan nevnes La loi naturelle, ou catéchisme du citoyen français (1793), et forsøk til en materialistisk sedelære, Tableau du clìmat et du sol des Etats-Unis d’Amérique (2 bind, 1803), Recherches nouvelles sur L’histoire ancienne (3 bind, 1814) og Simplification des langues orientales (1795) og L’alphabet européen appliqué aux langues asiatiques (1818).

Volneys Oeuvres complètes ble utgitt i åtte bind 1820 -26 (nytt opplag 1837), hans Oeuvres choisies i seks bind 1827 (nytt opplag 1846).

BibliografiRediger

  • Voyage en Egypte et en Syrie (Paris, 1787)
  • Les ruines, meditations sur les revolutions des empires (Genève, 1791)
  • La loi naturelle (Paris, 1793)
  • Tableau du climat et du sol des Etats-Unis d'Amerique (Paris, 1803)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Constantin-Francois de Chasseboeuf, count de Volney, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Constantin-Francois-de-Chasseboeuf-comte-de-Volney, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ a b GeneaStar, oppført som Volney, GeneaStar person ID dechasseboeufc
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  6. ^ Léonore database, www2.culture.gouv.fr

Eksterne lenkerRediger