Conrad Langaard (tennisspiller)

Conrad Langaard (født 6. august 1890, død 24. desember 1950) var en norsk tobakksfabrikant og tennisutøver som representerte Oslo Tennisklub og var med i tre olympiske leker.[3] En dyktig pistolskytter var han også.[4]

Conrad Langaard
Født6. aug. 1890[1][2]Rediger på Wikidata
OsloRediger på Wikidata
Død24. des. 1950[2]Rediger på Wikidata (60 år)
Beskjeftigelse Tennisspiller, forretningsdrivendeRediger på Wikidata
Ektefelle Andrea Margrethe LangaardRediger på Wikidata
FarRasmus Agerup Langaard
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

Han var sønn av fabrikkeier og generalkonsul Rasmus Agerup Langaard (1860–1908) og Laura Nannestad Holmboe (født 1869). Faren drev tobakksfabrikken som farfaren Conrad Langaard (1823–1897) hadde fått i gang. Da faren døde i 1908 var arvingen Conrad Langaard bare 18 år, så hans formelle overtagelse av tobakksbedriften måtte vente til han blev myndig i 1911.[5]

Etter norske fohold var fabrikken han overtok en stor bedrift. I 1913 arbeidet 630 funksjonærer og arbeidere i firmaet.[6] Han drev virksomheten i 42 år til sin død i 1950, da hans sønn, Rasmus Langaard (født 1925), overtok.[7]

Conrad Langaard giftet seg i 1924 med Andrea Margrethe Langaard.[8] Hun var Vidkun Quislings kusine, og hadde et tett forhold til NS-lederen, både familiært og politisk.[9] «Konken» - som hun ble kalt - var relativt ivrig NS, og Cappelen var blant de kapitalsterke som anonymt bidro til Quislings politiske framstøt i 1930-årene.[10] To av ekteparets sønner ble frontkjempere, én falt.[11][12]

NorgesmesterskapetRediger

  • (han hadde flere)

OL-deltakelserRediger

ReferanserRediger

  1. ^ www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=conrad;n=langaard;oc=1[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Conrad Langaard Arkivert 5. november 2012 hos Wayback Machine. sine olympiske resultat (detaljert).
  4. ^ Fabrikkeier Conrad Langaard død i VG den 27. desember 1950.
  5. ^ «Vår historie», conrad-langaard.no (Besøkt 16. september 2022)
  6. ^ St. Hallvard. Oslo: Oslo Byes Vel. 2003. s. 34. 
  7. ^ Terje Bratberg, Langaard i Store Norske Leksikon.
  8. ^ Hans Fredrik Dahl: Vidkun Quisling : En Fører blir til, Aschehoug 1991, side 48
  9. ^ Hans Fredrik Dahl: Vidkun Quisling : En Fører blir til, Aschehoug 1991, side 48
  10. ^ Hans Fredrik Dahl: Vidkun Quisling : En Fører blir til, Aschehoug 1991, side 402
  11. ^ Hans Fredrik Dahl: Vidkun Quisling : En Fører for fall, Aschehoug 1992, side 497
  12. ^ Hans Fredrik Dahl: Quislings nettverk, Aschehoug 2015, side 402

Eksterne lenkerRediger